Av Daniel Nilsen

(Fra Det Gode Budskap nr. 16 – 1938)

Overskriften forbauser muligens, men det hender stundom også nu, som det hendte i Jeremias 18. At Gud vilde la profeten høre Sitt ord ved å la ham se på pottemakeren.

Just så gikk det mig en dag jeg gikk forbi noen bygg, som var under opførelse. Når jeg så alle disse stillaser og forskallingsmaterialer, så reflekterte jeg over deres betydning for bygget. Og kom selvfølgelig til det resultat, at de var nødvendige mens bygget var under opførelse, men ikke siden,  når bygget er ferdig rives de ned fordi de er overflødige. Så står huset der uten noe av alt dette kram, det behøves ingen forskalling, stillaser eller støtter, det er sammenføiet efter byggekomiteens kunst og krav, og holder sammen, uten ytre synbare ting. Og det finnes der i dets sammensetning ting, som binder de forskjellige deler uløselig til hinannen til en enhet som kalles: ett hus, ett bygg.  –  –

Så kom anvendelsen! Gud taler i Efes. 2 om et bygg som Han holder på å opføre, men hvor meget anderledes Gud bygger enn mennesket. Han bruker ingen stillaser, ingen forskalling. Han binder sammen ved hvad Jesus har gjort.  Efes. 2, 10 flg., bygger op på apostlenes og profetenes grunnvoll uten menneskelig cement eller jernbetong. Han bruker intet jordbek som de som bygget Babelstårn brukte. 1. Mb. 11, 3.  Heller ikke teglsten, et produkt som av den menneskelige opfinnelse og tanke.  Nei. Han bygger av levende stener. 1. Pet. 2, 4-5, og binder sammen med kjærligheten som er fullkommenhetens sambånd, Kolos. 3, 14,  uten menneskelige troesartikler, uten overenskomster og paragraffer, og sålenge Han får lov å arbeide uhindret blir det hele guddommeligt.

Således var det fra begynnelsen av menighetens periode. Men fienden som ikke liker dette Guds herlige byggverk, fant snart ut midler å stanse dets herlige fremgang. Når det så hadde lykkes ham å få komme med hindringer, blev kjærligheten kold, så var det bindingsmateriellet satt ut av kraft og virksomhet. Men fienden stod ikke rådløs. Av mangel på åndelig organisme, kom han med kjødelig organisasjon, hvilket smakte bedre for kjødet. Nu kom da stillaser og forskalling i begynnelsen i en meget uskyldig form. Men da den indre sammenbindingskraften stadig avtok blev det nødvendig for å holde det hele sammen, å utvide det som så så uskyldig ut fra begynnelsen. På denne måte fikk man da en prektig organisasjon tømret op av disse forskalinger og stillaser. For det kjødelige sinn og øie tok det sig brilliant ut. Men de åndelige som visste at det var mangel på indre sambånd som fremkalte disse ting ropte til Gud, og blev bønnhørt ved vekkelse som førte dem ut av alt dette, og inn på Åndens vei. Så fikk Gud igjen komme til å bygge.

En tid gikk det da herlig igjen. Men fienden kom dog også inn her med akkurat samme resultat som først, når det indre livet ebbet ut, kom disse organisasjonsmaterialer frem og blev tatt i bruk. Så hadde man gjentagelsen av det som skjedde først, og som gjentar sig i hele kirkens, eller rettere menighetens historie like til den dag idag. Men alle som på en eller annen måte begynner med stillaser, forskallinger for som det lyder: å ha orden og holde sammen,  forsikrer og mener, det vil ikke gå oss som hine. Vi har større lys og mere kraft o.s,v.
Men historien gir dog et ugjendrivelig vidnesbyrd om saken, som enhver burde legge sig på hjertet. Og ingen mener vel at han har større lys og kraft enn den apostoliske menighet. Men hvorledes kan de da mene at det ikke skal gå som det gikk den?

Våkn op for alvor og synd ikke mere. 1. Kor. 15, 34.

Sakarias måtte vekkes for å se lysestaken av gull. Sak. 4.  Det som vi jo vet er et billede på menigheten ifølge Johs. Åpb. 1.

Og mange trenger det samme idag. De ser ikke Guds sanne menighet.

Men de ser vår forsamling, vår menighet som man så ofte hører, og dermed mener de, den er en eller annen menneskelig organisasjon, som ett eller annet menneske har skrevet sitt navn inn i historien ved å få istand.

Guds folk!  Guds blodkjøpte menighet!  Bort med alle disse stillaser, de er en fallitterklæring. Gud bygger uten slikt, og Han bygger så det står helt inn i evigheten.

Se dette var Guds røst til mig utenfor bygget de holdt på med. Hør det og merk dig det. Job 5, 27.

Jeg gjorde som vismannen: Jeg så og gav akt. Ordspr. 24, 32.

Hilsen fra en levende sten i Guds bygning, en Guds bolig i Ånden. Efes. 2, 22.

Daniel Nilsen.

F. t. Oslo, 5/2-38.