Av Mrs. J. Penn Lewis.

(Fra Evangelisk Tidsskrift – organ for profetisk studium og åndelig livs utdypning nr. 4 – 1934. Redaktører: Lyder Engh og Ing. Albert Hiorth.)

Herren bruker det mest slående sprog når han vil tale om de troendes istandsettelse til å gjøre de samme gjerninger som han selv gjorde. Det er umulig å komme bort fra de ord han bruker. Lytt! «I skal ikke bare gjøre dette med fikentreet…..(Matt. 21: 21). Sannelig, sannelig sier jeg eder, den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør og han skal gjøre større enn disse, for jeg går til Faderen» (Joh. 14: 12).  Disse ord talte han like før sin død. Han samlet alt det han hadde lært sine disipler i en umiskjennelig erklæring, omfattende alle de «gjerninger» de hadde sett ham gjøre på jorden, og de som han siden skulde gjøre fra tronen. Jesus setter ikke sin uttalelse i forbindelse med noen gjenstand, som det visnede fikentre eller den besattes belbredelse. Han vil vise dem hemmeligheten i alle de gjerninger han har gjort, og det gjorde han da han sa:   «Faderen som er i mig, han gjør sine gjerninger». På samme måte skal den som tror på mig også gjøre mine gjerninger, likesom jeg gjør min  Faders gjerninger.

Og ennu mer:  «Han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Fader». Nøkkelen til disse større gjerninger ligger i ordet «fordi».

Dette var de synlige gjerninger han hadde gjort på jorden. Han hadde helbredet de syke, kastet ut de onde ånder med ett ord, men alle – med få undtagelser – var «begrenset» til det sted hvor han var i legemet.

De «større gjerninger» vilde i motsetning hertil bli gjort efterat han var gått til Faderen, efterat han hadde gått gjennem himlene (Hebr. 4: 14) til allmaktens trone, hvorfra han fremdeles skulde «arbeide».

«Hvad I ber om, det vil jeg gjøre.»  Dette er gjerninger, usynlige for mennesker, uten begrensning til noe bestemt «sted» som hans jordiske tjeneste. Det er hans evige tjeneste innenfor forhenget,  «hvorfor han nu kan fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem» (Hebr. 7: 25).  Denne tjeneste innenfor forhenget sikter uten tvil til de «større gjerninger» som de troende er kalt til ved Kristi ophøielse til Faderen.

«De gjerninger jeg gjør, skal han også gjøre.»  Velsignede tjeneste på jorden!  Og dog begrenset til det legemlige nærvær. Men «han skal gjøre større gjerninger enn disse fordi jeg går til Faderen. Og hvad som helst I ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre……»   Her er tjenesten ubegrenset.  D e t  e r  h i m m e l s k  t j e n e st e. Velsignede tjeneste å kaste ut onde ånder, men  «større…… » å stå «i Herren» i hans opstandelseskraft imot makter og myndigheter, mot  v e r d e n s   h e r r e r   i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet…… »  og  «stå» efter å ha overvunnet alt, «idet I til enhver tid ber i Ånden med all bønn og påkallelse og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige…… »

Dette er den slags bønn og disse er de «større gjerninger» som vil møte tidens behov. Å møte tidens store omveltninger med synlige og ytre ting, er som å forsøke å tømme havet med en skje. Bare de «større gjerninger» utført fra tronen vil ha noen makt overfor de overnaturlige krefter som raser blandt og i menneskene.

Hverken Moses tid eller Daniels tid kan sammenlignes med vår tid. For vi er nu ved den kristne tidsalders ende og vi kan ikke be rett uten å forstå dette.

Gud behandler ikke nasjonene på en almindelig måte. Verdenskrigen (1. verdenskrig) var ikke en almindelig krig, men en omveltning av selve menneskeverdenens grunnvoll. Intet kan lenger bli som det var før denne tragedie kom over verden. Det synlige ( i ) verdenskrigen var kun en åpenbaring av de store omveltninger i den usynlige verden – en forsmak på hvorledes det vil bli på jorden efter at de hellige er tatt hjem til Herren. Skyggen av den store trengsel er allerede nu synlig over verden, og vi begynner å forstå hvad Jesus mente da Han sa at menneskene skulde falle i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderiket.

Det er bare bønnens tjeneste innenfor forhenget som kan gjøre de «større gjerninger» i samarbeide med Gud i denne overgangens tid.