Av Fredrik August Boltzius

(Fra bladet «Misjons-Røsten» nr. 16-18 – 1946)

Fra det svenske tidsskrift  «Ande och Liv» har vi tatt nedenstående utdrag av en preken av den kjente helbredelsespredikanten, som også er kjent her i landet, Fredrik August Boltzius. Det er mange som ble helbredet ved hans forbønner også i Norge. Han døde i 1910 i sitt hjem i Värmland.
Talen ble holdt i Botorp i Grava 1887 og ble stenografert. Den er endel forkortet.

Jeg tenkte å tale om helbredelsens gave. Det er nå som i apostlenes dager, noen tror, andre tror ikke. Vi skal ikke rette oss etter hva menneskene sier, men se etter hva Bibelen lærer. Paulus sier: «Om en engel fra himmelen prediker et annet evangelium enn det vi har prediket, han være forbannet.» Derfor vil jeg ikke befatte meg med det, hvis det ikke står i Bibelen eller ikke stemmer med den. Man har sagt om meg at jeg er en falsk profet, men jeg vil tydelig og klart vise at jeg bestemt går etter Guds ord slik som det står skrevet. La meg spørre: Er det falskt å tro på Gud? Jeg vil vise dere at Guds ord går bokstavelig i oppfyllelse nå som før. Må Gud velsigne det for sitt navns skyld.

I Luk. 7 :20-23 leser vi: «Mennene kom da til ham og sa: Er du den som skal komme eller skal vi vente en annen? I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og onde ånder, og mange blinde ga han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står opp og evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

Nå viser Herren tydelig og klart at gjerningen var av Gud og at han var den rette Messias; for de gjerninger som fulgte med viste det. Blinde ble seende, halte gikk, spedalske ble renset, døve hørte osv. Ja, disse vers handler om og viser bestemt at han var den Messias som skulle komme. For den som gjør slike gjerninger og prediker for fattige som han gjorde, må være sann; for med falskhet gjøres ikke slikt. Vi leser i Matt. 10, 1: «Han kalte sine disipler sammen og ga dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og skrøpelighet.» Det står jo tydelig og klart at han ga dem makt til å drive ut urene ånder og til å helbrede all sykdom og skrøpelighet. Allikevel sier mange at de er kristne og Guds barn, og tror allikevel ikke at Gud kan helbrede legemets såvel som sjelens sjukdom. For å bevise at dette er bibelens mening så la oss lese Mark. 3, 14.  «Og han utvalgte tolv som skulle være med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne ordet og ha makt til å drive ut de onde ånder.»  Se, her. De skulle ikke bare helbrede syke, men også drive ut onde ånder. Han ga dem makt til det.

Du som tror på Gud, men fornekter hans makt til å helbrede syke. Vokt deg! Må Gud hjelpe deg at du ikke sovner inn. Vi vil vise at det er Herrens ord. Det er nødvendig å holde fast ved ordet, og at Gud gjør de samme gjerninger nå som i Apostlenes dager, det har jeg mange ganger sett. Hva lærer skriften om helbredelse ved tro?  I Mark. 6: 12-13 står det: «Og de gikk ut og forkynte for folket at det skulle omvende seg og de salvet mange syke med olje og helbredet dem. Det står tydelig og klart «med olje».  Dette står på to steder. I Jak. 5:14,15 leser vi: «Er noen iblant eder syk, han kalle til seg menighetens eldste, og de skal bede over ham og salve ham med. olje i Herrens navn og troens bønn skal hjelpe den syke og Herren skal reise ha opp, og har han gjort synder skal de bli ham forlatt.»  I en by jeg besøkte var det en politimester som sa til meg når vi hadde talt om helbredelse: «Men hvorfor salve med olje, er det ikke like godt å bruke vann?»  Jeg svarte: «Det står ikke i Bibelen. De tror på lovboken og retter Dem etter dens paragraffer; likedan tror jeg hva som står i Bibelen og handler etter det.» Til dette kunne han intet svare.

Videre leser vi i Luk. 9:1,2: «Og han kaldte de tolv sammen og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder og til å helbrede sykdommer, og han sendte dem ut for å forkynn Guds rike og helbrede syke.» Om det bare var et bibelsted som talte om denne sak så var det nok, men det finnes mange. Allikevel om det bare var ett, så tror jeg det. Hvor ille det er å se dette og allikevel ikke tro. Vil man kalle det falskt å rette seg etter Guds ord, tro det enfoldig og handle etter skriften?

I den siste talen Herren Jesus holdt før sin himmelferd, sier han i Mark. 16;17: «Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene og om de drikker noe giftig, skal det ikke skade dem, på syke skal de legge sine hender og de skal bli helbredet.»  Tenk hvilken klar og tydelig tale, mine vennet. La meg spørre: Hvordan skal det gå dem som setter seg opp mot det siste vår frelser talte i så tydelige ord? Imidlertid vil jeg med flere steder vise dere hvordan Guds ord taler om helbredelse. I Mat. 8:1-17 leser vi om hvordan Jesus helbredet syke og drev ut onde ånder, og han er den samme i går og i dag og i all evighet.

Noen vil innvende: «Ja, det ar Jesus som gjorde slikt. Hertil svarer jeg: Jesus sier: «Sandelig, sandelig, den som tror meg skal gjøre de gjerninger jeg gjør; for jeg går til min far.» Det er andre bibelsteder som taler om samme sak, men jeg vil vise dere at det har gått bokstavelig i oppfyllelse for meg.

Vi hørte om Peters svigermor som lå syk i feber at da Jesus tok hennes hånd; stod hun opp, og tjente dem. Dette har jeg ofte sett gå bokstavelig i oppfyllelse. Da jeg i 1882 – 83 gikk omkring i stuene og talte Guds ord, kom jeg inn i en stue hvor hustruen var mye syk. Hun var også meget iherdig i sin bønn om hjelp. Jeg spurte henne om hun trodde at hun skulle bli frisk. Hun svarte: «Ja.»  Jeg behandlet henne da ifølge Guds ord med olje og bønn. Hun sto straks opp og kledte seg, gikk i kjøkkenet og laget mat og vi spiste sammen. Det er så guddommelig og herlig å få se Guds ord oppfyllt på en slik måte. På et annet sted var husmoren syk og lå til sengs. Jeg ba for hemne og også hun stod opp og laget mat til meg.

I Dalarne kom en mann og hentet meg med hest og slede. Hans sønn lå syk i hjemmet og var så dårlig at de to siste dagene hadde han ikke kunnet nyte saft engang. Jeg lovet å følge ham om en time og gjorde meg ferdig så fort jeg kunne. Jeg satte meg i sleden og vi kjørte en og en halv fjerdings veg. Da jeg kom inn til ham spurte jeg om han hadde tro. Ja, det hadde han og jeg behandlet ham da i største hast. La på ham svetteduk, ifølge Apgj. 19 :11-12 og salvet ham med olje i Jesu navn. Han stod opp, var frisk og ville ha mat. Jeg måtte straks hjem igjen for det var syke som ventet på meg. Da sa sønnen som hadde vært syk: «Jeg vil kjøre Boltzius hjem.» Faren og jeg sa: «Nei det passer ikke for den som har vært så syk og sette seg å kjøre i denne kulda.»   Men han var påståelig. Det hjalp ikke hva vi sa. Han ville være med og han kjørte meg tilbake. Han var hos meg og jeg fulgte med til hans hjem om kvelden.

Det er Herren som gjør dem friske og ikke jeg. De sier: «Det er Boltzius som gjør det.» Men jeg kan ikke gjøre noen frisk. Spør de meg så svarer jeg at de tar aldeles feil. Det er ikke jeg, men den Gud som har skapt sol, måne og stjerner og den ene stjernen overgår den andre i glans – jorden og alle dyr på den, fiskene i havet og alle mennesker på jorden. Det er han som gjør de syke friske.

En ung kvinne var meget syk. Hennes far kom etter meg. Jeg gikk inn til henne og spurte: «Tror du at du skal bli frisk?»  Hun trodde straks. Jeg ba for henne og salvet henne med olje, og  hun stod opp i samme stund. Hun kledte seg, gikk etter kaffe, serverte meg og en mann som var med meg.

De bar en lam kvinne til meg som hadde vært syk i tre og et halvt år. Jeg spurte først hennes far: «Tror du at din datter blir frisk?»  «Ja,» svarte han. Derpå spurte jeg moren: «Tror du at hun blir frisk?»  «Ja.» Så spurte jeg hennes unge bror: «Tror du at hun blir frisk?»  «Ja, jeg har undervist henne og jeg tror at hun blir frisk.» Sist spurte jeg henne selv om hun trodde. Jeg ba da for henne, salvet henne med olje, og så fort hun var behandlet sto hun opp i samme stund og kunne gå, og de fikk se at Gud har makt til å helbrede syke og at han virkelig gjør det. Gud er den samme i går og i dag og i all evighet. Vi har mange beviser fra Bibelen på hva Gud har gjort med menneskene. I Apgj. 3:1-9 står det: «Peter og Johannes gikk sammen opp i templet ved bønnens time som var den niende o. s. v.

Året 1884 kom en ung mann til meg. Han var hjelpeløs og brukte to krykker. Jeg tok ham avsides og ba for ham og han kom ut og gikk uten krykker. Munnen som hadde vært skjev, rettet seg og han talte så man forsto ham og han gikk omkring i rommet.

I Apgj. 4:31 heter det: «Da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet.»  Det har også hendt flere ganger.

«Om en engel prediket et annet evangelium enn det vi prediker, han være forbannet,» sier apostelen. Gud er den samme i dag.

I Apgj. 5:15-16 leser vi: «De bar de syke ut på gatene og la dem på senger for at endog skyggen av Peter kunne overskygge noen av dem når han kom. Ja, og fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med seg syke og folk som var plaget av urene ånder, og de ble helbredet.» Det har hendt meg flere ganger, særskilt på et sted forrige år, hvor alle ble friske. Det var tolv personer, alle mer eller mindre syke. Alle hadde tro. Det er velsignet å se hva Gud gjør. Jeg ba og alle ble friske. Det går an og tro på Gud, å lite på Gud.

La oss høre fra Apgj. 9: 32-35.  Jeg vil berette noe som hendte forrige år. Det var en mann som hadde ligget til sengs i sju år og som ikke engang tålte å bli snudd i lakenene. Når han skulle bytte undertøy led han meget. Jeg ba til Gud for ham og han sto opp og gikk. Det ble oppstandelse. Folk som så det ble omvendte øyeblikkelig, aldeles som det står om dem i Lydda ved Eneas helbredelse. Det går aldeles etter Gudsord. Sjeler blir omvendte til Gud såvel som helbredte.

Vi leser videre i Guds ord: Apgj. 14: 4-7. Her ser vi atter noe om helbredelse.

Året 1884 eller 85 kom de til meg i Stockholm med en gutt som ikke kunne gå uten krykker. Han hadde to slike, men dem hadde han lagt igjen hjemme og de måtte bære ham. Samme dag var det mange fremmede hos meg. Han så den ene etter den andre bli helbredet. Jesus begynte å arbeide i hans kropp. Han stod opp uten å være blitt behandlet og begynte å gå. Da sa jeg: «Nå kan dere vel se at det ikke er jeg som gjør de syke friske, men at det er Gud selv.»  Jeg tok ham siden med til noen som ønsket å se ham.

Jeg var på en øy. Der var det en mann som lå i nervefeber og var meget syk. Han trodde og jeg behandlet ham etter Guds ord i Jak. 5:14-15. Han stod opp og var helbredet. Dagen etterpå satt han i en potetkjeller og renset poteter. Når Paulus var på øya Malta hendte det at han samlet i hop ris og kastet på ilden. Da kom en huggorm fram på grund av heten og hugg seg fast i hans hånd, men han ristet den av seg uten å skades. Folket på øya trodde først at han var morder, men da de så dette, sa de at han var en Gud. Det traff seg så at Pubius’ far lå syk i feber og blodgang. Paulus gikk inn til ham og la sine hender på ham og helbredet ham. Når det var hendt kom også andre der på øya som hadde sykdommer og ble helbredet. Ryktet spredes fort.

På samme vis gikk det også for meg på en øy jeg besøkte. Folket trodde enfoldig. Jeg behandlet de syke og de ble friske. Må vi bli enfoldige. Må vi gjøre som – jeg tror det er Rosenius som beretter det – en soldat hos Napoleon gjorde. Da keiser Napoleon den første en gang mønstret sine tropper, slapp han tømmene og hesten sprang ut. En simpel soldat sprang fram av geleddet, grep tak i bidselet og stoppet hesten.  «Takk, min kaptein,» sa keiseren.  «Ved hvilket regiment?» spurte soldaten. «Ved min garde,» svarte keiseren og red derifra. Soldaten la geværet fra seg og gikk til stabsgeneralen som spurte ham hva han hadde der å gjøre. «Jeg er kaptein ved garden,» svarte soldaten. «Det ser ikke slik ut,» mente generalen. «Hvordan kan De påstå noe slikt?»  «Han,» svarte soldaten og pekte på keiseren, «har gjort meg til kaptein og til hans ord holder jeg, meg.»  Generalen bukket høflig. Mot keiserens ord var det ingenting å si. «Jeg er kaptein ved garden.» Han stod ikke og undret seg. Han tok keiseren på ordet. Så skulle også vi gjøre: Ta Gud på ordet. Jeg våger ikke tro når det gjelder åndelige ting, hvis det ikke står i Guds ord.

Det står at Guds ord er skarpere enn noe tveegget sverd, det trenger igjennom og dømmer over hjertets tanker og råd. Må Gud velsigne sitt ord på våre hjerter. Og du som er kommet hit for å bli helbredet, be Gud om tro. Han som har gitt tro til våre sjelers frelse, vil også gi tro til våre legemers helbredelse.

Fest deg ikke ved hva den eller den sier. Gå til bibelen og tro hva der står. Gud velsigner sitt ord. Du som ikke er et Guds barn, det blir leit for deg. I åpenbaringens bok 3 :20 heter det: «Se, jeg står for døren og banker. Den som hører min røst og åpner døren, til ham vil jeg gå inn og holde nadverd med ham og han med meg.» Lytt til innbydelsen til Lammets bryllup. «Det vi har sett og hørt forkynner vi for dere så at dere kan ha samfunn med oss; men vårt samfunn er med faderen og sønnen.» Vi skal få være tilsammen med alle engler, serafer og keruber og den frelste skaren. Herren kommer snart. Må vi være rede. Gud velsigne sitt ord for oss.  Amen.

Bønn: Vi takker deg, kjære Gud og himmelske far, for de store velgjerninger du gjør mot oss menneskebarn. Utgyd over oss din Hellige Ånd i rike strømmer. Vær nær oss og hjelp oss. Herre velsigne disse venner som skal reise fra oss. Velsigne kongen og de konglige, de forskjellige i Stockholm, Uppsala og Gävle, som jeg daglig bærer fram for deg i bønn. Velsigne dem med megen nåde. Å, Gud, vær dem nær og utgyd Ånden over dem. Velsigne alle som jeg har salvet med olje og bedt for. Å, Gud, styrk dem. Herre, hjelp alle som har begjært våre forbønner. Velsigne dem for ditt navns skyld. Velsigne alle mine slektninger. Amen.

***