Av M. K. Kleppe
«Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra. For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? — Den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje. (Hebr. 2.1—4)
1. Guds frelse er stor, fordi den omfatter alle, den tilbydes hvert eneste menneske. «Gud vil, at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.» «Kristus gav sig selv til en løsepenge for alle.» Den Herre Jesus sa: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!» Der er ikke et menneske, som er født på jorden, og som vil vende seg til Gud, for hvem der ikke er frelse. Gud har lukket døren opp på vid gap, og han sier: «Den, som vil, han ta livsens vann uforskyldt.
Var det ikke slik, hadde ikke et eneste menneske vært frelst. For hadde den sannhet ikke vært klar for oss, at Guds frelse var for meg, den enkelte, hadde inget våget å tro, at der var frelse for oss. Gud være lovet for det ord i skriften: «Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det fortapte.» Og hvem er det? «Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei.» Så alle mennesker er av naturen fortapt, og disse fortapte kom den Herre Jesus for å søke og frelse.
2. Guds frelse er stor i sine virkninger. Vi frelses fra skyld og dom, fra en urolig, besmittet og domfelt samvittighet. Vi frelses i vårt innerste vesen ved Kristi dyrebare blod, så vi får frimodighet innfor Gud, og det har ikke lite å si. Der er meget av det, som mennesker kaller frimodighet, som ikke er frimodighet, men rett og slett frekkhet, hvor en med store ord nærmer seg det guddommelige, men et frelst menneske har sitt grunnlag i Guds store frelse, som ble fullbrakt på Golgata kors ved Jesu dyrebare blod, og at jeg som en stakkars synder får lov til å komme nær til Gud og motta en kvittering for hele skyldbrevet!
Ja, i sannhet er Guds frelse stor i sine virkninger. Den frelser deg fra syndens trelldom, som du har vært slave av, borttar lysten til synden, frelser fra selve begjæret, du får et nytt hjerte, en ny Ånd, kommer inn i en helt ny retning. I sannhet, Guds frelse er stor i sine virkninger. Guds Sønn ble åpenbaret for å gjøre en ende på djevelens gjerninger.
Vi frelses fra lov-trælldom. Hva jeg skulle, men ikke kunne, det gjorde han: Han oppfylte loven. Det er tungt å kjempe og stride under loven, stride for å bli fri og ikke kunne, og stride for å være god, men ikke kunne være det. «Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den, som tror.» Så er du en skyldbetynget synder, så se hen til Kristus, som gav seg selv for deg på Golgata kors, han er lovens ende til rettferdighet for deg, om du vil tro ham. Golgata kors vitner om et oppfylt krav, det du ikke kunne, det gjorde han.
Vi frelses fra menneske-trælldom. «I er dyrt kjøpte, bli ikke menneskers træle!» Der er mennesker, som hele livet later seg hindre i deres personlige frelse av andre mennesker. Men kjære venn! De kan ikke følge deg lengre enn til døden, så må de forlate deg, og du dem, men går du inn i Guds store frelse, blir du frelst også fra menneske-trældom. På dette punkt behøver Guds barn også frelse, så vi ikke stopper opp for mennesker og av frykt for dem ikke utleverer oss helt til Herren, så han kan få lov til å lede oss, som han vil. Det kan godt være, at om Guds Ånd kaster lys inn i din sjel, du da vil se, at menneskehensyn har hindret deg inntil i dag og er årsak til den stagnasjon, der er i ditt åndelige liv. Men Gud være lovet, at der også er frelse fra menneske-trældom, for «dersom Sønnen får frigjort eder, er I virkelig fri.» En virkelig frihet, en rettslig frihet, kom Guds Sønn for å bringe. Gud være lovet, at vi ikke er kommet ut av fengslet for igjen å skulle fanges, men vi er rettslig fri, vi har sort på hvitt for, at vi er på rettferdig grunn, og vi behøver ikke å frykte for å fanges av fiendens makt igjen, for Jesus skulle fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. Altså også uten frykt for, at vi igjen skulle fanges av fiendens hånd.
Vi frelses fra trældom av vårt eget selvliv og egenvilje, for når alt kommer til alt, bærer vi den største fiende i vårt eget selvliv, men også for dette er der hjelp i Guds store frelse: «Jeg er korsfestet med Kristus!» «De, som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» «Vårt gamle menneske blev korsfestet med ham», vårt selvliv er naglet fast til korset med den Herre Jesus Kristus, og ved erkjennelsen av ham og av vår forening med ham på Golgata kors løses vi fra vårt selvliv, fra vår egenvilje. Du ser slutningen på ditt eget selvliv på Golgata kors like så sikkert, som du ser avslutningen på din store syndeskyld og fordømmelsen, som hvilte over deg. Dermed har jeg ikke sagt, at dette oppleves på en gang, men hvem kan sette grenser for, hva Guds Ånd kan åpenbare en søkende sjel? Noen kommer hurtigere inn i Guds frelse enn andre.
Ja, i sannhet er Guds frelse stor, for den omfatter alt i vårt liv — også vårt legeme. «I håpet er vi frelste». Vi forventer den herlige dag, da vi skal oppleve vårt legemes fulle forløsning. Men også her i tiden kan vi oppleve et forskudd på oppstandelseskraften i vårt legeme: «Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver. (Same 107:20). Og Salme 103:3—4: «Han, …. som læger alle dine sykdomme, han som forløser ditt liv fra graven…». Det har Herren gjort tusener av ganger gjennom de århundreder som er gått, og han er den samme i dag.
3. Guds frelse er stor, fordi den er uforskyldt. Det er alminnelig skikk her i verden, at det, som er stort og verdifullt, må en betale dyrt, men Guds frelse er uforskyldt, den, der vil, kan ta av livets vann uforskyld!
4. Guds frelse er stor, for den er evig og fullkommen. Hebr. 5:9 — «Og da han var fullendt, blev han opphav til evig frelse for alle dem, som lyder ham». Hebr. 7:25 — «Hvorfor han og kan fullkomment frelse dem, som kommer til Gud ved Ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem». Somme tider møter en mennesker, særlig unge, som sier: Det kan ikke nytte for meg, jeg kan ikke holde det. Disse mennesker forstår saken slik at det å bli frelst er å ta en hel del gode beslutninger, og så virker Gud, at en blir bedre efterhånden, og derfor innser de snart, at det kan de ikke holde. Nei, det kan jeg heller ikke. Men når du mottarevangeliet så får du liv fra Gud, så det blir naturlig for deg å leve et nytt liv, ingen kan leve, før han har fått livet. Du kan ikke fortjene det evige liv, du kan motta det som en gave. «Kristus er årsak til evig frelse for alle dem, som lyder ham.» Han kan fullkomment frelse dem, som kommer til Gud ved ham. Han kan frelse dem hele veien fremover, inntil de når målet, for han er vår frelses Høvding.
Tenk, hvor stort, at ha fått Jesus til Frelser! Der er en sådan løftende makt i dette for meg, at jeg har en levende Frelser, som er i stand til å frelse meg helt igjennom, som ber for meg, og hvis liv og nærværelse ved Guds høyre hånd garanterer meg fullkommen frelse.
Frelse er ikke et lotteri. Gud eksperimenterer ikke med oss, så han f. eks. skulle tenke om et menneske: Nu skal jeg forsøke med ham eller henne, nu skal jeg prøve å frelse dem og se, om jeg kan få noe ut av dem, og kan det ikke lykkes for meg, så kasserer jeg dem og tar noen andre. — Om Herren eksperimenterte på den måten, fikk han ikke en frelst hjem, ikke en, for de ville alle skuffe ham, men Gud vet, hva han gjør, før han tar imot en synder og frelser en sådan, og hans hensikt er å føre oss helt frelst igjennom. Ære være hans navn!
Jeg løfter mitt hode med frimodighet: Du har begynt, Gud! Og Du skal føre igjennom. Jeg er frelst i Dig med en evig frelse og skal ikke bli til skamme i all evighet! Velsignet være Herrens navn!
5. Ja, i sannhet er Guds frelse stor, for Gud og lammet har utført denne frelse. Den store hvitkledde skare med palmegrener i hendene ropte med høy røst: «Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet!» (Åpb. 7:10). De ropte med høy røst! Ja, det kan en gjerne rope ut med høy røst, den veldige frelse, som frelser oss helt igjennom, og som tilhører vår Gud og Lammet. Vil du springe opp i redningsbåten? Den bærer, og der er plass. Pris skje Gud! Og den skal føre deg gjennom — like til målet. «Herrens navn er et fast tårn, til det løper den rettferdige og blir bjerget.» (Ordspr. 18:10). Løp også du derhen, og du skal bli bjerget.
6. Og så er Guds frelse stor, fordi den har kostet så uendelig meget. Jeg sa før, at den kostet ingenting. Nei, ikke for deg, dvs. du mottar den uforskyldt, ikke en penning kan du betale, men du vil nok senere under vandringen erfare, at det kan koste å følge Herren, men da skal du også erfare, at hans fryd og glede mer enn oppveier alt, men Guds frelse får du for fritt og for intet. Men, å, hva det kostet Gud og Lammet å bringe denne frelse istand. Hvor jeg ønsker, at jeg kunne skue dypere inn i Guds kjærlighets dyp og måle mer av den smerte, som var i Guds hjerte, den kjærlighetens smerte drev ham til å gi sin egen enbårne sønn til korsets død for oss, og til og med skriften sier, at det behagede Gud å knuse ham. Det (?) verdensstormene for sterke, der er ikke et helt ja til Herren, og en driver «til sjøs». Mange har vært nær frelses-havnen, men kom aldri inn, og i dag er de lengre borte enn noensinne før.
Vend tilbake! Der er ennå mulighet for deg til å bli frelst om du selv vil.
Og der ligger en annen tanke her: Disse hebreere der skrives til, hadde sagt ja til Jesus, men forfølgelsen og motstanden var så stor, at de sto i fare for å la seg rive løs derav. Og der står i Peters brev, at det er bedre aldri å ha kjent frelsens vei enn å ha kjent den og så være veket bort igjen. Er du flydd bort fra verdens urenhet og har lært Jesus a kjenne så fly fremdeles, fly ungdomslyster, fly disse ting, du vet selv hva det er, fly det onde under alle skikkelser! 2. Pet. 1,4: «Og derved er gitt oss de største og dyreste løfter, for at I ved disse skulle få del i guddommelig natur, idet l flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten». — Ja, må Herren bevare oss på flukt fremdeles!
Og er du gått bort fra Herren, så vend tilbake igjen! Herren sa til den gamle pakts folk, og han er ikke mindre barmhjertig i dag: «Vend tilbake I frafalne barn. Jeg vil læge deres frafall.» Og svar så du det samme, som der står om Israel: «Se vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud!» (Jerm. 3,22).
Jeg tør bekjenne her innfor Guds åsyn, at Guds store frelse tilfredsstiller det innerste i mitt vesen. En har ikke lyst mer til del gamle liv og syndens vesen. Det er som den mørke natt mot den strålende dag, der er ingen sammenligning mellom de to ting. Sådan er Guds frelse i Jesus Kristus. «Den som tror på meg», sier Jesus, «skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Så lengre inn i Guds store frelse! Det skal være vårt mål i de kommende dager. Dypere inn til større opplevelser av denne frelse og dens forløsende kraft! Så skal vi mer kunne være til hjelp for andre og Guds frelse skal åpenbares mer i vårt liv. Amen!
Fra «Det Gode Budskap».
Tale holdt i Danmark i mai måned 1931