Av M. K. Kleppe

Predikant M. K. KLEPPE var en av landets mest særpregede bibel forkynnere. Hans fine kristensinn, sammen med en gjennomført, saklig og sunn forkynnelse, gjorde at savnet etter ham var stort da han for noen år siden gikk hjem til Gud. Artikkelen her er oversendt bladet av misj. Jens Glittenberg og er klippet fra et gammelt nr. av Det Gode Budskap.

«Men la eder fylle med Ånden». (Dansk overs.) — Denne tilskyndelse og oppmuntring er sakt til «de troende i Kristus», kap. 1, 1 (gml. overs.) De «i Kristus beseglede med forjættelsens Ånd», Ef. 1, 13—14.

I parentes sakt — gjør apostelen ingen skille mellom å være «beseglet» av Ånden og være «døpt» av Ånden — eller å «ha» Ånden. —

Det finnes ikke spor — hverken i Ap. gj. eller i brevene om noen forskjell i denne henseende. —  Men man kan «ha» Ånden — uten å være fyldt av Ånden. Den åndsfylte troende er tatt i besiddelse av den Hellige Ånd, som da fyller ham med erkjennelse av «den levende, oppstandne, herliggjorte og nærværende Kristus». «Han skal herliggjøre Meg. Han skal ta av Mitt og kunngjøre eder». —  «På den dag (da Ånden kom) skal I kjenne, at Jeg er i Min Fader, I  i Meg — og Jeg i eder», Johs. 16, 14, 20.
— Der hvor ikke denne åpenbarelse av Kristus følger med «åndsdåpen» eller «åndsbeseglingen» — der er det heller ikke noen «ekte» åndsdåp, men snarere «det sjelelige livs virksomhet» — eller fiendens etterlignelse! —  —

Er man fyldt — tatt i besiddelse av Ånden — da er man tatt i besiddelse av den levende Kristus. «Den Ånd, som Han lot bo i oss — elsker oss inntil skinsyke. Men desto større er den nåde han gir»  Jak. 4, 5.  (Amerik. overse.) Den Hellige Ånd har tatt bolig i oss for å herliggjøre Kristus for oss, i oss og gjennom oss.

«La eder fylle med Ånden». Det er Guds vilje med alle Hans barn — nå som fordum.

Vi kan ikke seire — bære frukt — representere Kristus — være Hans ære og pryd — Hans brev og vellukt — uten å være fylt av Ånden! — Det er derfor ikke et behov i et Guds barns liv, som er større enn dette: «La eder fylle med Ånden».

—  —  Og det er mulig for alle å bli fylt med Ånden. Ellers ville jo formaningen være meningsløs. Og legg merke til, at med åndsfylden her — ikke bare menes en enkelt opplevelse — men en stadig tilstand!

«Drikk dypt av Guds Ånd». (Weymouths overs.) «Vi har alle fått én Ånd å drikke», 1. Kor. 12, 13.

Likesom drankeren lar seg fylle med vin — skal vi la oss fylle med Ånden. Fortsette å drikke av dette veldige dyp — som vi er ført inn i — uti Kristus Jesus: «I er fylte i Ham», Ps. 78, 15; Kol. 2, 9—10. «Av bekken drikker Han på veien — derfor løfter Han høyt sitt hode» — er det profetiske ordet om Kristus. Det passer også på Hans lemmer. «Fylt av Ham som fyller alt i alle!» Efes. 1, 23.

«De mettes overflødig av ditt huses fedme — og av dine gleders strøm — gir du dem å drikke». Ps. 36, 9. «En strøms bekker gleder Guds stad», Ps. 46, 5—6.

—  Lovet være Gud — at det er mulig for alle Guds barn å leve et liv i Åndens fylde og kraft ! !

—  Men hvordan? — —  Akk! hvor meget åndelig (sjelelig?) «kvaksalveri» på dette punkt!

Derfor så mange utilfredsstillede hjerter — midt under den høye bekjennelse om Åndens dåp og fylde! — Innse ditt — Guds barn — ditt grenseløse behov for Åndens fylde? —  Har du spilt fallit på din egen kraft og på alle dine egne — sjelelige anstrengelser? — Har du? — Da ta skritt i tro og takk Herren Jesus for Åndens fylde, som du så lenge har begjært av Ham!

«Gjør i denne dal grøft ved grøft. — Ti I skal ikke se vind og ikke se regn — og dog skal dalen fylles med vann». 2. Kong. 3, 16—17. «Den som ofrer takksigelse ærer meg og bereder en vei — så jeg kan vise ham Guds frelse». Ps. 50, 23. (Eng. overs.) Lukk din munn vidt opp, så jeg kan fylle den». (Ps. 81, 11). — Hvorfor vil du leve i ørkenens tørrhet, når du istedet — kan få leve i fylden av Jesu liv og kraft?

«Langvarig forventning gjør hjertet sykt. Men oppfyldt begjæring er et livsens tre», Ordspr. 13, 12. «Alt hva I ber om og begjærer, tro bare, at I har fått det, så skal det vederfares», Mark. 11, 24. Den som tror — takker og priser Herren — får opplevelsen — i tillit til Hans usvikelige  ord,  og erfaringen kommer like sikkert som den solklare dag — etter natten den gryende morgen. Ære være Gud!

«Begjær — hvad jeg skal gjøre for deg», var Elias’ ord til Elisa — før hans hjemfart. Og Elias svar var dette: «La da en dobbelt del av din ånd tilfalle meg». — «En svær ting har du bedt om. «Ser du meg — idet jeg blir tatt bort fra deg, så skje deg således! Hvis ikke, vil det ikke skje.» Å, hvor Elisa brukte sine øyne — etter den stund! — Men de var bare opptatt med den ene person: Elias. Og han så det! (At Elias for opp) — og kraften uteble ikke. 2. Kg. 2, 9—15.

Men før Han kunne bruke Elias nedfalne kappe — måtte han rive sine egne klær isønder. — Så var det ikke den gamle Elisa lenger — men en ny — i sin himmelfarne Herres Ånd og kraft. Jordan delte seg for ham, som før for hans Herre. Og profeternes barn sa: «Elias ånd hviler over Elisa!» — — —

— Skal vi selv gå rundt og «skryte» av vår åndsfylde? Gjorde apostlene det? — Nei! Ånden ble gitt til å forherlige Kristus — og Han ble også forherliget i deres liv. Og den samme Ånd vil også i dag forherlige Ham i våre liv, idet Han lærer oss å bli i Jesus, og den Herre Jesus blir i oss! — 1. Johs. 2, 27; Johs. 15, 4.  — Det er på høy tid, at vi kommer inn til «kjernen» i dette spørsmål om Åndens fylde. — Gud frelse oss fra all denne «sjelelige overfladiskhet» — som ingen realiteter fører med seg i livets praktiske prøver!

Men du hungrende, lengtende Guds barn — vær opptatt med Jesus. Betrakt Ham — pris Ham — og ditt innerste vesen vil fylles med den Hellige Ånd! — Husk at den Herre Jesus døde for deg — for at denne fylde skal være din (Gal. 3, 13—14).

Vandre i lyset — og lev under det rensende blod — og du kan ikke unngå å bli fylt! Fylt så det — av ditt innerste vesen skal strømme levende vann! — Johs. 7, 37—39.

Alt utilbørlig vil forsvinne av ditt liv; for «takksigelsen» har fortrengt det! Halleluja!  Efes: 5, 3—4.

— — —

Hva blir så følgen av dette åndsfylte liv? «Et syngende hjerte», v. 19. — «Et takknemlig hjerte», v. 20. (1. Tess. 5, 16 oppfylles). — «Et ydmykt hjerte». v. 21. Og: den åndsfylte sjel løftes opp i høyde med de apostoliske formaninger. Merk fra v. 22, kapitlet ut — samt 6, 1—18. «De himmelske kilder strømmer ut i de daglige livs forhold»: i hjemmet, på arbeidsplassen —  i menigheten. Den fulle rustning blir ikledt — og livet blir en vandring i Ånden — hvor kjødets begjæring (selvets attrå) er naglet til korset. Gal. 5, 13—26.  — Der blir hvile; for: «Herrens Ånd førte folket til hvile». Es. 63, 14.

Og «fylden av Ånden» ser man oppad — hvor man ser Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn — selv midt under hån og stenregn! Ap. gj. 7, 55-57.

La oss så ikke betrakte tilskyndelsen til å la oss fylde med Ånden — som et mål — som er så langt borte — men som noe der er innenfor vår rekkevidde allerede nå — i dag. — La oss ta Herren på Hans ord — og «den elendige og fattige» skal få erfare, at Herren svarer — og gjør langt mer enn vi ber og begjærer.

«Jeg vil la floder velle fram på bare høyder — og kilder midt i daler. Jeg vil gjøre en ørken til en vannsjø og et tørt land til vannkilder. — Jeg vil! Jeg vil — for at de skal se, at Herrens hånd har gjort dette — —!» Se! Es. 41, 17—20; Efes. 3, 20. —  O, la oss hvile i Hans løfte og prise Ham — Ham — for Hans grenseløse trofasthet og kjærlighet. —  Og vi vil —  ved Åndens salvelse istandsettes til kongelig prestetjeneste for Gud og Lammet!

Ham være æren i all evighet!
 Åpenb. 1, 5—6; 1. Pet. 2, 5; v. 9.

Med hilsen til alle Guds hellige.
M. K. Kleppe.

Fra «Det Gode Budskap».