Av Gustav Svennevik

( Referert ved M. Støve i Det Gode Budskap nr. 31 – 1949)

 Emne: Kjærligheten. 1. Kor. 13.

Når vi leser dette kapitlet, ser vi at tyngden i det er: Å eie kjærligheten. Uten den er alt fåfengt. Summerer en det så ser man at det begynner med taleevnen, så å eie kunnskap, tro og gi, men alt dette er ingen ting, dersom det ikke er gjort i kjærlighet. Det er ikke det apostelen vil ha fram at alt dette er verdiløst, men han vil ha fram at kjærligheten må være drivkraften, hjertets drivkraft.

Tro, håp og kjærlighet er tre grunnpillarer som støtter hverandre, men kjærligheten er størst. Guds kjærlighet går som en rød tråd gjennom skriften. Det er merkelig at folk kan finne på å tro at Gud ikke elsker meg. Jo, Gud elsket så at han ga sin Sønn. Kjærligheten må alltid gi. Den kan ikke leve uten å gi, så det er bare for deg å si: Tenk at du elsket så at du gav din sønn for meg!

Den som ikke tror at Gud elsket en, burde heller gå i skammekroken. Det er ikke nok med det at han skapte oss, men han har også gjenløst sin skapning, kjøpt den falne slekt tilbake.

–  Da tidens fylde kom utsendte Gud sin sønn, født av en kvinne, født under loven, forat han skulle kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulle få barnekår. (Gal. 4, 4).

Få barnekår på grunn av Guds kjærlighet i Kristus Jesus. Hans kjærlighet tok ikke slutt på Golgata, men der viste han den ved frivillig å gi sitt liv.

Han kunne fått mer enn tolv legioner engle til å stride for seg, men han hadde kjærlighet nok til å sette livet til for oss. Dette kan du tro der du sitter. Han elsker deg tross nederlag og skavanker. Les bare Rom 3 og se hvor dypt mennesket er falt, og for denne skapning ga han sitt liv.

Da Kristus hang på korset fikk han behandling av tre makter:  Gud, onde åndemakter og av menneskene. Det sværeste for ham var ikke synden vår, som han sonet, ei heller naglene, men det at Gud forlot ham. Det var det verste i Kristi lidelseshistorie.

Det er også et menneskes frykteligste timer, når de føler seg forlatt av Gud. Denne fryktelige situasjon har ført mange utfor stupet, og sinnsykeasylene er fulle av dem i dag. Det er djevelen som har innbilt dem at Gud ikke elsker dem lenger.

Gud være takk, han elsker oss. Om han kom inn her i dag, ville han ikke begynne med å finne feiler for å dømme, men han ville vise deg merkene i sine hender og føtter. Han ville si:  –  Se mine hender og føtter!  Da Tomas fikk høre at Jesus var oppstanden ville han ikke tro det førenn han fikk stikke fingrene i hans sår, men da Jesus kom, tok han ham ikke i skuldrene og rystet ham og sa: Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre. Nei: Se her, mine hender og føtter, sa han.

Han elsket så at han gav. Må han fylle oss med kjærlighetens ånd.

Det har ofte vært feilaktig forkynnelse, med den følge at man har gått inn i sitt eget hjerte for å finne fram troen, håpet og kjærligheten. Nei, dette ligger i en person: KRISTUS!  Når jeg vil ha mer kjærlighet stikker jeg ikke hånden inn i min egen barm. Nei, hør hva Johannes sier: – Se hvor stor en kjærlighet Faderen har vist oss. Da får du se at du får Guds kjærlighet nedlagt i ditt indre. Det er umulig å se Guds kjærlighet uten å bli fylt av gjenkjærlighet, ved å se at han har gjort alt på korset. Da blir det om å gjøre å få stille seg fram. Du går lavt ned i forsamlingen. Du sier: La meg få tjene de hellige.

Nå ser vi som i et speil, men da skal vi se åsyn til åsyn. Nå blir disse tre ting stående, håpet går foran, som en banebryter, troen kommer etter, og stadfester hva håpet har sett, kjærligheten er størst.

Det går an å leve uten kjærlighet. Se bare brevet til Engelen i Efesus. Der var meget rosverdig hos ham, men han hadde allikevel mistet kjærligheten, og Gud sa:  –  Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.

Det måtte være uhyggelig. Tenk å leve på det ytre uten å eie det indre. Herren regner innefra, og så kommer det ytre.

Hva er så den første kjærlighet? Det er akkurat som med kjærligheten i trolovelsesdagene. Det er ikke hva hun eller han gjør. Det er selve personen det gjelder. Slik er det i åndens verden også. Det er personen det gjelder:  JESUS!  Han vil ha din oppmerksomhet. Da har han personen også. Himlen vil da glede seg over deg.

Før, mens jeg arbeidet som byggmester, var jeg ofte trett når jeg kom hjem. Jeg satte meg i en stol og sovnet. Men min hustru var ikke fornøyd med det. Hun tok en skammel og satte seg ned foran meg og sa:  – Gustav – la meg få din oppmerksomhet.

Så er det med Herren. Da ønsker du:  Å om jeg bare kunne gjøre mer, men du regner ikke med hva du gjør.

Dette er den første kjærlighet.

Du kan være trett, men hvis du sier: Takk kjære Jesus, så forsvinner trettheten. Tro og håp forgår synger vi, men det står ikke i skriften. Det kommer dog en dag troen sier farvel, håpet likeså. Vi går inn. Har ofte tenkt på hvordan det vil bli det første øyeblikk når vi får se Jesus så som han er  – . Da Johannes så ham falt han ned som en død, men der skal vi tåle å se ham. Der er alt i harmoni. De 24 eldste kastet sine kroner ned for ham. De ropte med høy røst:  –  Verdig er Lammet som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse!

Vi har storartede ting i vente. Det må sette oss i brann. Alt her er forgjengelig men der er uendelig herlighet i evigheters evighet. Han vil selv komme og hente oss. Da skal vi bli ham lik i alle dele. Tror ikke vi blir opptatt med hverandre der, skjønt Paulus sier: Vi kjenner ikke lenger noen etter kjøttet, men etter ånden.

Mange arbeider for å få kjærligheten, men Jesus sier: Bli i min kjærlighet. Det er det samme som å grunde i skriftene, å bli i hans ord.