Av Jan Veiby

Hebr. 10,10.14; 12,12-14; 1 Kor. 1,30

Rettferdiggjørelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som dommer. Gjenfødelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som Fader. Helliggjørelsen bringer meg i et rett forhold til Gud sorn Herre.

Rettferdiggjørelsen taler om Kristus for meg. Gjenfødelsen taler om Kristus i meg. Helliggjørelsen taler om Kristus gjennom meg. Rettferdiggjørelsen gir meg en ny stilling for Gud. Gjenfødelsen gir meg en ny natur fra Gud. Helliggjørelsen gir meg en ny vandring med Gud.  Helliggjørelsen har sitt utgangspunkt i rettferdiggjørelsen, og sitt mål i herliggjørelsen. Rettferdiggjørelsen er altså helliggjørelsens forutsetning. Først liv i Gud, så liv med Gud. Helliggjørelsen handler om den troendes vandring med Gud i denne verden. Helliggjørelsen har med den etiske siden å gjøre ved vårt praktiske kristenliv.

Hellighet hører med til Guds vesen. Han er den tre ganger hellige Gud. «Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger» (Sal. 22,4). Han er høyt opphøyet over alt og alle, og atskilt fra alt som har med synd og urenhet å gjøre. Han er syndfri og fullkommen. Absolutt ren og god. Alene gjennom forløsningen i Kristus Jesus kan han ha samfunn med menneskenes barn. Jes. 57,15.

Hellighet hører også med til Guds barns karakter. Guds hellighet skal gjenspeiles i hans folk. 1 Pet. 1,14-16. Begrepet «hellighet» minner oss om to ting: A. Atskilt fra synd og urenhet. B. Innviet til Gud. Satt til side for Guds bruk. Å leve hellig vil ikke si å leve isolert, men å leve annerledes.

Helliggjørelsens to sider

A. Stilling. B. Tilstand.  Det objektive og det subjektive. Det tilregnede og det tilegnede. Det vi er og det vi blir. Alle troende er hellige i Kristus Jesus.  «Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle» (Hebr. 10,10). Helliggjørelse er ingen prestasjon. Vi skal ikke prøve å leve hellig for å bli hellig. Som frelste mennesker er vi hellige for Gud i kraft av Kristi enestående og fullkomne offer. Gud har selv sørget for at hans folk, på grunnlag av Kristi fullbrakte verk, er absolutt hellig. 1 Kor. 1,2.  Vi er hellige i kraft av Kristi helligelse for oss. Joh. 17,19.  Når det gjelder vår stilling i Kristus, er vi uavbrutt i besittelse av en helliggjørelse som tilfredsstiller Gud.  «… han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning» (1 Kor. 1,30).

Alle troende er kalt til å leve et hellig liv.  «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse» (1 Tess. 4,7). I samme grad som vi erkjenner denne vår høye, verdige stilling i Kristus vil vi virkeliggjøre den praktiske helliggjørelse, og etterkomme formaningen om å jage etter helliggjørelse. Det vil si å innvie vårt liv for Ham.

I helliggjørelsen er det grader og utvikling. Helliggjørelsen er et fremadskridende verk i de troende. Det er en livsprosess, idet den pågår hele livet, all den tid vi lever som kristne i denne verden. Ingen oppnår moralsk fullkomenhet før forløsningens dag. Det er en forvandlingsprosess, som omfatter vår personlighet og,karakter. Forstand, følelse og vilje skal bringes inn under Åndens herredømme. Ja, også legemet skal helliges, ved å tjene Åndens nye liv i oss. Være et redskap i Mesterens hånd til å utføre hans gode vilje med oss. Helliggjørelsen er en Kristusaksjon i oss ved Den Hellige Ånd.  Til stadig større likhet med Guds Sønn. Det gamle menneskets gjerninger skal dødes, og det nye mennesket skal åpenbares. Rom. 6,19-22. «En kristen helliggjøres ikke gjennom anstrengelse, ikke gjennom arbeide. Den kristne helliggjøres gjennom liv. Ikke gjennom sitt eget liv, men gjennom Kristi liv» (Lyder Engh). Helliggjørelsens store hemmelighet ligger derfor i å bli i Jesus. «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.  Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre» (Joh. 15,4-5).

Helliggjørelsen er Herrens sak.  Det er Han som helliggjør.  Hengivelsen er vår sak.  Det er vårt ansvar å la oss helliggjøre. Stille oss disponible for den Herre som har frelst oss. Rom. 12,1-2. I helliggjørelsen skjer en dypere vekst i nåde og kjennskap til Kristus. Vi bærer Åndens frukt og gjør gode gjerninger. I helliggjørelsen får vi se Herren i Ordets speil. 2 Kor. 3,18.  Helliggjørelsen skjer ved daglig etterfølgelse av Kristus. Den viser seg også utad i kjærlighetens tjeneste for våre medmennesker.

Vi helliggjøres ved Guds Ord og Guds Ånd.

«Hellige dem i samheten! Ditt ord er samhet» (Joh. 17,17).  «…for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet» (Ef. 5,26). Jfr. også  2 Tess. 2,13;  Tit. 3,5; 1 Pet. 1,2.  Når Ånden får anvende Ordet på våre sjeler, renses og helliges vi i vår vandring. Ved tro og lydighet får Herren gjøre sin gjerning dypt i våre sjeler. La oss stille oss til rådighet for Den Hellige Ånd som bor i oss. La Ham gjennom Ordet få rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, så vi fullender vår helliggjørelse i gudsfrykt (2 Kor. 7,1). Av stor betydning er det også å «holde trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bømene» (Ap.gj. 2,42).

Helliggjørelsens hjerteslag er å være grepet av Kristus. Fil. 3,12-14.  Når våre øyne er vendt mot Herren får vi se alle ting i det rette lys. Et Kristuspreget og Kristusgrepet menneske er et hellig menneske som søker å leve sitt liv til Guds ære.

«Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkome, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!  Han er trofast som kalte dere, han skal og gjøre det» (1 Tess. 5,23-24).