Av Jan Veiby

1 Pet. 1,3.23

Når en synder opplever frelse, skjer det to ting med ham samtidig. Han får en ny stilling innfor Gud. Det er rettferdiggjørelse. Rettferdiggjørelsen behandler den juridiske siden ved frelsen.

Han får en ny natur fra Gud. Det er gjenfødelse. Gjenfødelsen tar seg av den organiske siden ved frelsen.

Rettferdiggjørelsen er noe som finner sted i Guds hjerte. En frifimelsesdom som Gud erklærer om den troende for Jesu Kristi skyld. Gjenfødelsen derimot er noe som skjer i vårt hjerte. Et guddommelig inngrep av Gud som fører oss over fra døden til livet, fra mørket og inn i Guds underfulle lys.

I gjenfødelsen gjør Gud oss til sine ektefødte barn. Vi fødes inn i Guds familie. Vi får et helt nytt liv. Som er noe helt annet enn det gamle liv. Det gamle er jordisk, kjødelig og timelig. Det nye er himmelsk, guddommelig og evig.

Gjenfødelsens nødvendighet
På grunn av syndefallet er mennesket død i synd og overtredelse ( Ef. 2,l).  Det er skilt fra Gud. Det lever i, og beherskes av åndelig mørke ( Ef. 5,8a).  Det kan i seg selv ikke komme til Gud og få samfunn med ham (Joh. 3,3.5-7).  Nikodemus var en fin type. Han var velstående, respektert, kunnskapsrik og hadde stor innflytelse. Han var meget religiøs, men ikke frelst. Derfor taler Herren til ham om gjenfødelsens nødvendighet. Men ikke bare det: Han taler også ordet til gjenfødelse. Det vi senere leser om Nikodemus viser oss at han ble født på ny.

Hva skjer i gjenfødelsen?
Gjenfødelse betyr ikke forbedring eller utslettelse av den gamle natur. Men det er innføring av en ny natur. Det er å bli delaktig i guddommelig natur (2 Pet. 1,4; Ef. 4,24).  Dermed er det klart at den troende har to naturer, som lever side om side så lenge vi er her i denne verden. Disse to naturer er en følge av at vi er født to ganger. Den gamle natur stammer fra vår første fødsel, og er en arv fra Adam (1 Pet. 1,18). Den nye natur stammer fra vår nye fødsel, og kommer fra Gud. Mellom disse to naturer er det uopphørlig fiendskap og strid (Gal. 5, 17). Denne kamp og spenning vil vi merke så lenge vi lever her nede. Men det er det nye menneske som er var egentlige identitet. Det er den Gud regner med. Og det gjelder for oss å regne med det samme, slik at det blir vekst og fremgang i troeslivet. Det gamle menneske har en gang for alltid fått sin dom i Kristi død, og kan derfor aldri mer fordømme en troende (Rom. 8,1-3). Men det kan blande seg inn i vandringen og gjøre det vanskelig for oss. Dessuten går syndefordervet så dypt inn i vår natur, at det ofte preger oss mer enn vi er klar over. Her må vi lære å regne rett. Sette det gamle til side, så det nye liv kan få dominere (Rom. 6,6-12)

I gjenfødelsen blir Gud vår Far (1 Joh. 3,1-2). Vi kan omgåes Gud som vår rette Far. Det gir oss tillit, frimodighet og ærefrykt. I gjenfødelses – øyeblikket tar også  Den Hellige Ånd bolig i vare hjerter (1 Kor. 3,16).

På hvilken måte skjer gjenfødelsen?
Gjenfødelsen er et guddommelig nådeverk. Å bli født ny betyr  «å fødes ovenfra». Skal et menneske få del i det evige liv, må det gis ham fra himmelen. Ingen har evig liv i seg selv. Bare Gud kan gi oss dette livet. Det gjør han ved sitt ord, og ved sin Ånd (Joh. 3,4.9). Nikodemus forstod ikke Jesu ord. Han tenkte i naturlige baner. Men Jesus forklarer sammenhengen. Som menneskelivet begynner med den naturlige fødsel, slik begynner det åndelige livet med en ny fødsel. En blir født ovenfra. Ved himmelske krefter. Å bli født på ny er et Guds under. Det kan ikke forklares, det må erfares (Joh. 3,8). Men virkningene kan sees og kjennes. Det blir et nytt Gudsforhold. Et nytt forhold til den Herre Jesus. Et nytt forhold til synden.

Gjenfødelsen skjer ved «vann og Ånd». Vann er et bilde på Guds ord (Jes.55,10-11). Regnet har livgivende virkninger pa alt som vokser og gror. Herrens ord gir liv til den som mottar det (Tit. 3,5; Jak. 1,18). Ånd vil i denne sammenheng si Den Hellige Ånd. Guds ord og Guds Ånd er medarbeidere. De arbeider sammen på hjertene, så menneskene kan bli frelst. Ved Ordets forkynnelse, vil Ånden kaste lys over dette ordet, så det blir til frelse og nytt liv. Av dette ser vi betydningen av at Guds rene ord blir lest, hørt og mottatt. Guds ord skaper hva det nevner! Det skaper liv av døde!

Når skjer gjenfødelsen?
I det øyeblikk en synder vender om og tror på den Herre Jesus (Joh. 1,12-13). Den nye fødsel er ikke «av blod». Det vil si det ligger ikke i familien. Selv om man vokser opp i et kristent hjem, er det ikke automatisk at man blir en kristen. Det er heller ikke «av kjøds vilje». Det består ikke i å ta seg i sammen. Man kan endre livsstil og prøve å leve som en kristen. Men det er ikke det samme som å være født på ny. Det er trellen som blir født «av kjøds vilje». Endelig er det ikke «av manns vilje». Det er ikke et resultat av suggesjon eller menneskelig påvirkning. Den nye fødsel er et verk av Gud. Derfor er det nødvendig i all evangelisk virksomhet, at Ordet selv får lov til å virke på hjertene. Så det ikke blir menneskelig overtalelse, men hjertets overbevisning om sannheten. Da blir det ikke menneskeverk, men Guds verk.

Gjenfødelsens virkning
Den nye fødsel innebærer ikke syndfrihet. Men vi er trådt i et nytt forhold til synden. Før søkte vi synden, nå er det synden som søker oss. Nå er vi på Guds side i kamp mot synden. Nå kjenner vi sorg over syndens virkninger i vårt liv. Vi har fått et nytt sinn (1 Kor. 2,16) som søker renhet, hellighet og sannhet. Som ønsker å leve med Kristus i fortrolig samfunn. Som avskyr og hater synden, men som elsker Guds ord og vilje. Men på grunn av den gamle natur, som har sin alliert i djevelen og verden, så vil vi stadig merke kampen mot det onde. Her har Herren gitt oss de rette muligheter for vekst og hvile. Først og fremst troens ord. Det vi er født ved skal vi også vokse ved (1 Pet. 2,1-3). Det skaper frigjørelse og sann helliggjørelse. Da bærer vi frukt og vokser i kunnskapen om Gud.

Til dette har vi bønnen, samfunnet med de troende og brødsbrytelsen som nødvendige kraftkilder. Den troende kan falle i synd, men ikke leve i synd. Bevisst synd skal erkjennes og bekjennes. Og så vil Herren gi oss hjelp og kraft på veien. Så vi blir rotfestet og grunnfestet i sannheten. Når vi lever for Hans åsyn og vandrer i lyset, er vi under hans bevarende makt (1 Joh. 1,7).

«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid» (Hebr. 4,16).