Av M. K. Kleppe
Tekst: Ap.gj. 9, 31:
«Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.»
Der fulgte forfølgelse med den første menighets vekkelse. Den vil også følge med den siste tids vekkelse. Vekkelsen som er begynt nå vil sikkert være den siste før menighetens opprykking.
Det er forskjellige ting som preger enhver sann vekkelse. Vi vil i aften feste oss ved noen av dem:
1. BØNN.
Før pinsedagen holdt de ved i samdrektig bønn. Bønn er vårt sterkeste våpen mot fienden.
Det var ikke bønnene som gjorde at pinsen kom. Den var bestemt i Guds evige råd. Den samdrektige bønn var en følge av et dypt begjær. Alle kjente at de behøvde en åpenbarelse fra Herren for å kunne bære fram budskapet de hadde mottatt.
Vi begynner i bønn – og fortsetter i bønn. – «De holdt trolig fast ved apostlenes lære, ved brødsbrytelsen og bønnene». Dersom de ikke hadde fortsatt i bønn, hadde ikke vekkelsen fortsatt. Bønnen er et våpen mot fienden.
Kan et Guds verk skje uten bønn så la oss slutte å be. MEN INTET GUDS VERK KAN SKJE UTEN BØNNENS TJENESTE.
Det var ved bønnens time Johannes og Peter gikk opp til templet – og det var da det skjedde et mirakel ved deres hender.
2. Bibelen.
Det andre som særpreger en bibelsk vekkelse er at man får lyst til å lese bibelen.
Peters tale på pinsedagen var en tale ut fra profeten Joel. — Ånden kjører best i sin egen vogn — skriften. En apostolisk åndsvekkelse er en bibelvekkelse, ved Åndens åpenbarelse.
Jeg kan godt predike uten å frambære et budskap. En røst som roper i ørkenen er Herrens røst.
3. Syndserkjennelse.
Det neste jeg vil peke på som særpreger en bibelsk åndsvekkelse er syndserkjennelse og syndsbekjennelse.
Verden gjør så godt den kan for å utviske skille mellom Guds menighet og verden. Når Helligånden kommer til, er det ikke vanskelig å forstå at en er en synder. Apostelen sier at han forfalsker ikke Guds ord og bruker ikke list — — —. Den bibelske åndsvekkelse er en samvittighetsvekkelse. På pinsedagen hørte man ropet: «I menn, hva skal vi gjøre?» De fikk også svar.
Det er velsignet å møte mennesker som er i nød. Det er selsomt i denne tid. Bedrøvelse etter Gud fører til frelse.
Jeg lider ofte når man i ettermøtene nesten tvinger noen i kne før nøden er et faktum. Man vil høste frukten før den er moden. De hadde ikke vanskelig å få sjelene på kne på apostlenes tid.
4. Kjærlighet.
Den bibelske åndsvekkelse er en kjærlighetsvekkelse — en fellesskapsvekkelse.
De delte ikke fordi det var et bud, men fordi det var en frukt av kjærligheten.
I Akaia var det en del som var hårdt trengt av fattigdom, men de ba innstendig om å få være med om hjelpen til de hellige. De mottok en overstrømmende glede over , å få være med i hjelpen. Når man speiler seg i sådant blir man ydmyget.
Glede er blomst på kjærligheten. Det føltes ikke tungt å gi. Det ble gjort i det skjulte. Den høyre hånd visste ikke hva den venstre gjorde.
Kjærlighetsvekkelsen er en samfunnsvekkelse. Ikke et nytt samfunn. Den har vi nok av.
Åndens Samfunn i Kristus Jesus driver alle troende sammen. Man spør ikke etter merkelapper. — Det er bare Åndens samfunn som binder der sammen. — Ett hjerte og en sjel i ett legeme.
Vi venter ikke en ny pinse likeså litt som et nytt Golgata.
5. Dom.
En bibelsk åndsvekkelse er en domsvekkelse. — I denne forbindelse vil jeg minne om Guds lys og Guds dom som åpenbarte seg på Ananias og Safira.
Guds Ånd kan ikke gå med på noe urent. Sannhetens Ånd går nøye tilverks. Han er lysets ånd. Alt som er mørkets gjerninger får sin dom der.
6. Syndsbekjennelse.
Med den sanne åndsvekkelsen følger syndsbekjennelse. Under vekkelsen i Efesus skulle noen utenforstående forsøke å drive ut onde ånder «i den Jesu navn som Paulus kjenner». Forsøket mislyktes fordi det var urene motiver. «Og det falt frykt over dem alle» og «mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte sine gjerninger». «Således hadde Herrens ord sterk framgang og fikk makt.»
Akas hadde stengt dørene til Helligdommen, men Esekias åpnet dørene og renset Helligdommen, og bar det urene til Kisons bekk. — Det er godt vi har en kilde hvor all urenhet kan renses bort.
Der behøves en grundig renselse iblant oss. Sier vi ja til Guds dom, så frigjøres vi.
7. Respekt.
Der følger respekt med den bibelske åndsvekkelse. «Hvem kan bo ved den fortærende ild, hvem kan bo ved det evige bål.»
Der følger respekt for alt hellig, også for Guds ord.
Man bruker ikke ordet lettsindig — til å løfte med.
8. Glede.
Der var fryd og glede blant de første kristne. Alt som ikke har hellighetsstempel på seg hindrer gleden i Gud. Gleden uteblir ikke når hjerteforholdet til Gud blir rett.
9. Vitner.
I apostlenes gjerninger leser vi at de troende ble spredte vidt omkring (ca. 20.000 stk.). Og det står om dem at de forkynte ordet vidt og bredt. Alle sammen hadde en eller flere nådegaver. Peter: «Ettersom enhver av eder har en nådegave». I menigheten skal alle nådegavene være til stede. La oss være varsomme med å sette den ene nådegave høyere enn en annen, vi skal vokte oss for å kjøre på en mei.
Jeg forventer at Gud skal få slik makt iblant oss at mennesker skal bli frelst der de sitter.
10. Den apostoliske vekkelse er en tegnsvekkelse, en underets vekkelse.
Der behøves åndelige evner for å kunne avsløre falske åndsmakter. I vekkelsestider kommer onde åndsmakter som må avsløres.
Det blir så lett å vitne under vekkelsestider.
Har vi denne vekkelse?
Kan vi få en slik vekkelse?
Ja vi kan!
Den vekkelsen som er begynt i Sverige har jeg fulgt fra begynnelsen — om enn på avstand — og jeg er overbevist om at den er fra Gud.
Vil vi ha en slik vekkelse? Det vil koste på, men vi vil ha den.
«Menigheten vandret i Herrens frykt og vokste.»
Vekkelsen er ikke noe tidsfenomen, den kommer når forutsetningen er til stede.
Vi må ikke henge oss opp i gamle fordommer.
Like på grensen av sann frigjørelse ligger den falske frigjørelse.
Det er forskjell på stilling og tilstand. Dør jeg nå, går jeg hjem til Gud på grunn av min stilling.
Vi må vekkes forat Herren kan bruke oss i sin tjeneste. — Etter Jeremiasses bekjennelse kom renselse fra Gud — den fullkomne renselse som gjorde ham skikket til å vitne for de andre.
La oss med en gang erkjenne at det er ene og alene oss det beror på om vi skal få en apostolisk åndsvekkelse. Gud er rede, han bare venter på oss. — Ingen skal anklage Gud forat det er tørketider iblant oss. Vekkelsen begynner med helliggjørelseslivet. De som ikke vil helliggjøres vil bli utenfor vekkelsen. — «Han ransaker Jerusalem med lykter». Når Gud retter lyset på, blir man bedrøvet over seg selv.
Det behøver ikke være store ting som bedrøver oss.
Denne vekkelsen vil bli en martyrvekkelse. Vi vil ikke undgå dette. Mens ondskapen modnes vil vekkelsen forberede de hellige for bortrykkelsen, til å møte Herren.
Tale av M. K. Kleppe i Møllergaten 38, Oslo, den 23/1 51. Ref.: J. P.