Av Bjarne Staalstrøm

Bibeltime under DFEFs landsmøte i Drammen 25-28 juli 1985.

(Fra Det Gode Budskap nr.14 – 15 – 16 samme år.)

Mange aktive kristne er etterhvert kjent med en ny teologisk retning som har fått flere navn; mest kjent som framgangsteologi eller herlighetsteologi.

Når den høytidelige betegnelsen «teologi» brukes, er det fordi denne retningen har fått en klar læremessig utforming, som bl.a. har vært gjenstand for forskning og analyse av teologer v. Uppsala universitet i Sverige. Jeg har selv lest denne interessante analysen for å få så mye klarhet i det læremessige innhold som mulig. Ettersom det oppsatte emnet har valgt betegnelsen «herlighetsteologi», holder vi oss her til denne.

Historie – opprinnelse

Uttrykkene herlighetsteologi/korsteologi er kjent fra Luthers tid. Luther beskriver evangeliet som «korsets teologi» og skapte motsatsen «herlighetsteologi» fordi det også under hans tid var retninger som fant det behageligere å ha troen på Gud direkte i hans tydelige makt og herlighet, som gir seg uttrykk i hans makt i naturen, og i tegn og under. Med «korsets teologi», mente Luther at Guds sanne vesen kan mennesker bare lære å kjenne gjennom Kristiforsoningslidelse, og idet som denne verden regner for svakhet. Hans støtte for denne påstand var 1 Kor. brev kap 1. særlig vers 21. «For ettersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse den som tror, ettersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, forjøder et anstøt og for hedninger en dårskap. »

Noen ord om herlighetsteologiens senere historie

Under slutten av 1800 tallet og begynnelsen på vårt eget århundre kom det mye nytt inn i forkynnelsen i USA. Spesielt var det forskyvninger av tyngdepunktet for læren og forkynnelsen. Evangelietroen og håpet hadde vært de fattiges tilflukt først og fremst. Et annet særpreg begynte å gjøre seg sterkt gjeldende; kristendommen skulle ha betydning for dette livet, og etterhvert avspeilet typiske amerikanske holdninger seg: amerikaneren var av et folk med Gud på sin side. Gud skulle gi seier over fiender, gi helse og velstand, – gjøre mennesker effektive, trygge og sterke. Når Amerika ble en stormakt, var Gud å takke for det…

I forkynnelsen ble kristendommens betydning for denne verden fremtredende, den gir glede og kraft i livet. Når det var tale om frelse, gjaldt det nesten utelukkende dette livet med løfter om fullkommen glede og fred som skulle gi helse og fremgang og vellevnet. Dette skjedde parallelt med rent humanistiske bevegelser som fikk navn som «Christian Science» og «New Thought», for eks. Det gikk på forandringer av selve mennesket på religiøse og psykologiske premisser.

En fellesbetegnelse på alle disse bevegelsene ble begrepet «positiv tenkning». Herlighetsteologien og Positiv Tenkning (P.T.) har mange felles trekk. Man betoner stadig individets muligheter til å realisere seg selv ut fra et positivt menneskesyn. P. T. ser helt bort fra syndefallet – som visse teologer, og lærer at mennesket er godt i seg selv og har alle muligheter til det gode i seg. H.T. lærer at når mennesket blir frelst, gjenfødes ånden og blir fullkommen. Ut fra åndens liv skal også sjelsliv og kropp fullkommengjøres i dette liv. Gjennom frigjørelse av sine ubegrensede iboende ressurser i dette livet, skal man oppnå en tilstand av harmoni og fremgang på alle livets områder.

En teologi for de sterke

Synet innebærer at svakhet, skrøpelighet og lidelse er onde og negative tilstander. Man skal ikke akseptere sykdom, og man kan kvitte seg med den ved rett metode. P.T. har metoder som er rent psykologiske og konsentrerer seg omkring påstanden om at nær sagt alle sykdommer er psykosomatiske, dvs. har en eller annen «sjelelig» sammenheng: Hovedprinsippet er at man ikke skal akseptere negative tanker, ettersom man blir det man tenker. Metoden er så sikker at man skal bekjenne at man har det man ønsker seg, selv om den ønskede situasjon ikke er oppnådd. Ønsker du deg god helse og rikdom (dvs. god økonomi og velstand) skal du tenke på det, ønske det, si det til folk; og en dag har du det.

Herlighetsteologien tar Gud med seg i denne metoden, og står følgelig mye sterkere, ettersom man da bruker Guds løfter til jødefolket i DGT som går ut på en velsignelse for overholdelse av lovens bud. Denne velsignelsen innebar jo seier over fiendene (i krig), alle slags jordiske goder og Gud skulle holde sykdom borte fra dem. – Begrepet «godhet» defineres enkelt på «gode dager og velvære», – og ettersom Gud bare er god, kan du be om alt godt, tro det og få det. Spesielt ettersom den nye pakt er så mye bedre enn den gamle, er systemet helt sikkert. Både for P.T. og H.T. gjelder denne regelen: Det vesentlige er ikke hva som hender et menneske i dette livet, men at man i hver situasjon utnytter sine muligheter – henter fram sine skjulte ressurser og forandrer forholdene i positiv retning. Negative hendelser kan alltid vendes til noe positivt… Utvilsomt en god leveregel for de sterke, men hva med de hjelpeløse tilstander, for eks. mennesker som er handlingslammet av nervøse lidelser, depresjoner og nevroser som det er så mye av i vår tid. For herlighetst. er de «tapere» og mindre vellykkede mennesker, det kan diskuteres om de er det for Gud.

Kort skisse av herlighetst. læremessige innhold:

GUD:

er det absolutt gode. Begrepet g o d har en enkel definisjon, og går på alt vi mener er godt. At noe som «smaker vondt» i seg selv kan være godt, er ukjent. Gud åpenbarer seg i herlighet og styrke og i alt som leder til fremgang. Gud vil at hvert menneske skal ha fremgang, dvs. ha det herlig i dette livet. Et slagord som brukes en del er dette: «Vi tar himmelen på forskudd.» Fremgangen og herligheten oppnår man gjennom rett tro. Guds uutgrunnelighet og ufattelighet, nedtones kraftig, ettersom rammen for Guds godhet er først og fremst mine egne ønsker for livet, dernest alt godt for alle mennesker i verden.

Mennesket:

har en fri vilje, og som kristen ubegrensede muligheter til å anvende sine iboende, gudgitte ressurser og derigjennom ha fremgang på alle livets områder. Menneskets fall innebærer tap av gudskunnskap, hvilket igjen fører til negative og destruktive tanker og handlinger. Gjennom frelsen i Kristus Jesus får mennesket denne gudskunnskap tilbake. Ånden er menneskets sentrum. Ånden gjenfødes gjennom frelsen, og ånden får det evige og fullkomne liv. Når menneskets ånd står i samfunn med Gud, kan også sjel og kropp beherskes av ånden, så man lever et fullkomment og framgangsrikt liv her og nå. For å nå fram til å leve på denne herlighetslinjen, er det nødvendig med rett tenkemåte. – «Himmelen» for de troende er først og fremst her og nå, derfor tales det meget lite om en kommende herlighet. Håpet har nesten ingen plass i H.T.

Troen:

er et subjektivt begrep som mennesket rent intellektuelt skal gjøre seg bruk av og utvikle som et instrument. Mennesket skal bruke sin vilje, først og fremst til å ta imot frelsen og Jesus Kristus. Videre er troen en metode for å oppnå det man ønsker. Den kristne har alt han/hun behøver om man bare vet å anvende troens metode rett, på Guds løfter ta ut sine rettigheter. Denne metoden består av tre komponenter:

1. Ønsket. Ønsket skal være i overensstemmelse med og bekreftes av bibelord. Her kommer begrepet «trosåpenbaring-visjon» inn, som noe over «logos». Dvs. det er ikke nok at det bare står skrevet – du bør ha en spesiell visjon som stadfester det løfte du skal bruke.

2. Trosbilde/bekjennelse. Man skaper seg så et indre bilde av det man ønsker seg og bekjenner seg til det som om man allerede har det.

3. Handling. Man lever som om ønsket(ene) allerede var oppfylt, som om man har det man har bedt om. En retning hevder at man ikke engang behøver å be, ettersom Gud allerede har gitt oss alt i Kristus. Man behøver ikke å be om noe man har fått, da får man bare «takke og ta imot». Troens muligheter innebærer syndernes forlatelse, like fullt som helse og sunnhet, materiell rikdom og velstand. Helbredelse betones sterkt, og en eksponent for H.T.,  Kenneth E. Hagin, mener at en kristen alltid skal være frisk. Hvis man er syk, har det følgende årsaker:

1. Det kan være synd i ens liv.

2. Man har ikke kjennskap til Gud løfter og sine rettigheter i Kristus. Det er en følge av tradisjonell og gal forkynnelse.

3. Man har ikke kjennskap til å benytte troens metode.

(Når det gjelder sykdom-helbredelse henvises ellers til forst. Olav Dahls bibeltime under landsmøtet.)

Forsoningsverket – Kristi person:

H.T. taler lite om korset. Det hevdes at vi har talt alt for mye om korset, ettersom Jesu virkelige seier over djevelen ikke ble vunnet på korset, men i dødsriket. Når det heter at «Jesus ble gjort til synd for oss» eller ble «en forbannelse» tolkes det dit hen at Jesus tok på seg «vår syndige natur» og at han ble gjenfødt i dødsriket. Etter seiren over djevelen i dødsriket, kunne han dra tilbake og hente sitt legeme og dra til himmelen og presentere sitt blod for Gud – til forløsning. Vi skal derfor ikke tale om det tomme korset, men om Jesu oppstandelse, seier og herlighet.

Spørsmålet er så: Er H. T. en «bibelsk» lære?

Vi må først svare på hva vi mener med «bibelsk».

Når det gjelder forholdet DGT – DNT, er det prinsipielt å hevde at DNT er skjult/gjemt i DGT, og at DNT kaster åpenbaringens lys over DGT. Det Nye Testamente er evangeliets åpenbaring. Videre har vi lært at det ikke er nok å bygge en lære på løsrevne skriftsteder. Det har mange gjort, som for eks. mormonerne med Joseph Smiths visjoner (engleåpenbarelser og «bibel») i tillegg. At Kenneth E. Hagin har fått sin lære gjennom visjoner og personlige møter med Jesus, er ikke overbevisende argument., En læremessig utforming må være i samsvar med hele bibelen, spesielt evangeliets nytestamentlige åpenbaring, den som før dét, hadde vært «skjult fra evige tider, men nå er åpenbart for de hellige».

Ut fra disse kriterier blir svaret at H.T. har mange sannheter i seg, men tilsammen blir sannhetene en løgn, fordi helhetsbildet blir galt.

Korsteologi:

Vi må i en såpass kortfattet fremstilling, nøye oss med å kommentere hovedlinjen    KORSET – LIDELSEN – HERLIGHETEN. Evangeliet v. Paulus presiserer at Ordet om Korset skal forkynnes. Det er en Guds kraft til frelse. Til galaterne sier Paulus: «I uforstandige galatere! Hvem har forgjort dere, Dere som har fått Jesus Kristus malt for deres øyne som korsfestet. » (Gal. 3. l.). Ved dette budskap kom galaterne til troen. P. kaller dette budskap for «troens forkynnelse». Ordet om korset formidler troen. Den er ikke en prestasjon for viljen, men den kommer ved hørelsen av Ordet om Korset, som en gave fra Gud. Mennesket kan ikke rose seg av tro som en gjerning, men kan bruke sin vilje til å høre – dvs. åpne seg for evangeliet om Jesus. Da skjer igjen det, at den som ikke «kunne tro» får troen, ikke som en menneskelig prestasjon, men som en gave fra Gud ved Ordet og den Hellige Ånd. jmf. Rom. 10.5-10. Tegn og under skjer ikke mekanisk ved en «troens metode», men som «medfølgende tegn» der hvor Kristus og hans kors forkynnes. Troens forkynnelse er ikke først og fremst tale om troen, men å tale om Jesus. Troens virksomhet er ikke bundet til en metode med tre punkter, men den skjer etter Guds mangehånde nåde. Det nytestamentlige vidnesbyrd og den kristne erfaring forteller at troende opplever frelse, bønnesvar og Guds kraft, for eks. helbredelse, på de mest ulike måter, ved Guds nåde alene.

Jesu seier skjedde ikke først i dødsriket, men på Golgata hvor han ropte sitt fullbragt. Jeg kan ikke finne støtte i DNT for at Jesus på noe tidspunkt av sin forsoningslidelse, hadde en syndig natur. Når det er sagt at han ble «gjort til synd for oss» og «ble en forbannelse», var det vel og merke «for oss» som stedfortredende lidelse: «Han bar vår synd på sitt legeme opp på treet» og ble gjort identisk med de skyldige. Jesu død var en stedfortredende straffelidelse. Når Johannes sier at «vi så hans herlighet», var det ikke minst i hans yppersteprestlige tjeneste som offerlam. Aron var et skrøpelig forbilde, der han i sin kostbare drakt med kostbare edelstener bar folkets synd på sine skuldre og sitt hjerte. Det er unødvendig for oss å tenke på bevegelse, tid og avstand. I den evige Guds verden eksisterer tidens begreper ikke. Jesu hellige blod var det offer som forløste verden. Og den person som bar fram dette offer var hele tiden Guds hellige Sønn. «For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig og ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, -» Jesus vant den fullkomne seiren på Golgata: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stillet dem åpenlyst til skue, idet han viste seg som seierherre over dem – på korset. » Kol. 2.15.

La oss fortsette å forkynne ORDET OM KORSET til tro, frelse, helbredelse og åpenbarelse av Guds herlighet i denne tid, ved den Hellige Ånds kraft og til Jesu ære alene…