Av Daniel Nilsen

(Fra Det Gode Budskap nr. 35 – 1952)

1. Tes. 1, 10. 

Uttrykket vrede, møter vi ofte i skriften. Det brukes bestandig om Guds doms handlinger i framfarne tider, både over en nasjon og flere, såvel som over enkeltpersoner, og vi møter det ellers som Guds stilling til det onde i det hele. Men foruten disse forbindelser hvori det forekommer, vil vi finne det i en kommende betydning. Det vil vi nå se litt på.

Skriftstedet som er sitert fra 1. Tes. 1, 10  taler om den kommende vrede, og døperen Johannes bruker også det ord: Mat. 3, 7.
I Rom. 2, 5 tales om vredens dag. Se også Sef. 1, 15. Disse uttrykk synes å gi oss den oppfatning, at det her dreier seg om en bestemt periode, en tidsepoke i historien. Dette inntrykk forsterkes ved å ta med noen flere betegnelser på denne periode. Se Esek. 30, 3 – Joel 1, 15;  2, 1 – 2, 11.   Amos 5, 10. Sef. 1,14.  Her møter vi betegnelsen Herrens dag. I  Es.34, 8 møter vi uttrykket hevnens dag, likeså i kap. 61, 2 og 63, 4. Ved å sammenlikne begivenhetene som inntreffer er det vanskelig å komme til noe annen oppfatning, enn at det er den samme periode det gjelder i alle tilfeller. Rom. 5, 2  taler at det som skjer i denne tid er domsakten som åpenbares.

I Åpb. 6, 12-17  får vi et klart utsyn over dette, men da dette lille oppsett ikke har til hensikt, eller gjør krav på å være noen fyldig framstilling om emnet, tar jeg ikke mere med, da dette nærmest er ment som en orientering om hvordan vi finner bruken av disse ord i skriften.

Nå skal vi se hvem denne spesielle periode gjelder. D. v. s. hvem disse domsakter går utover. I  2.Tes. 1, 3-10 finner vi at det er dem som ikke kjenner Gud, og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Es. 2, 12 og flg. viser det samme. I Jud. v. 4 og 15 møter vi det på ny. I Åpb. 14, 7 sies at hans domstime er kommet. I  16, 5-7 sies at hans dommer er rettferdige og sanne. Når vi gransker disse ord i sammenheng, kan vi vanskelig komme til noen annen slutning enn (at) dette utelukkende angår de ugudelige, da dommen over Guds hus (menigheten) foregår nå,1.Pet. 4, 17 og har en helt annen karakter.

Jeg henviser også til Åpb. 11, 18; 14, 10; 15, 1-7; 16, 1.  Ef. 5, 6. Når vi således ser at denne periode bare angår ugudelige. Hva så med de frelste? Det er umulig å komme til noen annen slutning angående dem enn at de er bortrykket. Hva viser ellers 1. Tes. 1, 10 enn at de frelste frelses fra den kommende vrede. Denne frelse er just bortrykkelsen (Merk)  De frelses fra,  ikke utav hvilket ville si det samme som, at de hadde vært inne i denne periode. Slår vi opp Rom. 5, 9 møter vi ordet og tanken forsterket med et: Meget mere! 1. Tes. 5, 9 forteller at Gud bestemte oss ikke til vrede. Men mon vi ikke i Enoks bortrykkelse før syndfloden har et vitnesbyrd om dette?  Det synes iallfall ulikt Gud å la sin dom over de ugudelige også gå utover de hellige. Så de i framtiden skal lide sammen med dem som av Gud dømmes ved veldige straffedomme for sin synd.

Nei, Gud være takk. Han tar sin due bort, førenn hans vrede går fram. Den rettferdige rykkes bort før ulykken kommer. Es. 57, 1.

Trøst da hverandre med disse ord. 1. Tes. 4, 17.