Av Daniel Nilsen

(Fra Det Gode Budskap nr. 11 – 1939)

Johs. 3, 16.

Sin Søn den enbårne, Således taler Ånden, Ordet, om Ham som var hos Gud, som var Gud. Johs. 1, 1-2.

Vi vet hvad det menes med dette. Efter vårt sprogbruk vil det si: «Eneste sønn». Gud hadde altså ingen flere som har dette navn, eller hadde denne stilling. Men Gud hadde dog allerede fremstillet mange ypperlige fine personligheter. Tenk på Enok, Josef, Daniel og hans tre venner, profeten og andre. Det kan ikke eftervises, at de hadde synd i sitt liv. De var enestående blandt sitt folk, på sin samtid.

Men Jesus alene er den enbårne, og det at Han var Faderens eneste. Han var den enbårne fremfor engler, serafer, keruber og åndevesener. De var kun skapt av Gud. Men om Ham heter det: «Fra evighet er Jeg blitt født, fra først av før verden var». Ordspr. 8, 23-25. Som den enbårne. Men også med hensyn til Guds plan var Han den enbårne. Alle ting var skapt ved Ham, og til Ham. Kolos. 1, 16.  Det evige Ord, det skapende Ord. Han var den enbårne med hensyn til Guds skaperverk, i det hele univers. Han var den enbårne i henseende til Guds gjenløsningsplan mot menneskeheten. Idet at hele denne plan dreiet sig omkring Ham. Han var den enbårne i henseende til denne plans utførelse. Ingen bestemmelse forelå at noen skulde hjelpe ham.

Han var den enbårne da Han kom som menneske. Ifølge Hebr. 10, 5.  Salm. 40, 7-9, ser det ut som Hans legeme var noe særlig fremfor alle andres. Du laget et legeme for mig. Så heter det ikke om noen annen som er født inn i verden. Hans legeme var vel som andres i sin ytre form og utseende. Men Gud var helt uten synd, Hebr. 4, 15.

Nei, Han var den enbårne. Syndig kjøds lignelse, (merk ordformen) Rom. 8, 3. Men uten syndig kjød. Underbare hemmelighet.

Ja, sier noen: Han tok vår synd op i sitt kjød, sitt legeme og kjempet mot syndige lyster, fristelser, men gav aldri efter, falt aldri. Jeg svarer kun ved å henvise til at dette er ikke den enbårne. Det er en annen Jesus, ett annet evangelium, en annen ånd. For jeg har tidligere henvist til hellige menn som ganske visst kjempet mot synd og fristelser som de hadde i sitt kjød, men som aldri falt. Hvor er så forskjellen mellem dem og Ham. Hvis også Han hadde syndige tilbøieligheter? Da faller ordet om Ham som den enbårne bort.

Hans stilling på korset som vårt syndoffer da Han tok våre synder på Sitt legeme, er for dyp og uutgrunnelig å famle sig frem med menneskelige ord og forklaringer. Han blev gjort til synd, 2. Kor. 5, 21. Dette er skriftens egne ord, og vi gjør vel i å la det stå som det står. Bibelen sier ikke: Han tok vår syndige natur, hverken i Sig, eller på Sig. Det er menneskelige tankebygninger, eller endog det som verre er: Satans bedrag. Under alle omstendigheter er det et tillegg til det Ordet sier, og de som gjør slike tillegg bør huske Åbenb. 22, 18. Ordspr. 30, 6 og br.(be?) Guds Sønn at med Sitt blod rense dem fra denne synd. Det synes å være en nektelse av at Guds Sønn er kommet i kjød, 1. Johs. 4, 2.  For å si at Jesus er kommet i syndig kjød, når bibelen sier noe annnet, er en nektelse av det guddommelige vidnesbyrd, og det er en alvorlig ting. Ja, så alvorlig, at man gjør Gud til en løgner, 1. Johs. 5, 10.

Ordet blev kjød, Johs. evang.. 1, 14, og da er det forferdelig å si at dette Ord som blev kjød, hadde synd i sig. Og det er mer enn beklagelig at der finnes sjeler som skulde vite bedre, som lar sig by en fortolkning av Ordet som gjør Kristus til noe annet, enn det som bibelen selv sier.

Men det er vel opfyllelsen av 1. Tim. 4, 1. Falle fra troen. Intet under at Judas i sitt brev ser sig nødt til å be de hellige stride for den tro som er overgitt de hellige, Juda 13.

Og da jeg så Ham falt jeg ned for Ham, Åbenb. 1.17

Eders i Jesu tro bevarede bror

Daniel Nilsen.