Av Daniel Nilsen

 (Tale referert av M. Støve i Det Gode Budskap nr. 32 – 1948)

 2. Kongebok 4, 6.

Dere har uten tvil lest denne beretning i sammenheng, så jeg behøver ikke å ta det opp igjen. Det var bare dette utrykket som klang for meg:  –  Da stanset oljen.

Vi husker at redningen for denne kvinne var oljen. Hun kom sønderknust til Elisa og sa: Nå kommer en som min avdøde mann står i gjeld til og forlanger at der skal betales, ellers tar han begge mine sønner til træler.

Dette var et brutalt forlangende og vi kan lett sette oss inn i kvinnens nød.

Der ble hjelp.

–  Da stanset oljen. –   Det er aldri godt med stans. Stans på skipsverftet, stans med leveranse av råstoff fra utlandet, stans i produksjonen. Slikt griper inn på alle områder.

Satan har det travelt med å bringe stans i utviklingen i troeslivet. Troen er agressiv. Den går på inntil den ser Herren i herligheten.

Det er farlig å stanse.

Da stanset oljen – . Oljen i skriften er billede på den Helligånd, vet vi. Derfor er det mest skjebnesvangre i troeslivet at der blir stans, så det ikke mer strømmer Helligånds åpenbaring over livet.

Du vil spørre: Kan det skje? Skal den ikke være med evindelig?

Jo, men der står mer:  –  En kan gjøre den Helligånd sorg, utslukke den.

Det å stå den Helligånd imot var sagt til et hårdnakket folk. Men var det sagt bare om disse, da var det ikke så farlig. Det farlige er at troende mennesker også kan stå den Helligånd imot. Da stanser den Helligånd å virke i vårt liv. Den Helligånd er øm. Den er som en due.

Jeg vil også si, om her er noen uomvendte, at det er meget viktig for deg ikke å stå den Helligånd imot. Det er det farligste av alt.

Gud sa før syndefloden:  –  Min ånd skal ikke trette med mennesket evindelig. Det er farlig å stå imot. Det skulle være overflødig å si at de troende ikke må stå den Helligånd imot. Allikevel er det nødvendig.

Men vandrer du med Gud vil du kjenne hvor fint gudslivet er. Da tåles lite sammenblanding og slurv. Det gjelder å stå åpen for den Helligånds virke. Skal vi helliges, må vi ikke ta fatt i egen kraft.  Den Helligånd klarer det. Men mange troende slipper ikke den Helligånd til. Det blir bare en temming av gamle Adam, kjødet, som Israel der ikke utryddet midjanittene. De ble arbeidspliktige træler. Men Gud liker ikke arbeidsplikt. Når det blir stans kommer mange ting som ikke bør komme. Da stanser den Helligånds virken. Selvgode trodde:  Nå skal det bli sving i det. Jeg skal få sving i de andre også. Bare vent til jeg slipper til.

Nei, en sådan som deg har ikke Gud bruk for. En tid var Jesus dyrebar for deg. Å, så skjønn som han var for din sjel. Men hva idag? Han er kanskje ikke så skjønn for deg idag.  –  Hvorfor det?

Det er oljestans

Så lenge ikke oljen stanser skal den gjøre Jesus stor, og så vil vi ved Guds nåde forsøke å gjøre Ham så stor som mulig i vår omgivelse.

Du så noe annet som andre var opptatt med, noe nytt. Folk skrøt av deg for det, og hvorfor skulle så du skille deg ut?

Så stanset oljen. Det begynte å knirke i bønnelivet.  Ikke lenger fryd i ånden. Så stanset det hele. Spør bare de som driver med motorer. Det er ikke bare drivkraft som skal til, det er også smøreolje.

Hos Gud er det samme sort.

Men når oljen stanser knirker det her og der. Da blir det vanskeligheter i musikken og iblant eldstebrødrene. Da griner det og er utidig å komme i Guds forsamling. Det er stans. Det er mangel på erkjennelse av den Helligånd.

Så lenge den får plass i deg og meg går det fint. Det står at den Helligånd skal overbevise om synd, om rettferdighet og om dom. Det er en sak som åpne øyne ser at det er liten syndserkjennelse idag.  Der står at den Helligånd skal overbevise verden om synd, men hva når Guds folk lefler med synd?

Tør du si det?

Ja, der lefles med synd i forlovelse, i ekteskap og på badestrand.  Det er mangel på olje. Det er mangel på olje. Det er godt å få mere olje. Når det gjelder å lyse for Kristus og lyset er svakt er det oljen som vil stanse opp.

I Tabernaklet var det yppersteprestens sak å stelle med lampene. Han fylte oljen på og brukte saksen. Det er underlig hvordan Kristus virker i sin menighet.  Han har saks og olje.

Når oljen stanser blir det bare formen igjen. Vi som har vandret med Herren i mange år fra 1907  husker da oljen fløt rikelig. Da var det ingen former. Predikantene kom ofte ikke til. Gud besørget det hele.

Ja, ja, det var brytningens tid den gang, men det var ikke av vegen om vi hadde mer av det samme nå. En kan tenke på «messen»  i kirken. Jeg tror de hadde de så på apostel-tiden da de sang i tunger.

Synes du at oljen stanser; så si det til den store yppersteprest:  –  Nå må jeg ha mer olje. Det er ikke fra Guds side at oljen er stanset for deg. Gud har ikke skrudd igjen kranen. Han har ikke kunnet få gi deg.

Jeg har ikke kunnet be Gud å åpne himlens sluser. De er åpne.  Det er hos oss det er lukket. Tenk på de store Atlanterhavs fly hvordan de svever høyt oppe. Men tenk om oljen stanset. Hvilken katastrofe!

Det er også katastrofalt når oljen stanser på det åndelige område. Vi må se til at det aldri må skje!