Av Karl Bryntesen

(Fra Det Gode Budskap nr. 7 – 8 – 1945)

Tro på Gud og tro på meg! Joh. 14, 1.

Hva er det for noe å tro?
Om dette emne har det vært avholdt mange foredrag, og skrevet mange lange avhandlinger, men som oftest har ved avsltutningen av disse,  spørsmålet stått så godt som ubesvart.

Men hvis vi går direkte til Guds eget ord, så er det greit og klart med en gang. Det meget kjente Guds ord Hebr. 11 begynner med:  Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. Meget klart. Klart og greit, ikke sant?

Så gir forfatteren oss en mengde eksempler som viser oss hvilke følger og resultater det blir ved å tro på Gud.

Vi kan ikke her ta med alle de eksempler som nevnes her. Det ville ta for meget plass. Men vi nevner noen få: Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennå ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus. Ved den .fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten av tro. Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt. Så han dro ut til det sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å. vite hvorhen han skulle komme. Ved tro oppholdt han seg som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sainmen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte; for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til.

Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en. ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet Ham trofast som ga løftet; derfor ble det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle. Hvilke herlige følger! og hvor klart det viser oss hva det er å tro.

Ved tro ofret Abraham Isak den gang han ble fristet: ga sin enbårne, ofret han som hadde fått løftene, han som det ble sagt til: I Isak skal det nevnes deg en ætt; for han tenkte at Gud er mektig til endog å oppvekke fra de døde, og derfor fikk han ham og likesom tilbake.

Ved tro nektet Moses da han var blitt stor å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatte; for han så fram til lønnen. Ved tro forlot han Egypten uten å .frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige. Ved tro gikk de gjennom det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknede de. Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager. Ved tro unngikk skjøgen Rahab å gå tilgrunne med vantro da hun hadde tatt imot speiderne med fred. Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville bli meg for kort om jeg skulle fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene, som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slukket ilds kraft, slap fra sverds egg, fikk styrke igjen etter sykdom, ble veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike, kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse; andre ble utspent til pinsel og ville ikke ta imot utløsning, forat de kunne få del i en bedre oppstandelse; andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; de ble stenet, gjennomsaget, fristet, de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeiteskinn, de led mangel, trengsel, hård medfart – verden var dem ikke verd – de vanket om i utørken og fjell og huler og jordkløfter, og enda alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovet, og det var forat de ikke skulle nå fullendelsen uten oss, sier forfatteren. Alle disse døde i tro, uten å ha oppnådd det som var lovt, men de så det langt borte og hilste det, og bekjendte at de var fremmede og utlendinger på jorden. De hadde trange kår i verden, men de skuet i tro hen til et bedre fedreland. Derfor la oss da vi har så stor en sky av vitner omkring oss avlegge alt som tynger og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, idet vi ser på troens opphavsmann og fullender, Jesus, Han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset uten å akte vanæren, og nå sitter ved høyre side av Guds trone. Ja, gi akt på Ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så i ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler! Hebr. 11 og 12 1-3.

Kjære troende søster og broder, som muligens just nå er i store prøvelser, se på Ham som led en slik motsigelse av syndere, og som tålmodig holdt ut til seieren var vunnet, og denne store sky av vitner, og Du vil få kjenne hvordan troen vil tilføres styrke ved å bli stille her. Jeg ser i ånden Daniel som er stillet overfor den kongelige forordning at ingen i tretti dager måtte tilbe noen annen Gud enn kongen alene, og hvordan ser vi ham?

Vi finner ham ved de åpne vinduer tre ganger om dagen i bønn og lovprisning til Gud, Daniel 6, 11, og ble han beskjemmet? Nei, han slapp å rødme av skam, lovet være Gud. Og så tilslutt kom ihu eders veiledere som har talt Guds ord til eder! Gi akt på utgangen av deres ferd og etterfølg så deres tro!

Jesus Kristus er i går og idag den samme, ja til evig tid. Hebr. 13, 7-8. Med dette herlige troens skjold vil vi kunne slukke alle den ondes brennende piler. Ef. 6, 16.

Jesus sier, Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg ikke skal bli i mørket. Joh. 12, 46.

Hver den som tror på Ham skal ikke bli tilskamme. Rom. 9, 33, 10, 11.

Eders i Herren
K. Bryntesen