Av Alfred Andreassen

(Tale fra en konferansen – referert ved Math. Støve i Det Gode Budskap nr.29 – 1948)

Gal. 19, 20:  For jeg er ved loven død fra loven for å leve for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.

Angående vår frigjørelse i Kristus, som apostlen her taler om, så er det frigjørelse fra loven. Fra menneskebud og former hvorunder mennesket lager selvlivet inntil det tapes ved mottagelsen av Kristus Jesus.

Den som gjør synd er syndens trel. Å trelle er å være bastet og bundet, underlagt syndens lov. En har ikke makt å komme løs. Vi må erkjenne at vi av naturen er kjødelig solgt under synden, og ifølge kjødet nødt til å lyde enten vi vil eller ei.

En sa til meg: – Jeg kan gjøre som jeg vil. Vil jeg synde gjør jeg det og vil jeg ikke, så lar jeg det være.

–  Ja, kan du det, så skal jeg tjene deg hele livet bare for maten svarte jeg.

Har du blitt frigjort, er det resultat av at synden ble levende og du døde.  Den som lever etter sine lyster er levende død. Om en lever så moralsk at en kunne tro det var en engel, er det dog bare det gamle falne menneske i en ny utgave. Egenrettferdige mennesker kan leve så pent at en kan gå over disse kalkede graver uten å vite at en går over død og råttenskap.

Så kan mennesket være  –  bare et kopi, papir, blomst, uten liv. Det er mange som har tatt opp kampen mot synden. Det er de ulykkeligste mennesker på jord. I hjertedypet lyder det:  – Jeg kan ikke!  Det blir bare dette skrik: – Jeg elendige menneske. Hvem skal fri meg?  Først når du oppdager den hemmelighet at der er skjedd en død til forløsning, da kommer du inn på et fritt område:  –  Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.

I Rom. 7  ser vi at det ikke var loven som døde, men mannen. Ved det ble kvinnen fri. Derfor sier apostlen: – Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi kropp. Du døde fra loven ved å drukne i Kristi soneoffer. Som kvinnen ble fri fra ektemannen, så ble du fri fra din plagsomme ektemann. Din syndekropp er druknet i Kristi kropp og gått inn i en oppstanden Frelser. I Jesu Kristi død ender ditt gamle brysomme liv i synden. Du er død for synden. Den er druknet i forglemmelsens hav. Du eksisterer ikke lenger for Gud som et fallent menneske.  Du er strøket som sådan i Guds protokoll.

Du er gått inn i livet i Kristus Jesus. Jesu død kvitterte for all gjeld. Her begynte det friske liv. Der hvor Kristi ånd er, der er det frihet. Det er ikke lenger det gamle menneske. Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning.

–  Nå er det Guds menneske, Guds barn. Ikke noe lenger som lyder: Jeg må vel være en kristen. –  Nå lever Kristus i deg. I Ham var liv og dette liv er i Ham. Den som har Sønnen har livet.

Ved Fredrikstad stoppet et tog på linjen. Det kom ingen veg. Det hadde mistet forbindelse og kontakt med kraftstasjonen. Så behøver det ikke være med oss. Vi har stadig kontakt.  Kristus lever i meg og jeg lever i Ham. Det er ikke dette:  Du skal og du må. Du skuer inn i frihetens fullkomne lov.  Du er salig, ikke for din gjerning, men i din gjerning. Ikke salig fordi jeg vitner, men salig å få vitne. Ikke fordi du gir, men salig å gi.

Gud har ikke kalt noen til treldom. I Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noe, men bare tro virksom ved kjærlighet. Lovens krav fullbyrdes i oss.  Vi har ikke behov av å se paragraffene på en tavle. Nei, Guds kjærlighet øses inn i våre hjerter ved den Helligånd.

Jeg elsker den levende lov i meg  –  Jesus Kristus. Livets ånds lov lever i meg. Der behøves ikke piskeslag. Nei, en drives av ånden.

Du er fri fra lovens bud og krav og dom. Dommen er opphevet. Vi er frigjort fra syndens og dødens lov. Når en er død for alle, er alle døde. Hvem kan dømme når Kristus er død. Dommen ble opphevet ved Kristi død.

Den som, under den gamle pakt, hadde forvoldt en annens død flyktet inntil han nådde fristaden. Der ble saken opptatt til doms, og den lød på at han skulle forbli i fristaden inntil den salvede yppersteprest var død. Da var han fri.

Så er Kristus død. Blodhevneren sier du skal hugges ned. Du sier nei!  Å hva er grunnen til dette?  Jo, Kristus er død. Man kan ikke dømme en som er død. Gå inn i frihetens fullkomne lov. Begynn ikke med kamp. For å illustrere dette for en, slukket jeg lyset og sa:  –  Drep nå mørket så slipper jeg å sette lyset på igjen. Det kan jeg ikke sa han. Ja, så slipp Jesus inn i røverkula di, så slipper du fri.