Av C. H. Spurgeon

(Fra Det Gode Budskap nr. 9 – 1954)

Kjærligheten er den viktigste utrustningen for en sjelevinner. En må elske Kristus hvis en vil tjene ham som sjelevinner.

Vår Herre behandler dette mest livsviktige punktet. Spørsmålet lyder ikke: «Simon, Johannes’ sønn, kjenner du meg?» selv om dette ikke ville ha vært et fornuftstridig spørsmål etter som Peter hadde sagt: «Jeg kjenner ikke det menneske.» Han kunne også ha spurt: «Simon, Johannes’ sønn, kjenner du de dype mysterier i Gud?» Han kjente dem, for Herren hadde sagt til ham at han var velsignet fordi han kjente det som «kjøtt og blod ikke hadde åpenbart ham.»

Den store biskop over sjelene spurte ham ikke ut med omsyn til hans mentale utrustning, heller ikke angående hans åndelige kvalifikasjoner, men bare om dette ene: «Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg?» Hvis du gjør det, så «vokt mine får!»

Viser ikke dette oss at den viktigste utrustning en sjelevinner må ha, er kjærlighet til Kristus over alt. Bare et menneske som er utrustet slik, er skikket til å vokte Kristi hjord. Bare når en elsker Jesus, vil en fylle den plassen godt,  kjærligheten vil holde oss i Mesterens selskap, den vil holde oss under hans umiddelbare tilsyn og vil sikre oss hans hjelp. Kjærlighet til ham vil fostre en kjærlighet til alle hans får, og kjærlighet til dem vil gi oss makt over dem. Erfaringen viser at vi aldri vinner selv den ringeste makt over mennesker ved vrede ord, men vi oppnår nesten absolutt makt over dem ved utholdende kjærlighet, ja, sannelig – den eneste makt som det er ønskelig at vi kommer i besittelse av, må komme denne veg.

Jeg har hatt den store lykke å holde av mennesker som var i høy grad gjenstridige, inntil de også begynte å holde av meg. Og noen av de bitreste mennesker har jeg vunnet ved å la være å bli misfornøyd, men holde ut i troen på at også de kunne bli bedre. Ved praktisk kjærlighet har jeg vunnet mennesker slik for meg at jeg tror det ville bli et martyrium dersom man ville tvinge dem til å snakke vondt om meg. Dette har også vært en erfaring som de har vunnet som har prøvd kjærlighetens hellige makt.

Sjelevinner, lær den kunst å elske mennesker til Kristus! Vi blir dradd mot dem som elsker oss, og når de mest ufølsomme oppdager at «det er noen som holder av meg», så blir de dradd mot oss med det samme, og når så du er nærmere Frelseren enn de, så drar du dem i den rette retningen.

Man kan ikke ha tilsyn med Guds folk og virkelig dra omsorg for dem i alle deres synder, fristelser, prøvelser og vanskeligheter uten at man holder av dem. Man vil bli syk og trøtt av sjelevinnergjerningen med mindre det veller en levende kilde av kjærlighet fra ditt hjerte ut mot dem.

En mor blir ikke trøtt av å våke ved sengen til det syke barnet sitt, fordi hun holder av barnet, og kjærligheten holder henne oppe. Hun vil kunne holde ut mange timer lenger enn en betalt pleierske. Kjærligheten holder hennes øyelokk oppe. Slik er det også her, leiesvennen flykter, «for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjertet», men «den gode hyrde setter sitt liv til for fårene».

Dersom du virkelig holder av fårene, vil du være rede til å bruke hele livet til nytte for dem, ja,  til og med ofre det for deres skyld.

Derfor anser jeg kjærligheten for å være sjelevinnerens viktigste utrustning, og likevel er jeg sikker på at du heller ikke vil stå tilbake på andre områder, men helt igjennom være utrustet til ethvert godt arbeid. Glem ikke hva du har hørt om studier, men husk på samme tid at hjertet har større kraft i det sjelepleiende arbeid enn hodet.

I en sjelevinners gjerning vil en ydmyk, gudhengiven, dårlig utdannet mann med et stort, varmt hjerte være til større velsignelse enn den mann som er meget lærd, men eier et hjerte som en liten diamant av et isberg, som man ikke kan få øye på uten at man bruker et mikroskop, selv om man undersøkte ham temmelig nøye.