Av Joh. de Heer.
Navn, beliggenhet og betydning.
(Fra «Evangelisk Tidsskrift» – organ for profetisk studium og det åndelige livs utdypning – nr. 3 – 1935. Redaktør og utgiver: Lyder Engh. Redaktør for den profetiske avdeling: Ing. Albert Hiorth.)
«Og den sjette engel tømte sin skål ut i den store elv Eufrat, og vannet i den tørredes bort, for at der skulde ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at der av Dragens munn og av Dyrets munn og av den Falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder, for de er djevleånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. Se, jeg kommer som en tyv, salig er den som våker og tar vare på sine klær, at han ikke skal gå naken, og de skal se hans skam. Og Han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon» (Åpb. 16: 12-16).
Ennskjønt det ovennevnte sted er det eneste hvor navnet Harmageddon ordrett forekommer, så er Bibelen allikevel rik på kjensgjerninger som peker hen til dette sted.
Harmageddon er sammensatt av Har = berg og Megiddo. Megiddo var en kananitisk stad, beliggende på en høide i Issakars land (Josv. 12: 21 ), men blev allikevel tildelt Manasse stamme (Josv. 17: 11).
Den ligger i den dal som utbrer sig ved Karmels fot og som heter Jisreels slette. Denne slette ligger som en triangel mellem Gilboas berg, Karmel og bergene i nord. Såvel på grunn av sin betydelige utstrekning – omtrent fire mil fra øst til vest og to og en halv mil fra nord til syd – såvel som på grunn av sin beliggenhet, var den utmerket egnet til stridsfelt. Men så har også her de fleste nasjoner under solen kjempet om herredømmet i Vest-Asia og vannet Jisreels enger med sitt blod.
To hærveier fra Damaskus til Egypten gjennemskar sletten. Den ene kom fra Tabor, gikk nedenfor sjøen Merom over Jordan og fortsatte over sletten til Megiddo.
Da Megiddo ligger ved et tilløp til bekken Kison, så blev denne lille bekk kalt «Megiddos vann». Også hele sletten kaltes efter denne stad «Megiddos slette» (2. Krøn. 35: 22). Alt dette viser hvor betydningsfull staden var. «Har» betyr berg, høide, og Harmageddon altså Megiddos høide. Ordet «Megiddo»s rot betyr «nedhugge», «avskjære», «drepe». Sammensetningen med «Har» må følgelig lede oss til den formodning at ordet Harmageddon er noe mer enn et stedsnavn. Uten tvil er dette en betegning på det som har skjedd og fremdeles skal skje på dette sted, nemlig en nedhugning, avskjærelse og tilintetgjørelse fra høiden, fra himmelen, eller også kanskje: Det som er ophøiet skal bli nedstyrtet (smlg. Es. 2: 12 f.).
Denne dobbelte betydning av navnet står også i samklang med beskaffenheten av de begivenheter som skal finne sted ved Harmageddon i forbindelse med folkeverdenens sluttkrise. For, ikke bare skal alt som er stolt og ophøiet her bli nedbøiet, men dette skal nettop skje gjennem et inngrep fra himmelen. Efter noens mening betyr Harmageddon «Slaktning». Den berømte kommentator Vitringa sier: Harmageddon betyr «Ødeleggelsens berg».
Megiddos slette skal altså ennu en gang bli samlingsstedet for jordens hærskarer, og disse skal Herren tilintetgjøre «fra høiden». Derfor må Megiddo på hebraisk kalles Harmageddon, ikke Megiddos slette, men Megiddos høide. Sammensetningen med «Har» peker således både på den strategisk viktige høiden på Jisreels slette og på beskaffenheten av den endelige slaktning som skal finne sted der. Derfor blir Megiddo i ordets dobbelte betydning Harmageddon.
Megiddo har vært skueplassen for mange sammenstøt. Dr. Clarke sier derom: «Denne slette har like fra Farao Nekos og Nebukadnesars tid og like ned til Napoleons felttog til Syria alltid blitt utsett til krigsleir og stridsfelt. Jøder, saracener, korsfarere, egypter, perser, druser, tyrker og mange andre folk har satt op sine krigstelt og latt sine faner fuktes av duggen fra Tabor og Lille Hermon».
Dette er lett forståelig, for Megiddo er møtestedet for de store militærveier som forbinder Mesopotamien og Egypten med hverandre. Stedet er således det strategiske punkt som utgjorde nøkkelen til Palestina. Også i de egyptiske annaler beskrives Megiddo som en stad av stor strategisk betydning, og det sies der, at dens erobring var verd like meget som tusen andre steders. Derfor lot også Salomo Megiddo særskilt befestes (1. Kong. 9: 15).
Megiddo er betydningsfull i strategisk henseende, men ennu mere betydningsfullt er stedet fra Bibelens synspunkt, som det sted hvor Gud skal dømme folkeverdenen.
Her var det Gud på en underfull måte frelste sitt folk fra midjaniterne (Dom. 7), og her fant også det merkverdige møte mellem Sisera og Barak sted (Dom. 5).
Det var ved bekken Kison som profeten Elias lot foreta den store slaktning av Ba’als prester (1. Kong. 18: 40). Her ved Megiddo falt også kong Josias for Farao Nekos hånd. Efter dette nederlag diktet profeten Jeremias en klagesang som skal tjene som et forbillede på den klage som en gang skal høres i Jerusalem (Sak. 12).
«Og Han samlet dem på et sted som på hebraisk heter Harmageddon» (Åpb. 16: 16).
Her skal altså den store dom over folkene finne sted. Men vi må ikke hovedsakelig feste vår opmerksomhet ved stedets navn, men mere tenke på de begivenheter som skal utspilles her.
Harmageddon blir uten tvil samlingsstedet for de skarer som skal opbydes til striden på den Allmektiges fryktelige domsdag, men ikke engang den vidstrakte Megiddos slette skal strekke til for millionhærene. På samme måte som Megiddo er utstrakt til å gjelde hele Jisreels slette, så skal også Harmageddon strekke sig like bort til Israels berg. Der skal Gogs hærskarer leire sig, og der skal de også falle (Esek 39: 2-4). Og nettop derved blir Megiddo til et Harmageddon.
Den endelige og avgjørende strid skal utkjempes utenfor Jerusalems murer (Sak. 12: 9 og 14: 2) i Josafats dal (Joel 3: 12). Josafat betyr nemlig Herren dømmer, d. v. s. skaffer rett. I Joel 3: 14 kalles dalen også for Dommens dal.
Den Hellige Skrift er meget nøie i bruken av navn. De sier ikke for meget, men heller ikke for lite, og de er av ualmindelig betydning ved utlegningen av Skriften, der hvor de forekommer.
Ved en nærmere undersøkelse av Josafats kamp mot Moabs og Ammons barn (2. Krøn. 20) skal man finne, at denne strid på en vesentlig måte ligner striden ved Harmageddon. All krigskunst nyttet ingen ting i denne strid, den fientlige hær tilintetgjorde sig selv ved at den ene vendte sitt sverd mot den annen. «Og Ammons barn og Moab stod op mot folket på Seirs berg (edomiterne) for å utrydde dem og ødelegge dem, og da de hadde gjort ende på folket fra Seir, hjalp de, den ene mot den annen, til å ødelegge hverandre» (2. Krøn. 20: 23). Det var en gudsdom, en Herrens strid fra høiden.
Vi må legge merke til denne sammenstilling når det i det følgende tales om slaget ved Harmageddon, og vi må ha det klart for øie at striden skal rase rundt Jerusalem, som i virkeligheten er folkets store stormcentrum. Forøvrig skal «striden fra høiden» komme til å rase på en sammenhengende strekning fra syd til nord, fra Bosra blandt Seirs berg i landet Edom til de berg i nord som bekranser Megiddo. Esaias peker på dette i kap. 63, når han sier:
«Hvem er denne som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, denne der er så prektig i sitt kledebon, kneisende i sin krafts fylde? Mig er det, jeg som taler rettferdighet, som er mektig å frelse. – Hvorfor er ditt kledebon så rødt, og dine klær som dens der treder vinpersen?
– Persekarret har jeg trådt alene, og av folkene var ingen med mig, så trådte jeg dem i min vrede og søndertrampet dem i min harme, da sprøitet deres saft (blod) på mine klær, og hele min kledning fikk jeg besudlet.
For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår var kommet.»
Sammenligner man dette skriftsted med Es. 34: 1- 6 og Åpb. 14: 19 – 20 får også angivelsen av lengden – 1600 stadier, vel 25 mil – sin utpregede betydning. Måler vi op avstanden fra Bosra til Megiddo, skal vi finne at det nettop er 1600 stadier. Guds ord skal opfylles punktlig!
Det er ikke umulig at vi i en meget nær fremtid vil komme til å få et særskilt lys over Harmageddons fortid. Prof. J. H. Breadsted og andre har nemlig allerede fra år 1925 vært sysselsatt med planer om utgravninger av dets ruiner. Disse utgravninger har nu pågått en lang stund, og man håper der å finne nye kilder for studiet av Israels historie.
(Husk i denne forbindelse på de store forsvarsanlegg som England har bygget i nærheten av Megiddo de siste år. L. E.)