Av Mrs. J. Penn Lewis.

(Fra Evangelisk Tidsskrift – organ for profetisk studium og åndelig livs utdypning nr. 4 – 1934. Redaktører: Lyder Engh og Ing. Albert Hiorth.)

«Den som seirer, han vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg har seiret….. » Åp. 3: 21.

All den sannhet vi har tilegnet oss om korset og vår død med Kristus – vår død fra synden, vår likedannelse med ham i hans død – er forberedelsen til det seirende liv og til Herrens komme.

Korsets to sider er lik to verdener.
Den ene kalles jord-siden, hvor vi ser vår synd lagt på Jesus og at vi i Guds Sønn blev naglet til korset, korsfestet sammen med ham. Fra det øieblikk det går op for dig at du døde med Kristus på korset, og at han var din representant, din stedfortreder, da vil du forstå at du skal leve ditt liv på korsets himmelside – i det himmelske, i hans opstandelseskraft. Lever og vandrer du i det jordiske, vil du se alt fra det naturlige menneskes, fra verdens og den kjødelige menighets synspunkt.

Det var på Golgata at mørkets time og makt slo ned på Jesus Kristus og alle helvetes krefter samlet sig om ham. Det var på korset at Gud-mennesket møtte mørkets fyrste og stillet ham åpenlyst til skue. Alle Guds engle speidet efter hvad Gud vilde gjøre med den falne fyrste som hadde forårsaket disharmonien i himlen. Da trådte Guds sønn ned fra herligheten for å møte ham i dødelig kamp på Golgata. For å gjøre ham til skamme og frata ham det våben hvormed han hadde holdt verden i trelldom – dødens våben – det som holdt den falne menneskeslekt i frykt for døden.

På Golgata beseiret Kristus den falne mørkets fyrste og fratok ham alle hans våben. Ingen ord kan tolke storheten i Kristi seier.  Ingen engler kunde ha gjort det, for de var jo av samme stand som de falne engler.  Men sønnen påtok sig å rense sin faders rike for den falne fyrstes gift. Ikke bare den bebodde jord, men også himmelen (Hebr. 9: 23) skulde renses fra hans gjernings besmittelse.

Langt tilbake i evigheten – hvor langt vet vi ikke – fant det forferdelige oprør sted i himmelen. Og dette blev årsaken til disharmonien i himmelen. Den store overengel satte sig op mot sin skaper.  Noen har sagt at dette oprør fant sted da Gud innsatte sin sønn til arving over alle ting  (Hebr. 1: 2). Satan, en av Guds største engler gjorde motstand mot faderens ophøielse av sønnen. Så kom sønnen ned til jorden og møtte den falne fyrste i det rike han hadde forført, seiret over ham i ørkenen, seiret over ham i Getsemane, seiret over ham på Golgata, og opfor til himmelen hvor han bare venter på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter. Da vil sønnen tilslutt overgi riket til faderen og Gud skal bli alt i alle (1. Kor. 15: 24. 28).

Når du forstår at Kristi død er grunnlaget for Guds behandling av jord-planeten og hele universet utenfor jordens omkreds, og forstår at din død med Kristus gir dig adgang til det større rike på Golgatas himmelside, da vil du også forstå at du må møte alle jordiske ting  der.  Møte alle Guds og Kristi fiender  der. Møte synd og satan  der.  Da vil du forstå litt – bare litt – av korsets verdi og alltid holde dig på dette eneste seirens sted. Du vil under alle angrep si til motstanderen: «Jeg er død!  Jeg nekter å gå bort fra korset til åpen kamp med dig.  Jeg står i den stilling at jeg av egen fri vilje sier «Amen» til Guds dom over den gamle skapning, og godkjenner erklæringen om at Guds sønn har båret den til korset».

«Stig ned av korset og frels dig selv», var Kristi fienders rop. Hadde han gjort det vilde han blott ha steget ned blandt mørkets makter som var samlet om ham og han vilde ikke ha frelst sig selv. Han hang der, bespottet av mennesker, men i den usynlige verden vant han sin seier over «eders time og mørkets makt». Han hørte ikke på deres røst som ropte: «Stig ned». Hans kamp var med en usynlig fiende.

Det seirende livs grunnlag.

O, Guds barn!  Du vil føres til samme sted eftersom Kristi liv vokser i dig og du fastholder din dødsstilling. Din eneste bevebning mot Jesu Kristi fiender er det blod som blev utgydt på Golgata. Ditt eneste tilfluktsted mot deres ondskapsfulle hat er korset. Du tør ikke gi efter for de jordiske ting, for du vet at det er fiendens materialer. Og stiger du ned av korset og går tilbake til det gamle liv på grunn av menneskenes forakt, vet du at mørkets hære vil fange dig. Du vet at du må bli på Golgata. O, Golgata!

Hvilken frelser!
Undres du over at fienden forsøker å skjule korset og forvrenge korsets budskap?

Golgata er stedet, og det eneste sted hvor han kan beseires, og det eneste sted hvor du øieblikk for øieblikk kan ha seier. Korset er ditt seirende livs grunnlag.

Men husk, dersom du  forlater dig på det som en erfaring, vil du lide nederlag.  Din seiersgrunn er intet mindre og intet annet enn  Kristi fullbrakte verk. At du forlater dig på dette fullbragte verk er en «stilling» – den samme stilling som Kristus hadde på korset. Han hang der, og gikk ikke ned fra sin stilling. Han vilde ikke «stige ned» ennskjønt han kunde ha gjort det. Det er din stilling. Og du må bekjenne for Guds engler, for mørkets makter og myndigheter, og for verden: «Jeg er korsfestet med Kristus» på hans kors. Jeg velger å være med ham. Jeg velger dødsstillingen overfor synd og selvet.  Min stilling til begge er adskillelse fra dem ved min frelser Jesu Kristi død».

På korsets opstandelsesside kommer du inn i det åndelige rike, det «himmelske». Her lærer du i velsignet virkelighet å kjenne Kristi opstandelseskraft. Idet du står på hans døds grunnvoll, meddeler han dig sitt liv,  således at du i hans seirende livs kraft er korsfestet for verden og levende for Gud.

Levende for Gud.  Dette er det seirende liv. Det er Gudslivet overført til din ånd ved den Helligånd som forener din ånd med Kristus og frigjør dig, tar tåken bort og gjør ånd, sjel og legeme fri til handling så du kan seire ved den guddommelige Guds kraft som er i dig (1. Joh. 4: 4). Kristi liv er seirende liv. Dette liv seirer over alt som møter dig, idet du vandrer i ånden dag for dag.

Seiersgraden.

Det er grader i seierslivet. Dette sees av frelserens budskap til menighetene. Vi kan bare referere til noen av dem. Merk først,  liv – «vil jeg gi å ete av livets tre» (Åpb. 2: 7).  Opstandelse –  «skal ikke skades av den annen død» (vers 11). Føde – «vil jeg gi av den skjulte manna» (vers 17).  «Makt over nasjonene» (engelsk overs.) – «Han skal styre dem med jernstav» (vers 26).   Liv, opstandelse, skjult manna, skjult styrke, skjult kraft. Den som seirer, den som holder ut, den som bevarer mitt ord inntil enden,  «ham vil jeg gi makt over nasjonene». Sammenstill nu ordene i Åpb 2: 26 med det underfulle nutidsbillede gitt i Åpb. 12 og legg særskilt merke til det 5. vers om «guttebarnet» som skal «styre alle nasjoner med jernstav» (det samme uttrykk som er brukt i vers 26).

Dragen står foran kvinnen ferdig til å sluke hennes guttebarn, men i tennene på dragen finner forvandlingen sted. «Et guttebarn som skal styre alle nasjoner med jernstav…. blev bortrykket til Gud og hans trone». Her er et billede av bortrykkelsen som menigheten nu forberedes til.  «Og der blev en strid i himmelen . . . Og jeg hørte en høi røst i himmelen si:

Fra nu av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud og makten hans salvede…. »  Dette er Kristus – hodet og lemmene -. Det opstandne hode og de forvandlede «lemmer» ført frem til tronen, ut fra jordens strid med verden og den usynlige drage i de lavere himler. Kallet fra herligheten er til dem som kjenner Golgata og som står på korsets dødsgrunnlag som adskillelsens linje mellem dem selv og jorden. Den opstandne Herre åpenbarte sig for Johannes. Og av hans ord til Johannes forstår vi hans gjerning i denne tidsalder: Han forbereder menigheten til sammen med ham å styre nasjonene.  Vi vet at det er Jesus Kristus selv som har all makt og myndighet i sine hender, men i Åpb. 2: 26. 27  taler han om dem gjennem hvilke hans makt åpenbares, hans redskaper i hans store fremtidige tusenårige styre. Idet han oplærer dem for fremtiden, lærer han dem å stå i hans kraft endog nu (Luk. 10: 19) mot all fiendens makt til sitt folks frigjørelse.

Kristus forbereder menigheten til å styre.  Han kaller sine forløste hen til sin trone (Åpb. 3: 21). Er ikke denne ene kjensgjerning nok til at vi skulde fastholde vår bekjennelse og si:  «Jeg vil frem.  Gud hjelpe meg i sin nåde». Mange liker å snakke om disse ting, men det er deres praktiske verdi som betyr noe. Tiden er for kort til å spekulere og diskutere.  Det store behov er å få tak i Kristi Golgataverks praktiske verdi for oss, og hans herlighets mektige livskraft, så vi kan  istandsettes til å gripe det håp som er sendt oss fra tronen.

Jesus sa før sin himmelfart: «Mig er gitt all makt…. Se jeg er med eder».  Hvorledes kan Kristus nu utøve sin makt i verden om ikke ved redskaper?  Han sender ikke en engel for å gjøre sin gjerning. Og han kommer ikke selv ned til vår atmosfære for å gjøre den. Han virker gjennem sitt ord, og gjennem sine tjenere i den Helligånds kraft.

Den seirende Kristi herlighet.

Dette er budskapet som fengsler –  korsets kraft, Kristi fullbragte verks virkende kraft. Jeg kan ikke uttrykke hvad Kristi herlighet har vært for mig siden jeg lærte å kjenne  Kristi korsets seier over satan.  Jeg gledet mig når jeg fikk se at han bar mine synder på sitt legeme op på treet.  Jeg gledet mig når jeg fikk se at jeg ved identifisering (innforlivelse) med ham kan vandre i stadig seier over synden. Men når mitt hjertes øie fikk se min Herre komme ned til den enslige kamp og beseiret helvetes fyrstes mørke makter på Golgata – o, hvilken glede!  O, hvilken herlighet!  Ikke alene Frelserens herlighet,  ikke alene forløserens herlighet,  men seierherrens herlighet!

Skulde du for et øieblikk komme bort fra Kristus, vilde fienden le av dig og si: Jesus kjenner jeg, og Paulus kjenner jeg, men I,  hvem er I ?   Men når de rasende mørkets makter rundt om oss på alle sider driver oss dypere inn i Kristus, hvor herlig det vil bli!

«Du skal bare skue det med dine øine….  Intet ondt skal vederfares dig og ingen plage komme nær til ditt telt». Dette betyr kunnskap om Kristus. Frykt for å komme ut av ham, vårt bosted. Frykt for å tale ett ord uten i samfund med ham. På vakt, bedende, ankrende, fastholdende den seirende Kristus. Hvilken seirende menighet vilde det ikke bli, om den virkelig kjente Golgata-seiren!

Når jeg sier «menighet» mener jeg det levende Kristi legeme, ikke den bekjennende menighet. Det er for meget av verden i den bekjennende menighet til å ha noen seier over satan – for meget av hans materialer i den. Hvis du tillater noe i ditt liv som du vet ikke er av Kristus, kan du ikke se op til ham med frimodighet. Ditt liv vil bli tomt og unyttig. Du må, ved Guds nåde, bestemme at der ikke skal finnes noe svakt punkt i ditt liv. Kun da vil du vinne seier i Jesu navn. Der må ikke være noen lefling med synden i noen grad. Ingen tillatelse av noe du vet er galt. Endog dine ord bør prøves i Guds lys. «Derfor vandre i lyset».  «Den som gjør sannheten kommer til lyset for at hans gjerninger må bli åpenbarte, for de er gjort i Gud» (Joh. :3: 21).

Begjær lyset over ditt liv. Seirens vei er å vandre i lyset. «La oss avlegge mørkets gjerninger og iklæ oss lysets våben». Bort med alt som svekker dig!  O, Golgata! Golgata!  Og Kristus i herligheten ventende på dets frukt – ventende på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter (Hebr. 10: 13). Hvor lenge skal han vente før hans menighet forstår at han forventer sine fiender lagt under sine føtter? Han venter på Golgatafrukten!  Han venter på den time da den endelige hensikt med hans død opfylles, og de store resultater utenfor denne verdens synskreds når sitt høidepunkt, og Gud blir «alt i alle».  Guds rike, faderens rike er kjært for Kristus. Han kom ned fra herligheten for å beseire den store fyrste, forføreren. Og vår forløsning er kun en del av hans store plan. Det endelige mål er å rense himmelen fra alle virkninger av den store engels fall. Menneskets fall hadde som sin bakgrunn et ennu mer forferdelig fall – satans fall, – et fall uten forløsning og uten håp.

Golgata i den fjerne fortidens hensikt, rummer uendelig meget mer enn din og min forløsning. Og allikevel kommer han – Guds evige sønn – og tar satans ofre på denne lille jord-planet og forløser dem ved sin død på korset og løfter dem op til sin trone og sier:  Kom og sett dig her med mig, og her med mig skal du dømme engler og styre nasjoner.

Enden på det hele vil bli at  «Gud blir alt i alle». I lys av dette kan vi sikkert «tåle alt» for at Kristus kan opnå sin seiersfrukt.  La enhver av oss si til ham: Herre, jeg kan ikke komme igjennem selv.  Jeg ser mørkets hæres fiendtligsinnede gjerninger med deres bitre hat til Kristus og hans forløste, og jeg vet at hele helvete vil motstå mig i mitt forsøk, men jeg vil holde fast ved ankeret som er innenfor forhenget – den levende Herre, som «frelser til det ytterste». Han som kan istandsette mig til å stå imot alle satans makter og myndigheter. Og idet jeg holder fast i  Ham  vil  Han  føre mig igjennem. La oss be om hans nåde til å forstå hele hans store plan med oss. O, herlige Kristus! La oss tilbe ham!