Av Daniel Nilsen 

(Fra Det Gode Budskap nr. 28 – 1960. Forkortet referat v/ Red.)

Tale  på landsmøtet 1960: Høysangen 4, 12 – Ord. 24, 30

Vi er sikkert klar over hva disse ord vil si oss. Vi skjønner det er sagt forat en skal åpne seg for det himmelske. Tenk om Kristus fikk stor plass i disse samværene – Han får aldri for stor plass, men hvor han får plass blir det ingen plass for meg, selvet. Alt ditt eget kommer tilside hvor Kristus får den plass som tilkommer ham.

Det er nødvendig å være klar over at vi må være forsiktig med hvem og hva vi åpner oss for, og alltid å være åpne for Kristi verk. Jeg ønsker dem tillykke som er en forseglet kilde. Vi skal ikke åpne oss for alt. Gud vil selv være dørvokter, og passe på at det som ikke skal inn stenges ute. Vi sitter i møtene åpne for det vi hører, somme tider får en det ikke til. Det er umulig å gjøre det. Andre kan, men ikke du. Hva er det? – Du er lukket! Det er ikke bare gode ting som søker å komme inn. Det å være åpne for alt kan bli innfallsport for slikt som vi ikke skulle være åpne for. Men Gud er nådig til alle tider, og det gjelder å være åpne for det himmelske.

En tillukket hage
Dette avspeiler det sanne broderforhold (brudeforhold?). Han er redd fortroligheten med bruden forstyrres. Når Gud får sin vei med et menneske, blir det noe, så som han selv vil. Her streves for å få det til – bare den og det kom av veien, så skal det bli!

En forseglet kilde.
Dette lyder noe forunderlig, men det er hemmeligheten til et rikt liv. Når Gud får sin vei blir det resultater, ikke ved egne tilsprang. Dere har hage – men han har også noe som Jesus kaller hagen sin: «Men forat dertil komme, du moste væra tom». Det er hemmeligheten. Brudehjertet er tomt for alt annet – en tillukket hage – frisk kilde – dine skudd er som en lysthage!

Du sier det burde være bedre med meg. Ja, ja – :  «Om blott som leret uti hans hånd, du ganske stille vil være, så vil han danne deg ved sin Ånd, så du hans budskap kan bære».

Du kan tro Brudgommen fryder seg ved å se at det spirer fram noe av det han virker, nye virksomheter. Det er salig å kjenne vederkvegelsen i Ånden. Når vi vil finne ut hvor langt vi er kommet likner vi en mann som legger frøet i jorden, og tar det opp igjen dagen etter, for å se hvor mye det har vokset. Mitt ansvar er å stå for Gud, så jeg kan se selve omgivelsen – det fattes og det fattes – Å jo jeg ser det, og har lyst å peke på hvori løsningen ligger.

Det er sikkert mange Gud får lukke inn i denne tid: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus, og svir, og timelig bekymring, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!»

Det menes alt dette som er oppe i tiden. Det er så mye uedruelighet til sorg og skam. Timelig bekymring – Det er blitt et pengejag som er utilbørlig. Nei, da er det bedre å følge JESU ORD i Matteus 6. Se til liljene på marken og til spurvene: «Se på himmelens fugler: De sår ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader føder dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? – Derfor skal I ikke bekymre eder og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette – Men søk først Guds rike og dets rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!»

«Pengekjærlighet er en rot til alt ondt, av lyst dertil har noen faret vill fra troen og har gjennomstunget seg selv med mange piner.»

Dersom vi er åpne for Herren vil ordet holde stikk også idag, og vi får se hans herlighet fortsatt. Må Gud fri oss fra kjødelige arrangementer og alt slikt. Det er ikke det som teller, men dette å være åpne for Gud!

Ordet er meg nær – løftet fra himmelen – både i munn og i hjertet, og da slipper vi å søke så mye, det virkeliggjøres i oss selv.

På fruktene skal treet kjennes. Fruktklasen: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.» (Gal. 5, 22).

Hvem har fått slik fruktbarhet til? – Nei, ingen. Det er Herren som er blitt så stor for sjelen, at han kan utfolde noe av sin maktsåpenbaring. Nardus og beundring skal ikke lage makt. En kan nok forsøke være smilende, men først når Gud får ta fatt blir det til noe. Våre forsøk fører ikke til noe virkelig. Nei, her er det:  «Selv kun et intet, intet, i støvet for synderes venn, et skrøpelig kar der er renset, til Mesterens bruk stilles hen».

Jeg tror Gud kan hjelpe oss. Der står skrevet: «Han kan fullkomment frelse den som kommer til Gud ved Ham, ved Jesus Kristus». Vi skal bli lik ham – ulastelige – Han formår å framstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn
(Ef. 1, 22).  Når Han kommer på hin dag for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle troende, for trodd ble vårt vitnesbyrd til eder. (2. Tess. 1, 10).

Jeg er glad jeg er i så gode hender – du også!  «Herren elsker sitt folk, alle hellige er i din hånd, de ligger for hans fot, de tar imot hans ord». (5. Mos. 33, 3).  Jeremias sier:  «Jeg fant ditt ord og jeg åt det»  – .  La oss være godt tillukket og ikke slippe inn dette fremmede. Vær sikker på at dørvokteren har overtatt vakten.

JESUS  formår!

Om noen her er uten Gud – så er det forferdelige utsikter for ditt liv, hvis du ikke åpner deg for Jesus.  Vi åpner oss for Ham og da blir det som sangeren sier: «Levende vannstrømme, frelse fra deg, flyter til tørstige sjele ved meg, din vil jeg være, kar til din ære, hva du meg gav være helliget deg».