Av Cato Iversen

Det blir viet stor oppmerksomhet omkring «profetisk tale» og «profettjeneste» rundt om i forskjellige kristne sammenhenger idag. Et eksempel er «Lysbærererne» – en vekkelse i det «nyreligiøse» miljøet i Trøndelag, som ble viet stor oppmerksomhet i Vårt Land for en tid tilbake, der det dreiet seg mye om profetier. Denne hadde også en viss sammenheng med den såkalte «profetvekkelsen» i USA, med navn som blant andre Paul Cain, Rick Joyner og Bob Jones. Disse har hatt sterk innflytelse på nå avdøde John Wimber og Vineyard-bevegelsen. Faktisk kunne vi lese i disse nevnte reportasjene i Vårt Land, at de forskjellige Vineyard-menighetene har en slags «autoriserte profeter» i sine menigheter. Mye av litteraturen i de karismatiske kretser handler også om dette emne, og det er ikke da «det profetiske ord» (i Bibelen) som er hovedtema, men «profetiske ord» som mennesker idag bærer fram. Mye av dette er skremmende lesning.

Også i Trosbevegelsen er det mye oppmerksomhet rundt «profetisk tjeneste».Det kan være nok å nevne Kenneth E. Hagin som sier at han er både profet og lærer. Mye av dette henger sammen med synet på endetiden. I disse kretser er jo denne tiden vi lever i, «gjenopprettelsens» tid for Guds menighet til full kraft slik vi finner den i Apostlenes gjerninger. I denne sammenhengen fokuseres det sterkt på apostler, profeter og lærere for denne tid, og det er mye undervisning ut fra Ef. 4, 11 om «den femfoldige tjenesten».

Men tilbake til den profetiske gaven. Jeg leste på internett nylig en kvartalsrapport fra Kristkirken i Bergen. Der ble det referert fra et besøk av Cindy og Mike Jacobs fra USA som menigheten hadde hatt. De var på rundtur i Norge for en tid tilbake. Jeg tar med litt fra denne rapporten:

«Så kom Cindy og Mike Jacobs med en undervisning som utfordret og profetier som ble til oppmuntring for mange. På søndag formiddag profeterte Cindy om Kristkirken. Her er et utdrag:

– For Herren sier: Utvid plassen for ditt telt. For jeg gjør meg klar til å utvide alle ting. Ordet er: Aksellerer, aksellerer, aksellerer! Jeg har hast med denne menigheten. Noen vil si: Hvorfor må vi ha en større bygning? Fordi dere må foreberede dere for vekkelsen som kommer. Jeg skal sørge for pengene. Jeg vil gi dere velvilje i byen. Dere vil bli i stand til å få OK for alt dere trenger, OK for alle planene.

– Herren viste meg også at der kommer til å bli noe slikt som et ungdomssenter som skal bygges av denne menigheten. En plass hvor de kan drive alle slags sport –  jeg vet ikke (om) de skal drive med skateboards eller hva det nå skal være. Og Herren sier: Jeg skal bruke dere til å ha innflytelse på de unge. Og min følelse er at forskjellige menigheter vil gå sammen om dette ungdomsenteret. Og i denne nye bygningen som Herren vil sørge for, er der en spesiell plass for et senter for tilbedelsesdans. Jeg ser til og med noe slikt som ballett, et oppvarmingsrom og et stort skap for kostymer til alle dramaene. (Har dere noen gang drama her?) Jeg så også at Herren sørget for en stor lastebil med åpent lasteplan så dere kan ta det ut på gatene og i parkene med drama og tilbedelse. Jeg ser også nytt lydutstyr. Jeg ser dere bygge et lydstudio for opptak for det ville komme mange CD-er ut av denne menigheten. (En i forsamlingen kalles frem).

– Jeg ser Herren bringe inn en saksofonist (en annen kalles frem), en trompetist. (Er ikke dette morsomt – hvorfor skal kirke være kjedelig?) Ingen trompetist? Herren skal bringe inn trompetister, for dere skal ha et orkester. Sørg for mye rom for instrumenter. Herren viser meg at han skal gi dere et spesielt slags digitalt utstyr så dere blir i stand til å lage – jeg vet ikke hva det er – et slags live opptak. Jeg er langt utenfor det jeg forstår noe av når det gjelder dette. (Til en av de som er kalt fram): Men jeg ser deg spille et keyboard rett inn i en datamaskin, og på en eller annen måte er alt interaktivt. (Hjelp meg, Mike! Jeg aner ikke hva jeg snakker om!)

– Og Herren skal sørge (for) en masse penger til utstyr. Jeg ser nye varebiler så dere kan ta med det dere trenger. Herren skal sørge for midler for dette  på forbausende vis. Saken er at jeg ser tusener på tusener av kroner lagt foran alteret i denne menigheten.»

 Etter dette kommer en påminnelse fra Reidar Paulsen om hva profeti er:

       »  Marc Dupont har minnet oss mange ganger om at profeti ikke er skjebne, men en innbydelse til bønn – et stupebrett ut i basseng av bønn. Noen av ordene Cindy fikk gi oss, er bekreftelser på ting vi har hørt fra andre vitner. Noe er nytt. Bruk de profetiske ordene til bønn.»

Etter å ha lest en slik profeti (jeg vil ikke kalle det det), sitter jeg igjen med spørsmålet: Er dette profeti i tråd med Guds ord og Ånd?  Svaret mitt må bli et klart nei. Jeg verken kan, eller vil forsøke her på å gi en fullstendig definisjon av den profetiske gaven, men at dette vi her leser er ekte vare, tror jeg ikke.

Vel kan vel også nytestamentlig profeti inneholde forutsigelser som Det Gamle Testamentet er så fullt av, men dette er så langt jeg kan forstå ikke det mest fremtredende. Paulus sier i 1.Kor 14:3: «Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.»

Når det gjelder den ovenfor refererte profeti, må vi kunne si, at den har et budskap som er helt i tråd med menneskelige tanker og ønsker. Den er jo midt i blinken for enhver menighet. Hvem vil ikke høre om en gyllen framtid med framgang på alle måter. Den er helt i tråd med «herlighets» eller «framgangsteologien» som vi kjenner så godt fra Trosforkynnelsen. Lite snakk om «selvlivets død» forat «Kristi Liv» kunne komme tilsyne gjennom oss, at Guds vilje og vei ikke alltid (kanskje sjelden) er det samme som vi ofte tror.

Paulsens kommentar om at «profeti ikke er skjebne, men en innbydelse til bønn» synes jo litt merkelig i denne sammenheng hvis dette virkelig var en profeti (forutsigelse) fra Gud – han som skriver historie på forhånd.  På den annen side er det jo et kjent fenomen i «profetvekkelsen», at når profetier ikke oppfylles, så er det profetens umodenhet som er grunnen. Man må «øves opp» til profet, og det godtas en ganske høy «feilmargin». Betegnelsen «falsk profet» forekommer dermed sjelden eller aldri.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at mye av den undervisning og praktisering av de åndelige nådegaver i mange nyere kristne kretser –  som i dette tilfelle profetisk gave – har etter min mening lite eller ingenting med hva Bibelen lærer om disse ting. Det bygges på hva selvbestaltede apostler, profeter og lærere har kommet fram til gjennom sine opplevelser og erfaringer, virker på mange måter stemnings og følelsesbetont. I mange tilfeller skremmende lik okkulte kunster som vår vestlige verden oversvømmes av i dag. Og denne forkynnelsen stopper ikke innen disse kretser, men trenger inn i alle leire, ikke minst gjennom TV, video og bøker.
Dette er med på å bryte ned respekten for det ekte og Bibelske, og gjør oss reserverte også mot det som Gud står bak.

Paulus sier i 1.Tess 5:19-21: «Utslokk ikke Ånden! Ringeakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode.»

Og Guds budskap til Jeremias tror jeg vi absolutt bør ta med oss, også idag:

Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, men den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren.
Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg?
Se, derfor kommer jeg over de profetene som stjeler mine ord fra hverandre, sier Herren.
Se, jeg kommer over de profetene som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren!
Se, jeg kommer over dem som bærer fram løgndrømmer, sier Herren, som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og de gjør ikke dette folket noe gagn, sier Herren. Jer 23:28-32

24.05.00