Av M. K. Kleppe
(Fra Det Gode Budskap nr. 23-24 – 1938)
Kampen mot evangeliet fortsetter. Jeg har skrevet om dette før, men kjenner mig tilskyndet til å nevne det igjen.
Midlene som satan bruker i sin kamp mot evangeliet, n å d e n s budskap, (Ap. gj. 20, 24)
v a r i e r e r. Jo mere likt l y s e t s våpen – jo bedre. Satan i «lysengelskikkelsen» (2. Kor. 11, 14; Efes. 6, 11) er den samme nu som alltid. For Korintierne blev r e s u l t a t e t av hans virksomhet: «en a n n e n Jesus, en a n n e n Ånd, et a n n e t evangelium!» 2. Kor. 11, 2 – 4. Splid, uorden og opblesthet. 12, 20. – – Det ser ut til i vår tid, at fienden særlig centrerer sine angrep på en l i s t i g måte mot Kristi p e r s o n og v e r k. – Læren om at vår Herre Jesus optok vår syndige natur i S i g og tok op kampen mot lyster i Sitt eget kjod – er ikke lite utbredt. Enfoldige sjeler lar sig fange i fiendens listige snarer.
Tenk gjøre Krisus til et s y n d b e s m i t t e t vesen! Riktignok syndet han aldri! Men han kjempet mot syndige lyster i Sitt kjød – underkuet og utdrev dem, – l e d d ø d e n i k j ø d e t
p å d e n n e m å t e – inntil Han nådde korset og ropte: «det er fullbragt!» D a hadde han beseiret synden i S i t t kjød og utdrevet den! Hvilken avskyelig lære! Et sant satans mesterverk på lærens område. – – «Han led døden i kjødet (legemet). Det taler tydelig og klart om Hans d ø d p å k o r s e t – Hans s o n i n g s d ø d for våre synder. «Han led døden – en rettferdig for urettferdige – for å føre oss frem til – Han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i Ånden, o.s.v.» 1. Petr. 3, 18. S e d e s s u t e n: Hebr. 2, 9-10. – Og ikke bare det. Da Han, Guds syndfrie og skyldfrie Lam, hang der under Guds dom og vrede, da hang Han der som v å r representant. Han døde for a l l e, og a l l e d ø d e i d e n e n e. Halleluja! 2. Kor. 5,15; Rom. 6. Å hvilken f o r l ø s n i n g fra a l l urettferdighet! Hvilken l ø s k j ø p e l s e fra den gamle ferd! Tit. 2, 14; 1. Petr. 1, 18-19.
Skriftene forvrenges i våre dager – ikke så lite. «Se der Guds lam som b æ r e r verdens synd! Johs. 1, 29. Dette får man til å bety, at Kristus Jesus på d e t tidspunkt hadde o p t a t t vår synd i S i t t kjød!!!
Den svenske og engelske overs. har: «B o r t t a r verdens synd». – Hvad tid skjedde det? – «Men nu er Han åpenbaret en gang (for alle) ved tidenes ende – for å b o r t t a synden v e d
S i t t o f f e r». Hebr. 9, 26. – Skrift forklarer skrift. Altså på korset skjedde det. H v a d t i d blev Han gjort til synd for oss? – Det blir det samme svar: p å k o r s e t. Det var d e r Han blev en f o r b a n n e l s e for oss. D e r s k j e d d e løskjøpelsen. Halleluja! 2. Kor. 5, 21. Gal. 3, 13-14. D e r ved k o r s e t s f a t t i g d o m – på grunn av den – blir vi r i k e. Gud være lov! 2. Kor. 8, 9.
«Jesus kom m e d synd i kjødet og fordømte synden i Sitt eget kjød». Ja, således d r i s t e r man sig til å skrive – t v e r t i m o t ordet i Rom. 8, 3. D e r var det G u d som fordømte synden i kjødet. D. v. s.: S a n k d e n i K r i s t i d ø d og a v s a t t e synden som Herre og hersker! D e t t e var umulig for loven; men «det gjorde Gud!»
Halleluja! La det stå ved makt – hvad G u d har gjort!
Det annet er b e v i s s t f o r f a l s k n i n g a v H e r r e n s o r d!
Så peker man på høi moral i s å d a n n e s liv som lærer sådan – og tar det som b e v i s for lærens renhet! –
H v i l k e t b e d r a g! Der er religiøse – hedenske religioner som har en veldig høi moral, men læren er s a t an i s k! Vi kunde nevne Teosofi – Christian Cience o. s. v. Den k r i s t n e har Kristus f o r sig – Kristus i Sig . Og H a n s l i v er mere enn menneskelig moral og
s e l v l a g e t Guds-frykt. Å hvilken rikdom på herlighet i dette liv! Kol. 1, 27; Efes. 3, 8; Kol. 2, 2-3; v.9-10; Rom. 5, 17. Rom. 9, 23-24.
S t å f a s t e, kjære venner! B l i i det I lærte fra begynnelsen! S å skal I bli i Faderen og Sønnen! S e: 2. Tessl.
2, 13 – 17. 1. Johs. 2, 24-25; 2. Tim. 3, 14 – 17.
Med inderlig fredshilsen til alle Guds hellige – som er engasjert i kampen for evangeliet – den felles tro! Filp. 1, 27-29; Juda v. 3.
M. K. Kleppe.
F. t. Oslo, 12/11-38.