Lyder Engh:

Denne artikkelen stod i Det Gode Budskap nr. 11 – 15. juni 1987, under vignetten ”MED ÅPEN BIBEL”.

Amerikaneren Kenneth E. Hagin, en av representantene for herlighetsteologien, har gitt ut en bok med tittelen ”Navnet Jesus”. Boken er oversatt til norsk av Sven Gerhard Hunsbeth/Anne Jektvik og utgitt på Logos Forlag/Troens Ord. Boken som er lest av mange, har et Jesus-syn som klart avviker fra evangeliet. Vi er glade for at Lyder Engh tar opp en del av disse påstandene i lys av Guds ord, forhåpentlig til hjelp for andre som har lest boka uten reservasjoner. Hans grundighet og bibeltroskap burde være hevet over enhver tvil.  (Forord av redaktøren)

Følgene sitater er hentet fra bokens 3 kap., sidene 26,27,28.

 

• ”Hvorfor trengte han å bli avlet eller født? Fordi han ble slik som vi var: Adskilt fra Gud. Fordi han smakte åndelig død for alle mennesker. Hans ånd, hans indre menneske, gikk til helvetet i vårt sted”.

• ”En fysisk død ville ikke fjerne våre synder”.

• ”Åndelig død betyr også å ha satans natur”.

• ”Djevelens natur er hat og løgn”.

• ”Jesus ble gjort til synd. Hans ånd ble atskilt fra Gud. Og han gikk ned i helvetet i vårt sted”.

• ”Åndelig død betyr noe mer enn adskillelse fra Gud”.

• ”Nede i lidelsens fangehus – i selve helvetet – oppfylte Jesus rettferdighetens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder”.

Forfatterens påstander blir da følgende: Jesus døde ikke bare fysisk på korset, men åndelig. Han fikk djevelens natur som er hat og løgn. I denne tilstand gikk han ned ”i selve helvetet. ”Rettferdighetens krav” ble ikke oppfylt på korset, men ”i lidelsens fangehus – i selve helvetet”. I denne rekkefølge vil jeg forsøke å belyse, med Skriftens ord, forfatterens påstander.

Var Jesus ”åndelig død” på korset? Ikke bare fysisk død? Det påstår forfatteren, og til støtte for dette henviser han til Hebr.2,9 – 2. Kor. 5,21 og 1. Mos. 2,17. Uttrykket ”åndelig død” finnes ikke i de siterte steder, heller ikke noe annet sted i skriften i forbindelse med Jesu død. Dette er i og for seg alvorlig nok til å avvise forfatterens påstand. Men la oss høre hva skriften sier om Jesu ånd i forbindelse med hans offerdød. På korset: ”Fader, i dine hender overgir jeg min ånd. Og da han hadde sagt dette utåndet han”. (Luk. 23,46). Kunne han være skilt fra sin Fader ved å være ”åndelig død ” og samtidig overlate sin ånd i Faderens hender? Jeg tror svaret gir seg selv.

”Han som led døden i kjødet (merk ”i kjødet”), men ble levendegjort i ånden, og i denne gikk han bort og preket for åndene som var i varetekt” (1.Pet. 3,18-19). Var det i en død ånd – hans ”indre menneske” også i en tilstand av død – han gikk bort for å preke for åndene? Det er umulig å¨lese dette ut av ordet, og da går det heller ikke an å lese det inn i ordet.

”Han som ved en evig ånd bar seg selv fram som et ulastelig offer for Gud”. (Hebr. 9,14). Hvorvidt uttrykket ”evig ånd” går på den Hellige Ånd, eller på Jesu egen ånd er kanskje uklart, men Jesus var i besittelse av begge deler, og dette utelukker i seg selv forfatterens påstand om Jesu indre tilstand i forbindelse med sin offerdød. Jeg forstår ikke at det går an å overse den Hellige Ånds forhold til Jesus Kristus i hans forsoningslidelse på korset og i døden. Var også den Hellige Ånd ”åndelig død” og inntatt av djevelens natur? Jeg fatter ikke dypet og rekkevidden av Jesu forsoningslidelse – når jeg betrakter den ydmyker i meg – den burde knuse meg – den er en hemmelighet gjemt i Guds ufattelige kjærlighets dyp. Taler vi om den bør det skje med den dypeste respekt og ydmykhet, ja frykt for å krenke den Hellige Ånd.

”En fysisk død ville ikke fjerne våre synder” påstår forfatteren. Denne påstand har hele skriftens vitnesbyrd om Jesu død på korset imot seg, som vi senere skal se i forbindelse med det som skjedde da Jesus led og døde på korset. Men la meg minne om at et hvilket som helst annet menneskes død på et kors kunne aldri sone for synd, men Jesus var ikke hvilket som helst menneske. Han var – selv på korset – ”Den enbårne Sønn”, Messias Guds Salvede, Jesus Immanuel: Gud med oss. Han var ”herlighetens Herre”, den evige ”Jeg er”, Alfa og Omega, den første og den siste, i hvem hele skaperverket har sin tilblivelse og sin eksistens. Det var han som døde på korset. Å overse dette er ruinerende for all forkynnelse i Kristus Jesus.

Hadde Jesus ”Satans natur”?

Vi tar for oss den neste påstand av forfatteren. ”Åndelig død betyr også å ha satans natur”… og ”djevelens natur er hat og løgn”. I denne natur av ”hat og løgn” døde – etter forfatterens mening – Guds uskyldige og hellige Lam. Ham som bad: ”Fader, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør”, han som også samme dag tok med seg den angrende røver med seg til paradiset (Luk.23, 34.42). Hvilket skriftbelegg mener så forfatteren å ha for sin påstand? Han siterer Joh. 8, 44, hvor Jesus sier til fariseerne: ”Dere har djevelen til far” osv. Om nå disse fariseerne hade satans natur, og djevelen til far, så synes jeg det grenser til bespottelse å overføre en slik tilstand på Jesus, Guds Sønn.

La oss høre hva skriften sier, og Jesus selv. Det må være avgjørende og tilfredsstillende. Vi kjenner ikke dybdene i Gud og i guddommen, de som påstår at de gjør det er forførere, men det som Gud har åpenbart i sitt ord er mer enn nok til frelse, og for vår vandring og tjeneste her på jorden. Kristus er ”Guds hemmelighet” også på korset ( Koll. 2,2).

Et spørsmål: Dersom Jesus i sin forsoningslidelse på korset var inntatt av djevelens natur kunne han da allikevel være Guds ulastelige og lyteløse Lam? Kan det være noen tvil om svaret? Noen dager før kampen i Getsemane og lidelsen på korset sier Jesus: ”Nu holdes dom over denne verden, nu skal denne verdens fyrste kastes ut” (Joh.12,31). Kunne han kaste djevelen ut dersom han selv var inntatt av hans natur, eller avvæpne ”makter og myndigheter, idet han viste seg som seiersherre over dem på korset”, dersom han selv var i deres vold? (Koll.2,15). I sin avskjedstale sier han til disiplene: ”For denne verdens fyrste kommer, og han har intet i meg” (Joh.14,30). ”Og han har intet i meg” er Jesu vitnesbyrd om forholdet til ”denne verdens fyrste”, og det bare noen timer før han går til Golgata. Disse ord burde være avgjørende, og samtidig tjene som advarsel mot spekulasjoner som fører bort fra den åpenbarte sannhet.

Oppfylte Jesus ”rettferdighetens krav” i helvete eller på korset?

Vi tar nå for oss det tredje punkt i denne undersøkelse: Oppfylte Jesus rettferdighetens krav i ”lidelsens fangehus – i selve helvetet” eller på korset? Forfatteren sier: ”I selve helvetet”. ”Nede i lidelsens fangehus – i selve helvetet – oppfylte Jesus rettferdighetens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder” (side 28). Forfatteren påstår også at ”en fysisk død ville ikke fjerne våre synder”.

Hvilke skriftord har forfatteren til støtte for disse påstander? Ingen, for de finnes ikke i skriften. Hvor ble rettferdighetens krav møtt? Skriften svarer høyt og tydelig med en mangfoldighet av Guds ord: På korset. De følgende skriftord er bare en del av budskapet om Jesus død på korset og dets virkninger.

Misbruk av skriftord blir til falsk lære om Jesus og forsoningsverket.

Fra innstiftelsen av nattverden: ”For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange (på korset) til syndenes forlatelse” (Matt.26,28. Sml. Matt.20,28).

”For å vokte Guds menighet, som han vant seg ved sitt eget blod” (på korset). (Ap.gj.20,28).

”Så meget mere skal vi da, etter at vi nu er rettferdiggjort ved hans blod, (på korset) ved ham bli frelst fra vreden. For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans Sønns død (på korset) da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt” (Rom.5,6-10. Sml. Rom.3,21-26)

”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse i det han ble en forbannelse for oss, for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre” (Korset). (Gal.3,13).

”I hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse etter hans nådes rikdom”(Ef.1,7).

”Men nu, i Kristus Jesus, er dere som fordum var langt borte, kommet nær til ved Krist blod”….. ”I det han ved sitt kjød avskaffet avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter……. og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette (korset) drepte fiendskapet”. (Ef.2,13-16).

”Og ved ham å forlike alle ting med seg, idet han gjorde fred ved hans korsets blod”….”Eder har han nå forlikt i hans jordiske legeme ved døden” (på korset”). (Kol.1,20-22).

”Ved denne vilje er vi helliget ved offringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle”. (Hebr. 10,10)

”For dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men ved Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst Lam” (1.Pet.1,18-19).

”…Han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden” (1.Pet.3,18).

”Han som bar våre synder på sitt legeme, opp på treet (korset), for hvis sår dere er lægt” (1.Pet.2,24).

”Derfor led også Jesus utenfor porten, for at han ved sitt eget blod kunne hellige folket” (Hebr.13,12)

”Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod” (Åp. 1,5).

”Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud”(Åpb.5,9).

”Og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod” (Åpb.7,14).

”…Og utslettet skyldbrevet mot oss…. og det tok han bort idet han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem på korset” (Kol.2,13-15).

”Da nu Jesus hade fått eddiken, sa han: Det er fullbrakt. Og han bøyde sitt hode og oppgav sin ånd (Joh.19,30. Les også Jes.53).

Når jeg har henvist til så mange skriftord om det som skjedde da Jesus led og døde på korset – og mange flere kunne legges til – så er det ikke bare for å vise at Kenneth Hagin tar feil i sine påstand at det var i dødsriket ”rettferdighetens krav” ble møtt – jeg har også gjort det for å hjelpe leserne til en dypere forståelse av kraften i ”ordet om korset” (1.Kor.1,18. Les hele kapitlet).

Som en hjelp for videre studium av korsets sentrale plass i frelsesverket kan vi – fra de siterte skriftord – trekke ut følgende virkninger av Jesu lidelse og død på korset:

1.Syndsforlatelse

2.Menigheten vunnet ved Guds blod.

3.Rettferdiggjort ved hans blod.

4.Forlikt ved hans Sønns død.

5.Kjøpt fri fra lovens forbannelse.

6.Forløsning ved hans blod.

7.Kommet nær til ved Kristi blod.

8.Avskaffet loven.

9.Forlikt dem begge i ett legeme.

10.Idet han drepte fiendskapet.

11.Gjorde fred.

12.I hans jordiske legeme.

13.Vi er helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme.

14.Løskjøpt ved Kristi dyre blod.

15.Han led døden i kjødet (ikke i ånden).

16.Han bar våre synder opp på treet.

17.Helliget ved hans blod.

18.Fridd oss fra våre synder.

19.Kjøpte oss til Gud med sitt blod.

20.Utslettet skyldbrevet mot oss.

21.Avvæpnet maktene og myndighetene.

22.Ropte: Det er fullbragt. Rettferdighetens krav var møtt.

23.Det var i Getsemane og på korset Jesus led og vant seier for oss (Hebr.5,7-10 og 12,2-3).

Når Kenneth Hagin påstår at ”en fysisk død ville ikke fjerne våre synder” – og dermed sikter til Jesu død på korset – så har han hele skriftens vitnesbyrd imot seg. Et hvilket som helst annet menneskes død på et kors ville ikke fjerne noe synd, men Jesus var ikke et hvilket som helst menneske, han var ”den levende Guds Sønn” også på korset. Han var ”den enebårne Sønn”. Det var ”herlighetens Herre” som døde på korset.

Jesus har vist oss ”den gylne regel” for all tolkning av skriften, og selv praktisert den. Under fristelsen i ørkenen sa djevelen til ham: ”Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på noen sten”. Jesus sa til ham: ”Det er atter skrevet: ”Du skal ikke friste Herren din Gud ” (Matt.4,6-7). ”Det står skrevet” var djevelens bruk av skriften – hans misbruk – og mange gjør seg skyldig i samme misbruk, og Jesus parrerer med tilsvaret: ”Det står atter skrevet”. Det er denne misbruk av skriftord som er skyldig i de mange avvik fra sannheten, og ført til de mange falske lærdommer som plager Guds menighet idag, og som de har gjort i alle tider. La skrift forklare skrift , så vil vi bli bevart fra avvikelser både i liv og lære. Og når vi siterer skriftord la oss sørge for at vi ikke legger noe til eller trekker noe fra. Dersom vi gjør oss skyldige i det kommer vi under dommen. Det er nyttig å bekjenne seg til den gamle regel: Hvor skriften taler, taler vi, hvor skriften tier, tier vi. Og ”om noen taler, han tale som Guds ord” (1.Pet.4,11).