Av Gustav Iversen

(Fra Misjons-Røsten 1939.)

Og det skjedde, da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter ut gjennem vinduet og hun så kong David springe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte.    (1. Krønikerbok 15, 26).

Det hadde vært en prøvsom og tung tid i Israel. Guds ark, paktens symbol, var borte, den var tatt av fienden og «hele Israel gikk sukkende efter Herren.» Kong David hadde kjent det samme som folket:  Et skrik efter Herrens velsignelse.

Han kalte så sammen sine øverste og fyrster og holdt råd med dem og siden kalte han sammen hele Israels forsamling og la saken fram for dem. Han sa: «Hvis det tykkes dere å være godt, og det er fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre brødre i alle Israels lande og tillike med dem alle prestene og leviterne i småstedene på deres jorder, at de skal forsamle sig til oss og la oss flytte vår Guds ark til oss, for vi har ikke spurt efter den i Sauls dage.»

Dette syntes hele folket var rett og de forsamlede folket og de hentet arken fra Abinadabs hus, hvor den hadde stått efter at filisterne måtte sende den fra sig  –  helt siden Samuels dager.

Med sang og lek førte de så arken til Jerusalem, men fordi de ikke hadde fulgt Guds ordre angående hvordan arken skulde fraktes slo Herren Ussa ihjel og gleden og sangen tok slutt.  Ja,  «David blev bange for Gud», står det.

Arken er symbol på Guds pakt med sitt folk og for å få den rette velsignelse av Guds pakt må Herrens anordninger følges. Det er til selvprøvelse for oss alle.

David fikk siden syn for at arken skulde ikke kjøres, men bæres. Den skulde heller ikke bæres av hvem som helst, men av rensede leviter og prester. Så annen gang gjorde David efter Herrens ord og kom nu dansende og gledesjublende i spissen for Herrens ark. Nu var gleden sann og jubelen ekte, og grunnet på Guds anordninger. Herrens pakts ark, Guds frelse og løfter skal aldri moderniseres, mekaniseres eller forbedres og heller ikke frembæres (kjøres) på moderne kjøreredskaper, men bæres frem av gjenfødte sjele som er renset i Jesu Kristi blod. Da blir jubelen og gleden varig.

Men Davids hustru stod og så sin mann danse og glede sig og kunde ikke forstå at en konge kunde bære sig ad på den måten. Han måtte da huske på sin verdighet og ikke blande sig slik sammen med folket. Hun foraktet ham i sitt hjerte.

Det er noen som synes vi burde være mere avmålte og ta det mere anstendig. Ikke slippe sig til slik, men være litt høitidelig og huske på vår verdighet.

Da kong David kom hjem fikk han en skjennepreken av sin hustru, men David tok det på en rett måte. Han vilde gjerne bli ringere enn det, sa han og sammen med de tjenestepiker hun syntes var for simple vilde han æres. Når frelsen blir stor og gleden fyller hjertet faller alle skranker. Da er det ikke noen «store» og «små», men alle gleder sig sammen. Når frelsesfryden fyller en forsamling, glemmer man rangforskjellen, da jubler man sammen over Guds frelse og hvis man sitter dømmende og kritisk når frelsesjubelen lyder så er man på feil plass.

Mikal, Sauls datter fikk ikke noe barn hele sitt liv. Hun levet og døde barnløs. Det er det sørgelige med dem som knurrer og kritiserer på gal måte, de får aldri utrettet no. De vinner ingen for Gud. De får ikke være til velsignelse, men blir ufruktbare. Gud hjelp oss til å bli glade lykkelige kristne som bærer frukt, og det blir vi ved å få evangeliet levendegjort i våre hjerter ved Guds ånd. Det vi trenger for å bli sjelevinnere er oplevelsen av evangeliets gledesbudskap i vår leir. En menighet må komme i den rette stilling til Gud hvis det skal bli varig vekkelse og jubel.

Vi skal ikke sluke alt som kan se ut til å være så storartet, men komme inn i Guds anordninger, inn i Guds ord og vår jubel blir varig.

Herrens forsamling bør være et sted hvor søkende sjele finner den umiddelbare friskhet og ekte frelsesfryd som Guds nærvær gir. De bør ikke møte en løssluppen, sjelelig begeistring, men helliget, glede og ekte jubel. De bør ikke møtes med lange, tørre og mekaniserte prekener, men med budskap som er oplevet i selskap med himmelens Gud.  Det blir ikke alltid så ritualmessig og går ikke alltid efter «programmet», men det er ekte saker og griper folk.

Gud være lov for at den frelsesfryd som evangeliet gir kan erfares og opleves idag. Herrens ark er i vår midte. Må vi alle gripes mere av Guds pakts løfter.