Av D.O. Belfrage

(Referert av O. Ottesen i Det Gode Budskap nr. 18 – 1949)

Nehemias  3, 15

Kildeporten ble bragt i stand av Sallun. Han bygget den, la tak på den, og satte døren inn, låser og slåer. Neh. 3, 15. Denne port hørte til en kilde som var symbolsk for kilden med det levende vann. I  Johs. 4, 13-14 får vi vite om denne underbare kilde, i beretningen om Jesus og den samaritanske kvinne, der de møtes ved Jakobs brønn. I det Jesus først ber om vann av henne, innleder han samtalen:  Den som drikker av dette vann skal tørste igjen, men den om drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham blir en kilde med vann, som velder frem til evig liv.

Og for bedre å forstå hva denne kilde er for noe, leser vi Johs. 7, 37-39: Om noen tørster, han komme til meg å drikke. Den som tror på meg, av hans liv skal det; som skriften har sagt rinne strømmer av levende vann. Dette sa han om den ånd de skulle få som trodde på ham  – . Det var denne ånd som ble utgydt på pinsedagen, og som hører det nye paktsfolk til, den skulle være i og ta bolig i oss, men ikke bare det, den skulle gi liv, vann i overmål, slik at det fløt rett ifra oss til andre. Ved denne ånd blir det åpenbart at vi er født av ham, og ved den samme ånd dannes vi til åndelige fedre og mødre, som både føder og oppfostrer åndelige barn.

Når fikk de troende den Helligånd? Det har jo vært tvistet meget om dette, skjønt skriften klart sier oss, at det skjer ved gjenfødelsen, eller da vi kom til troen. Ef. 1, 13. Noen sier jo, som jeg håper ingen her vil si, at det er forskjell på Kristi ånd og den Helligånd. (Skulle således motta Kristi ånd ved gjenfødelsen først, og siden den Helligånd). Det er intet ord i skriften som sier noe sådant, men, i Ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse, fått til innsegl den Helligånd som var oss lovet.

Kristi ånd og den Helligånd er en og samme ånd, og den fåes alene ved troen på Kristi fullbragte verk. Da fikk vi den som pant på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris. Men forståelsen er jo forskjellig etter alder og utvikling. Der er små barn, spebarn, og det er de som er nådd til en modnere alder, sønner og døtre som har evnen til å skjelne og dømme om de forskjellige ting, det en mindreårig nyfrelst ikke har, (eller en som også kan være stagnert i sin vekst og utvikling av en eller annen grunn og derved i sin forstand ennå er på barnestadiet). Men fra første dag du opplevet gjenfødelsens under, mottok du den Helligånd.

I 2. Mosb. 17, 1-7 finner vi den kjente beretning om klippen som ble slått og ga vann, og vann nok til et helt folk som holdt på å forsmekte av tørst. Dette er et vidunderlig bilde på Golgata, på blodet som fløt fra Ham som der ble slått, og mottatt ved tro gir som resultat, kilden i deg, den Helligånd. Ja, Han er den som engang ble slått, og aldri mer skal bli slått. Vannet flyter fremdeles fra denne klippe, nok for oss alle, bare vi vil, kan vi ta livets vann uforskylt.

I ørkenen ble klippen slått en gang senere, men her begikk Moses sin store feil, som stengte for ham adgangen til løftets land. 4. Mosb. 20, 7-12.  Herrens befaling var:  I skal tale til klippen midt for deres øyne så skal den gi vann i fra seg. Således skal du la vann strømme ut av klippen for dem. V. 8.  Moses tar Arons stav i sin hånd. Denne stav som var symbol på Kristi yppersteprestlige gjerning for oss. (Kristus vår talsmann idag for Faderen). Men Moses som ved denne anledning kunne representert Talsmannen, representerer loven. For istedetfor å tale slår han, tilmed to ganger på klippen. Nå vel, folket fikk vann, men ved sin ulydighet tapte Moses og Aron sin anledning både til å føre folket og til selv å komme inn i løfteslandet. Nei, loven har hatt sin tid, og vil noen inn i landet, blir det ikke på den veg. Hvis du forsøker ad den veg, må du holde alle bud, hva intet kjøtt makter. Men vil du åpne deg for det som makter, og vil du bli fyllt av den Helligånd, da må du ikke slå, men tale til Klippen. Tro Gud så føres du inn i landet. Du bedrøver Gud ved ikke å tro.

Hvordan nå?  Har du kilden innom deg, er den et avstengt, en forseglet kilde. Høis. 4, 12, eller har portene manglet lås og slåer, så din brønn er blitt tilkastet slik Abrahams brønner ble det av Filisterne?  1. Mosb. 26, 18. De var fyllt med jord og sten, da Isak grov dem opp igjen. Kanskje du har vært utsatt for løgn, noen eller noe som gjorde deg ondt, som fyllte ditt indre med stene eller jord og tok humøret og gleden ifra deg, så var det jo ikke så underlig om det ble tørt. Det beste du kan gjøre er å få stenene opp, kastet ut av brønnen. Det ville bety lykke for deg om det ble gjort ikveld, rydd brønnen, åpne for den Hellige ånds fylde, sett porten istand og la den være lukket for verden.

Hvordan virker denne ånd, hvordan ser en åndsfyllt mann ut?  Jo, den åpenbarer seg med kraft i den svake, i lerkaret, sier 2. Kor. 4, 7.  Et lerkar er i seg selv svakt og skrøpeligt, men slik vil Gud ha det, for at den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss, da har vi jo intet å rose oss selv av.  Men se hva den virker, les videre kapitlet ut. En åndsfyllt mann er fruktbærende. Gal. 5, 22. Se hvilken frukt  –  Kjærlighet med alle dens egenskaper, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet,  trofasthet, sagtmodighet, avholdenhet. (Tenk om verden var fyllt med slike mennesker). Den virker en rikdom og overflod av kjærlighet til alle. 1. Thess.3, 12  (kan noe være bedre?) og dette: Håpets Gud fylle eder med glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige ånds kraft. Hvilke muligheter!

At dette ved Guds nåde kan bli fullført i oss er ingen urimelig tanke, men rimelig sier Paulus i  Filp. 1, 7:  Lovet være Gud som gir villig bare vi åpner oss helt for Ham og tror, vil han fylle alle våre behov.

Og dette er den frimodige tillit som vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, da hører han oss,  hva vi så ber om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt Ham om.