Av Julius Sørensen

(Fra Det Gode Budskap nr. 1 – 1962)

«Men alle tings ende er kommet nær, vær derfor sindige og ædrue så I kan be».
1. Pet. 4, 7.

Når en stanser ved dette uttrykket: Endens tid – kan man ikke unngå å nevne faktiske forhold som gjør seg gjeldende i nåværende tid. Mange synes å vakle i troen på sin grunnvoll og spør hvorledes skal det ende under slike forhold. At det er forvirrende tider er åpenbart blant de forskjellige samfunn som driver rene propaganda for sine møter med de utallige annonser: Vi har det enestående, og det får være hva det er, det virker iallfall forvirrende for dem som er ubefestet. Hvordan skal dette ende, sier noen.

Vi henviser til Esaias 3, 10 som gir det rette svar: «Si om den rettferdige at det går ham godt; for han skal ete frukten av sin gjerning.» Som Guds barn kan vi være trygge. Vi er frelst av nåde, ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg. Vi er hans verk skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skal vandre i dem. Ef. 2, 10.

At tiden er vanskelig er forutsagt i Guds ord, omtalt i 2. Tim. 3, 5.

I kap. 4, 2-3 formanes Timoteus: «Forkynn ordet, vær rede i tide og i utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære, for der skal komme en tid, da de ikke skal tåle en sunn lære, men etter sine egne lyster tar seg lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr». Så langt er vi kommet inn i endetiden.

«Og dette må vi gjøre da vi kjenner tiden, at timen er kommet, da vi skal våkne opp av søvne for frelsen er oss nærmere nå enn den gang vi kom til troen». Rom. 13, 11.

Så sier vi med sangeren: Med det usynlige stedse for øyet, Vil vi lik Moses i tro holde ut, Og tidens bedrøvelse akter vi intet, imot den glede som aldri tar slutt.

Med fredshilsen til alle kjære venner så langt disse linjer når fra eders i Ham som er, var, og som kommer. Kristus vårt liv.

Julius Sørensen.