Av A. B. Simpson.

(Fra Misjons-Røsten nr. 10 – 1933)

Bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig. Jeg er vintreet. I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; ti uten mig kan I intet gjøre.  Joh. 15, 4, 5.

På forsiden av det jødiske tempel var inngravert i marmor en gyllen vinstokk. Dette representerte Israels folk. Det kan godt hende at denne inngravering foranlediget Jesu tale i Johannes 15. kapitel.

De hadde nettop reist sig fra nadverdbordet og var nu gjennem de krokete gater på vei til Getsemane have.

Den dype åndelige betydning som er i dette kapitel har gjennem årenes løp bragt megen velsignelse med sig til menigheten.

Mesterens hjerte var meget bedrøvet over, at disiplene sørget over hans bortgang. Det var vanskelig for dem å forstå og bli fortrolig med å være ham foruten Han forsøkte med å forklare dem at ihvorvel han var fraværende med legemet, skulde han dog være hos dem og ett med dem. Hans liv skulde være forenet med deres liv i et ennu nøiere samfund enn det hadde vært mulig med et legeme. Dette var hensikten med denne tale.

Det er en merkelig kjennsgjerning at vinen er blitt forbannet mere enn noen annen frukt på jorden. Djevelen har stjålet den, fordi Gud vilde ære den, og således er den blitt en forbannelse for millioner av familier. Jesus brukte vinen som et billede på sitt frelsende blod. Den har for oss derfor en hellig betydning.. Han har tilbakeerobret den fra djevelen og gjort den til et særlig symbol på sitt eget liv og sin egen levende kjærlighet. Her er vintreet et billede på et dypere åndelig liv. Det er så lett forståelig når du ser på vintreet og grenene. Her er tre ting som jeg vil peke på.

1. Foreningen med ham.
«I mig og jeg i eder». «Jeg er vintreet, I er grenene.»

Når du ser på vintreet og grenene, er det vanskelig å si hvad som er treet og hvad som er grenene. Det vokser ikke som et tre som støtter de øvrige grene, men hver del har sin opholdende gjerning for vedlikeholdelsen av livskanalen, og enhver del benyttes til fremstillingen av frukter, når undtas røtterne og den stammen som kommer like op fra jorden, alt det øvrige er vintre og grene. Det er ikke Kristus og mig. Der er ikke to slags, du og din herre, men det er «et menneske i Kristus Jesus.» Vi når ikke vår fulle utvikling førenn vi blir så forenet med ham, at han absolutt blir ett i oss, så at vi har intet foruten ham. Først må vi som Israel dra nær til, men efter en tid kom han selv i deres midte i skyen over tabernaklet og over nådestolen. Når vårt kristenliv blir stadfestet, blir Jesus så helt med oss i våre følelser, planer og hvert skritt vi tar, så at uten ham kan vi intet gjøre. I Rom. 12 taler Paulus om Kristi legeme. Hode og lemmer behøves forat der kan bli en hel Kristus. Kristus uten oss vilde bare bli hode, og et hode uten legeme vilde bli en uhyrlighet. Kristenlivet er derfor en sådan fullkommen forening med den Herre Jesus, at vi er avhengig av ham for alle ting. Å, hvor inderlig og fortrollg dette er, mine elskede! Er han blitt slik for dig? Er han kommet dig så nær?

I det 15. kap. er det to ting som gjør dette ennda klarere. Det er uttrykkene «i ham» og «i mig». Vi er i ham og han i oss. Hvordan er vi i ham? Vi er i ham som vi er i Adam. Når Adam syndet, når Adam falt, når Adam brakte fordervelse over slekten, var vi i Adam, vår stamfar. «Og likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus.» Vi er i Kristus som vi er i Adam. Den annen Adam er kommet og er blitt stamfar for en ny slekt, en slekt som består av frelste mennesker, likesom Adams slekt var en slekt av fortapte mennesker. Jesus er kommet i en sådan forbindelse med frelste mennesker, at han som deres nye stamfar ordner syndespørsmålet, opretter fred med Gud og gir frelse til alle som er forenet med ham. Gud gjør ikke op saken med mig og dig særskilt, men med Jesus for hele slekten, og alle som er i Jesus er antatt i den elskede, fordi du mottok Jesu fred som han hadde oprettet. Vi må være i ham. Vi må komme ut av vårt naturlige Adamsliv og inn i det nye Kristusliv. Kristi død regnes som  d i n  død. Likesom han døde for synden, så skal også du anse dig som død for din egen synd. «Den som er død er rettferdiggjort fra synden.» Der er intet imot dig nu, fordi du er død. Å, hvor herlig at vi er antatt i ham!

Den annen side er «i eder». Ikke alene er vi i ham, men han kommer ned, blir i oss, gir oss sin ånd, sitt eget liv, lever sitt liv i hellige menn og kvinner og således er vi ett i ham i en gjennemgripende betydning, idet vi erfarer livssamfund og hellighet. Naturvidenskapen forteller oss, at kålsommerfuglen legger sitt egg i kålormens kjød, hvor den utklekkes.  D e r  får den lille skapning sin føde ved å suge til sig kålormens blod, inntil denne dør og den annen fortsetter å leve. Den ene avtar, den annen fortsetter å leve.

Hvilket herlig billede er ikke dette på det liv som den Hellig Ånd innplanter i hjertet og i forhold til som det utvikler sig, tilintetgjøres det gamle liv, så at Kristuslivet blir fullkomment. «Jeg er korsfestet med Kristus, allikevel lever jeg, dog ikke jeg mere, men Kristus lever i mig.» Ved full hengivelse til Jesus kan han leve sitt liv i oss. Dette er lignelsen om vintreet
«i dig».

II. Samfund med Jesus.
«Bli». Det er ikke nok å ha foreningen oprettet. Bevar den. Vær for Guds ansikt. «Bli i mig.» Ha samfund med mig, oprethold forbindelsen med mig, og jeg vil opretholde forbindelsen med dig.

Først når du lærer å forakte ditt eget naturliv, dine egne ideer, dine egne inntrykk, dine egne hensikter, dine egne planer og tanker. Det var naturlig for dig å si jeg vil, jeg tror, jeg tenker. Men nu må din første tanke være: «Hvad vilde Jesus gjøre?» Han bor i dig. Du behøver at han får sin vei med dig.

Det neste er ikke alene å forakte sitt eget selvliv, men stadig å regne med ham, ta ham for alt. Det er intet uten at han er villig til å dele det med dig.

Denne fortrolighet gjør han fordring på av dig. Han vil du skal bruke ham for dine daglige behov. Hold kanalen åpen. La den ikke bli stengt av verden og synden. Adlyd. Når han sender tuktelse bruker han gartnerkniven. Der skal bli mere frukt. Når han prøver dig, prøv ham da endelig mere og fortsett å bli i ham og han i dig.

III. Frukt for Gud.
Hvor ofte vi gjøres opmerksom på at der kommer megen frukt fra denne forening! Jeg er så glad over at hovedtanken i hele kapitlet ikke er store gjerninger, men store seire. Det er ikke forsøk, men tro.  H a n  s i e r  ikke gjerninger, men

f r u k t.  Han sier ikke: forsøk mere,  m e n  t a  m e r e.  Du kan ikke høste mere enn du sår.  H e m m e l i g h e t e n  v e d  e t  l y k k e l i g  l i v  e r  å  v æ r e  f y l l t  a v  G u d.  Hold dig stadig i Jesu liv. Hold dig til hovedkvarteret. «Bli i mig, og jeg i eder, så skal I bære megen frukt.» Det er ikke jeg, men Kristus.

Dette vil gjøre dig hellig. Du kan bli hellig kun derved at du lar Gud gi dig av Jesu hellighet i ditt hjerte. Det er noe levende Gud vil gi deg i ditt indre. Det er Jesus.

Dette vil skjenke dig bønnhørelse. «Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvadsomhelst I vil, og det skal vederfares eder.»

Dette vil gi dig glede. «Dette har jeg talt til eder, forat min glede skal være i eder, og eders glede bli fullkommen». Det vil synge i dig hele natten, ti du vil få en sangfugl i ditt hjerte. Den hellig Ånd er denne sangfugl i hjertet, og han synger herligst i mørket. Hans glede, ikke din glede. Din glede vil ofte slå feil, hans vil forbli og er fullkommen.

Og dette vil gi dig kjærlighet. «Elsker hverandre likesom jeg har elsket eder.» Du kan ikke elske alle av naturen. Noen mennesker kan du slett ikke elske, men når han kommer inn i hjertet, vil du elske likesom Faderen elsket dig.

Hvilket herlig liv Kristus har skjenket oss!