D. H. Dolman.

(Fra Det Gode Budskap nr. 5 – 1950)

«Foruten meg kan I intet gjøre». (Johs. 15, 15).  «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk» (Fil. 4, 13).

Disse to skriftsteder hører sammen. Jeg er i meg selv bare en veke og kan ikke lyse. Da får jeg også vente av Gud at han vil gi meg hva jeg behøver for å kunne lyse.  –   Dette gir han også  i virkeligheten.  –

Profeten Sakarias så at to oljetrær sto like ved den gyllne lysestake, og at det stadig fløt ny olje fra disse ned i oljehuset, og derfra gjennom rørene til lampene. Oljen opphører aldri. Så meget som rørene kan motta, så meget flyter det også. Rørene er stadig fulle og mere enn fulle kan de ikke bli. Du kan da rolig brenne, og behøver ikke frykte for at oljen skal ta slutt. –   Dette er den kristnes naturlige tilstand. Slipp det gamle,  –  det bare hindrer at nye velsignelser kan tilflyte deg.

Hvilket herlig og klart billede dette er av Åndens kraft og fylde.  Å lyse og å arbeide er ikke samme sak. Å gjøre og å være er heller ikke det samme.  Du kan arbeide og gjøre forgjeves dersom ikke ditt liv er lysende og varmt fordi du eier livsforbindelse med Jesus uavbrutt.  –

Åndens fylde er ikke bare en utrustning for en bestemt oppgave som bare er forlenet enkelte arbeidere i Guds rike, men den er  «alle troendes felles gode».  Du behøver Åndens fylde dersom du skal kunne lyse for Jesus og for at ditt lys kan åpenbare seg gjennom ditt arbeide for ham. Allikevel må du huske at vårt vesen (det vi er) er mektigere enn gjerningene og gjerningene er mektigere enn ordene.

 «Så skal ditt hele liv forklare
at du hans eiendom vil være».

 I våre dage tales det meget om den Hellige Ånds person og virkninger. Dette er herlig.  Men vi skal bli bittert skuffet dersom vi tror at vi bare en gang i vårt liv behøver en en pinsens velsignelse. Det skal være en stadig pinse. Å være fyllt av den Hellige Ånd forutsetter en stadig oppfyllelse med Ånden, likesom jeg for hver ny oppgave behøver ny kraft og ny utrustning.

Å være oppfyllt av den Hellige Ånd betyr å gi ham uinnskrenket herredømme over hele livet. Ikke bare å stille åndens og sjelslivets områder under hans tukt, men også legemet. Den som gjør dette i tro skal få oppleve at en stadig ny kraft kommer inn i hans liv. –

Men forgjeves skal vi søke denne kraft dersom vi i dypet av vårt hjerte tenker på egen ære og forherligelse. Likesom lysestaken i templet lyste rett fram for seg over skuebrødene,  –  likeså vil den Hellige Ånds fylde i oss kaste sitt lys mot Kristus, vårt liv vil ha ham som mål og hans ære som sin høyeste glede.  –   Da blir det  «Ikke jeg  –  men Kristus», og så skal HAN i alt være den fremste.  –

****

 «Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er.  –   Han skal være lik et tre som er plantet ved vann, og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder opp å bære frukt» ( Jer. 17, 7 – 8).