Ved Erling Syvertsen, Drammen

(Fra bladet Misjons-Røsten nr. 9 – 15. oktober 1931.  Altså skrevet for nesten 70 år siden, men allikevel aktuell og interessant. Syvertsen var med i bestyrelsen for bladet.)

For en tid siden kom en av mine venner med en uttalelse som lød omtrent slik: «Jeg har i den senere tid hørt adskillige predikanter fra forskjellige troessamfund forkynne Jesu nære gjenkomst, men ikke en av dem trodde hvad de selv forkynte». – Nu var selvfølgelig dette å sette saken på spissen, men må det ikke medgis at forkynnelsen av denne veldige sannhet i den senere tid er blitt mindre overbevisende og avgjort?

Det er de som mener, at spørsmålet om Jesu gjenkomst er nær eller fjern, er av mindre betydning for den troende, og de begrunner dette med den forøvrig helt riktige påstand, at den troende alltid må være rede, enten han skal leve til Herren kommer eller ikke. Imidlertid viser skriften, at Jesus bebreidet datidens skriftlærde at de ikke kunde tyde «tidenes tegn»,  – i motsatt fall vil vi som de skriftlærde og farisæerne være blinde veiledere for store masser som står utenfor livssamfundet med Gud. Og idag er dette så meget alvorligere, som de forvildede dengang ennu kunde reddes, mens vi idag står foran en begivenhet som på et øieblikk vil lukke nådens dør for evig.

Det er dog ikke så meget i manglende forkynnelse faren ligger,  Jesu gjenkomst forkynnes nu over hele verden i nær sagt alle troessamfund. Den alvorlige fare idag er, at situasjonen ved Jesu første komme synes å skulle gjenta sig, da hele den daværende verden – efter hvad historien beretter – gikk i forventning om gjennemgripende omveltninger, og da «hele Jerusalem og Judea» lyttet til døperen Johannes’ vidnesbyrd om at Guds rike var nær,  u t e n  a t  d e t  b l e v  d e m  t i l n y t t e. De hadde tro nok til å flokkes om Johannes der ute i ørkenen, og endog la sig døpe av ham,  m e n  i k k e  n o k  t i l  å  m o t t a  h a m  s o m  J o h a n n e s  vidnet om. «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham».

Jeg har lenge følt en brennende trang til å rope ut en advarsel Guds folk, om å være våkne for denne fare. Men i erkjennelse av min egen ukyndighet, har jeg ikke våget å behandle dette alvorlige emne i skrift.

Imidlertid leste jeg for en tid tilbake en rekke artikler om denne sak i det engelske tidsskrift «Life of Faith» av den kjente prest og Keswicktaler E. L. Langston, og skal i det følgende gi et kortfattet utdrag av disse.

I sin første artikkel citerer pastor Langston en rekke uttalelser fra fremstående menn, som ut fra sitt inngående kjennskap til forholdene fra de forskjellige felter fastslår, at verden står foran ekstraordinære omveltninger – kirkelig, sosialt og politisk. Jeg skal her bare referere en – av mr. Sisley Huddleston, i det amerikanske tidsskrift «Atlantic Monthly»:

«Stående i Europas hovedstad – Paris – lar jeg mine øine fare rundt fra dette centrum, og ser rundt mig en verden som danser og gjør sig lystig midt i død og ødeleggelse og morgendagens trussel».

Har da Guds menighet noe å si angående disse forferdelige tildragelser som verden idag står like overfor? Bibelen og den alene kan gi veiledning i en tid som denne. Bibelen åpenbarer fremtiden og forteller også hvorfor alle disse ting skal skje.

Jesus blev spurt av sine disiple like før han døde på Golgata: «Hvad skal tegnet være på din tilkommelse og på verdens ende?» Fire kapitler i evangeliene gir detaljert svar på dette spørsmål, nemlig Matt. 24 og 25, Markus 13 og Lukas 21. Moderne og liberale teologer forteller oss at vi legger for stor betydning i disse og andre profetiske ord, og peker på de mange uoverensstemmelser blandt bibelfortolkere og de mange forutsigelser av disse, som ned gjennem historien har vist sig å slå feil.

Disse  innvendinger er dessverre bare altfor sanne, men det vilde være meningsløst om vi av den grunn skulde avstå fra å granske Guds profetiske ord. Satan arbeider intenst på å bringe skille mellem opriktig troende også på alle andre områder, f. eks. i spørsmålet om dåp og Herrens nadverd, Helligåndens gjerning og gaver og ordets inspirasjon. Det vilde være vanvid om vi skulde sky disse grunnleggende læresetninger, på grunn av de forskjellige fortolkninger av disse sannheter.

Hvis vi skal kunne forstå de ennu uopfylte profetier; må vi studere dem i lys ay opfylt profeti. Alle de av bibelens forutsigelser som allerede er opfylt har hatt en bokstavelig og nøiaktig opfyllelse, således Israels adspredelse, vår Herre Jesu Kristi fødsel, liv, prestelig tjeneste og opstandelse. Vi tror derfor at de ennu uopfylte profetier på samme måte vil få en nøiaktig og bokstavelig opfyllelse.

Selvfølgelig anser vi det ikke riktig å komme med avgjorte påstande om ting som ennu er tilsløret for det menneskelige øie, men der hvor skriften er klar og avgjort kan også vi være avgjorte. Jesus tilkjennegir at «den dag eller time vet ingen», men på den annen side har han gitt oss tegn som forteller oss, når hans tilkommelse er nær. Vi tror at disse tegn nu er åpenbart i rikt mål, – derfor: «La eders lender være ombundne og eders lys brennende, og vær I likesom folk som venter på sin herre».

Den største begivenhet i universets historie synes oss å være forestående. – Åpenbaringen av vår Herre Jesus Kristus som Kongenes Konge og Herrenes Herre – må vi alle være istand til å skjønne tidenes tegn, og gjøre oss rede til å møte ham.

I sin annen artikkel behandlet forfatteren meget inngående de krefter som står i  å p e n b a r  kamp mot Gud og rettferdigheten. Ved forskjellige citater viser han hvorledes frafallet allerede er i full utvikling, og påviser at læren om en gradvis utvikling av civilisasjonen som tilslutt skal frembringe det tusenårige fredsrike er fullstendig i strid, såvel med Jesu tydelige lære, som med situasjonens utvikling. Bibelen lærer ikke at denne verden skal bli bedre og bedre inntil den vokser av sig sin synd og selviskhet. Heller ikke skal alle ting vedbli å være som de har vært i de siste to tusen år. Det kommer en dag da alt dette skal opløses og omskiftes, og den dag skal komme over alle dem som bor over den hele jord – «uventet og som en snare» over dem som ikke er rede. I de følgende artikler behandles  «de forføriske lærdomme under sannhets maske» i den religiøse verden,  «likesom der og blandt eder skal komme faske lærere som skal lure inn mange lærdomme, der leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som  kjøpte dem og fører over sig selv en brå fortapelse. Og mange skal følge dem efter –  – «.

Videre behandles de samme «forføriske lærdomme» i den politiske verden i lys av Daniel 2,  med den konklusjon at jordens rikers siste tilstand skal være kaotisk, og at den nuværende tilstand snart må være til ende. Det er umulig å komme vekk fra det  faktum, at vi nu lever i de siste dager, vi lever i den mørkeste og mest forvirrede periode, som noensinne har eksistert.

Enkelte moderne teologer kaller oss pessimister, når vi på denne måte utlegger disse skriftsteder. Men er vi det? Det er alltid mørkest før daggry. Vi er ikke pessimister men  o p t i m i s t e r.  Den nuværende verdens kaos skal snart vike for lov og orden, fred, rettferdighet og sannhet. Tegnene forteller oss at Jesus snart kommer for å oprette sit rike som ikke skal ødelegges i all evighet.

Vi lever i forunderlige tider og dager, da denne verden er uttæret og syk til døden. I  6000 år har den prøvet alle regjeringsformer, – gang på gang er det konstruert nye teorier som er blitt prøvet og funnet utilfredsstillende, og nu begynner dødssmertene å gripe den til undergang dødsdømte verden. Spørsmålet er for oss: – Skal vi gå under med denne gamle verden, eller skal vi leve og herske i den nye verden. Dette konmmer helt an på vår stilling til den kommende konge. Det kommer ikke an på hvad mennesker sier. Bibelen – Guds ord -kan ikke lyve. Jesus kommer igjen for å regjere som verdens konge. Hvordan er da vår stilling til ham. Da Kristus kom første gang sa folket: «Vi vil ikke ha denne mann til å herske over oss», og verden har ikke forandret sig det minste siden den gang. Men de av oss som elsker den Herre Jesus bør glede oss i det herlige håp at hans gjenkomst er nær.

I de avsluttende artikler behandler pastor Langston disse nær forestående begivenheter i detaljer. Det vilde føre for vidt her å gjengi alle de overbevisende og av Guds ord vel underbyggede sannheter disse artikler inneholder. Jeg skal bare nevne, at han påviser, at skriften lærer, at menigheten vil bli oprykket før Jesu synlige komme til Sion, og at han tilkjennegir sin tro:

«At menigheten ikke skal gjennemleve de forferdelige domme som er iferd med å komme over Israel og over nasjonene på jorden»,  og

«At der ikke, såvidt vi kan se av Guds ord,  gjenstår noen begivenhet, som må inntreffe før Herren kommer i luften for å møte menigheten»..

Den ventende kristen bør derfor leve som en brud der venter sin bryllupsdag, alltid tenke på, arbeide for og ha samfund med sin himmelske brudgom.  I alle ting søke bare de ting som behager ham, ledet av en lov – kærlighetens lov. For sådanne er tanken på Jesu nære komme, en tanke som fyller sjelen med himmmelsk glede og forventning.

 

Se, tidens natt forsvinner

og morgenen er nær,

den morgen som med lengsel

jeg sukket efter her.

Mørkt, mørkt det var ved midnatt,

nu bryter dagen frem

med evig fred og glede

i himlens lyse hjem.