Av Erling Bergshaven

 (Fra Det Gode Budskap nr. 6 – 1962)

Ef. 6, 10-18.

Vår kamp er ikke imot blod og kjød. Mot mennesker skal vi jo være gode og snille. Jesus sier i bergprekenen: «Men jeg sier eder, at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder, men om noen slår deg på det høyre kinn, da vend også det andre til ham. Matt. 5, 39 og Paulus skriver: «Gjengjeld ikke noe ondt med ondt, legg vinn på det som godt er for alle menneskers åsyn. Såfremt det er mulig, da hold I på eders side, fred med alle mennesker». Rom. 12, 17-

Her i verden blant mange onde, stridslystne mennesker, skal vi være fredsstiftere. Matt. 5, 9. Og dog, allikevel er vårt liv en krigstjeneste. 2. Tim. 2, 3. Men våre fiender er ikke, som skrevet overfor, blod og kjød, men mot noe langt mer alvorlig og farligere, nemlig hele ondskapens åndehær i himmelrommet.

Det er godt at vi ikke med vårt fysiske øye kan se dette, for da ville vi nok bli vettskremt. Men det vil sikkert være nyttig å ha litt mere bibelkunnskap om dette. Det er nemlig ikke «leketøy» som vi i overmot kan behandle sannhetsløst, som dessverre mangt et Guds barn har gjort og så lidd et knugende nederlag.

En eldre predikant fra innvielsen av et troes- og helbredelseshjem her i nærheten, sa at en av talerne sto opp og utfordret hele helvedes hær til å komme mot dette troeshjemmet. Da ble jeg redd, sa denne gamle predikant, og dette hjem er for lenge siden nedlagt som sådant. Om overengelen Mikal, som er blitt kalt den store fyrste (Dan. 12, 10) og som har kjennskap til ondskapens åndehær og dens høvding, djevelen, står det at han vågde ikke å uttale en spottende dom, den gang han trettet med djevelen om Moses legeme, men sa: «Herren refse deg». (Juda v. 9). Det var en som, vel for å håne en fra Frelsesarmeen, spurte hva den f-en skulle bety som vedkommende hadde på hver side av kraven. «Det betyr», ble det svart, «at det er fiender både på høyre og venstre side». Det var et slående og sant svar. Tenk bare på den besatte mann, som vi leser om i Matt. 5, da det ble spurt: «Hva er ditt navn?», svarte han «Legion er mitt navn, for vi er mange», og det viste seg også, da de onde ånder for ut av mannen, og fikk tillatelse av Jesus til å fare inn i svinene, at de var mange. Husk at en legion var en hæravdeling hos romerne på omkring 6 000 mann.

Utenom denne ondskapens åndehær leser vi om dens hærfører som går omkring som en brølende løve, eller til sine tider som en lysets engel, og hans listige angrep er mange.

Når du nå leser og hører dette tillike med meget annet, som kunne tas fram fra skriften, så føler du deg kanskje kampredd, og går du i egen kraft, så har du sannelig grunn til dette. Det er så karakteristisk hva det er blitt fortalt om en maur som krablet bortover en jernbanelinje. Plutselig stanser den og lyttet og ble fort klar over at nå kommer toget. Den reiste seg på to og sier at nå ble det kamp. Toget kommer og hverken lokomotivfører eller noen av passasjerene merket det minste til mauren, som kjempet dødskamp for å stanse toget.

Dette var en barnslig fortelling, men akkurat slik er vår kamp mot denne åndehær i vår egen kraft og makt.

«Vår egen makt er intet verd, vi var vel snart nedhugne». Just derfor er det at skriften oppfordrer og befaler oss til å ta Guds fulle rustning på, og så til enhver tid bede i ånden, og da kan vi regne med, som Luther: «Men en går frem i denne ferd, For ham må allting bugne……. Om verden full av djevler var Som ville oss oppsluke, Vi frykter ei vi med oss har den mann som den kan true.»

Våk og bed!

Broderhilsen Erling Bergshaven.