Følger du Jesus?

Bruddstykker av en tale til de kristne av Gipsy Smith.

(Fra Det Gode Budskap nr. 14 – 15. juli 1931.)

«Vil noen komme efter Mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig». (Matt. 16, 24).

Det er en alvorlig ting dette at vandre med Gud. I kaller eder kristne. Går I til de ukentlige bønnemøter som I gjorde før? Hvorfor ber ikke kvinnene på møtene så meget nu som de gjorde før? Tror I vi kan frelse folk ved liturgi og lysbilleder? Bare dere vilde opkvikke bønnemøtene, vilde der komme kraft og seier i menigheten. Dersom Gud kommer til denne by og setter den i bevegelse, vil det ikke være fordi Smith er her, men fordi dere ber. Det lar sig ikke gjøre å få djevelen ut av folk ved underholdning. Men du kan be ham ut. Bare menighetens bønnemøte kommer i orden, får dere vekkelse med én gang, og hele landet blir beveget. Jeg vet nok der er fin sang og musikk og underholdning. Mange dyktige predikanter. Men du har mistet din matlyst. Ingen kan skaffe sådan matlyst for ordet som Gudhengivenhet. Du har spist for meget. Du lider av åndelig fordøielsessyke.

– – –

Det er ikke fine bygninger menighetene mangler. Vi har aldri hatt slike fine bygninger som idag. Maskineriet er storartet. Da jeg begynte som predikant var forsamlingslokalene elendige og vinduene istykker, og sangbøkene foruten rygger og orgelet som om det led av forkjølelse. Nu har man de beste lokaler, de beste predikanter. Javist er maskineriet storslått. Men jeg spørger igjen: «Hvor er bønnemøtet?» Foredragssalen kan være overfylt, og der er lettkjøpt underholdning med nærsagt alt under solen. Der er endog menigheter som har kortlag og dans. Jeg skulde brenne min kirke om det hadde slikt noe! Hvor er bønnemøtet?  Hvor ofte går du dit?

Verden ønsker en lett fornøielsesreligion for søndag eftermiddag. Vi har verdsliggjort og gjort religionen lettkjøpt. Vi har tatt kraften ut av den. Jesus vil ha oss helhjertet. Da jeg skulde tale i dr. Maclarens kirke første gang, plaget djevelen mig så jeg skalv. Han sa mig atter og atter at jeg ikke hadde mot til å innby folk å komme til Gud i en sådan dannet og fin menighet. Men da jeg gikk op på talerstolen sa jeg: «Djevel, jeg gjør det allikevel!» Og jeg gjorde det, og tenk hundre sjele rakte op sine hender! Vær bare tro, og Gud skal nok gi frukt. Det er mange som tenker de skal seire over djevelen med en traktat i den ene hånd og en flaske parfyme i den annen. Men det går ikke.

Menn og kvinner, hør! Dersom eders sangkor blev så grepet av Gud søndag ettermiddag, at det midt under sangen falt på kne, vilde I si at menigheten var blitt utskjemt. Der er folk på gaten som dere aldri har innbudt til kapellet. Og så kan I gå på møtene to og femti søndager uten at en sjel blir omvendt. Er I ikke skamfull?  Er der politisk valg, da stiller I kanskje eders beste bil til rådighet og pynter den med bånd for å hente folk til møtet for å avgi stemme, taler vennlig til dem i deres hjem og kysser deres småbarn og hykler for foreldrene. Når I vil ha folk til møtet for at de kan bli omvendt – hvad gjør I da?  Om jeg skulde predike uten at noen blev omvendt vilde det knuse mitt hjerte. Jeg vilde slutte.

– – –

Du kaller dig en kristen. Hvor er det tapte får, hvor er den tapte sønn, hvor er den slaktede kalv, hvor er musikken og klokkeklangen for den sjel du har ført til Kristus?  Hvor?  Søker vi de fortapte eller er vi blandt dem som nikker og skraper for folket og mener at vår nærværelse i helligdommen forherliger det hele? Din religion står eller faller med det du gjør for Jesus. Vi gjør det alt for lett for folket og undlater å si dem den hele sannhet. Må Gud gjøre oss modig og fryktløs! Vi kan nok smigre og rose hverandre og anta at alt vil bli vel.  Hør: «Dersom noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til».

Følger du Jesus?