Av Michael Kristiansen

(Fra Det Gode Budskap nr. 3 – 1941.)

Joh. 9, 4

Det er Jesus som sier at natten kommer og Han sier det bestemt. Denne verden går sin undergang i møte. Verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje blir til evig tid.

Spør du hvorfor natten kommer, så er årsaken denne: De har forkastet lyset. De har vendt sig bort fra Ham som sa: «Jeg er verdens lys, den som følger Mig skal ikke vandre i mørke, men ha livsens lys. Dette er dommen, at lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørke frem for lyset, for deres gjerningen var onde.»

Når man forkaster Fredsfyrsten, stenger Ham ute og kroner selvviskhetens, æressyken og maktbegjærets stolte jeg.
–  Ja, så må ødeleggelsens vederstyglighet bryte frem.

Natten kommer da ingen kan arbeide. Muligheten for å gjøre noe blir tatt bort. Gud hjelpe oss å bruke den lille tid vi har.

Men Gud være takk: Når natten senker sig over syndens egypten, skal lysets. børn merke at det er forskjell på den rettferdige og den urettferdige.

Vi leser: Der ble tykt mørke i hele Egyptens land – men for alle Israels børn var det lyst i deres boliger, 2. Mos. 10, 22 – 23. Når verdens børn går natten i møte, tilsist evig natt, så går Guds børn lyset og dagen i møte, tilsist evig dag: For natt skal ikke være mere, Åpb. 22, 5.  Men I brødre, er ikke i mørke, I er jo alle lysets børn og dagens børn. Vi hører ikke natten eller mørke til. La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! 1. Tes. 5, 4-6.

Hvor enkelt og liketil det er å bli og forbli et lysets barn. Det er kun dette ene å tro på Jesus.  Men merk dig: «Det
er også den eneste måten å flytte over fra mørke til lyset på. Det sier Jesus oss i disse ord: «Tro på lyset den stund I har
lyset, forat I kan bli lysets børn.» Joh. 12, 36.

Les hvad Guds folk og menighet synger når ødeleggelse og trengsel går over jorden – Salm. 46. Hvor den er uten frykt som drikker av gledesstrømmen og har Gud midt iblandt sig. Vers 6.

Snart gryr en lys og herlig morgen,
natten forgår.
Der høres aldri sorgens toner,
døden oss aldri når.
Herrens navn være priset.

Trondheim, 26. januar 1941.
Michael Kristiansen.