Av Carl Lidby.

Utgravningene av byen Lakis bekrefter bibelens oplysninger.

(Fra «Evangelisk Tidsskrift» – organ for profetisk studium og det åndelige livs utdypning – nr. 10 – 1936. Redaktør og utgiver: Lyder Engh. Redaktør for den profetiske avdeling: Ing. Albert Hiorth.)

For noen år siden fant Wellcome-ekspedisjonen under sine utgravninger av den bibelske by Lakis en liten uanselig lerskål med noen tegninger. Ved en nærmere undersøkelse av den medfølgende tekst fant man at funnet hadde en stor betydning med hensyn til Mosebøkenes alder. Funnet bekrefter den bibeltroende opfatning at bibelens eldste deler, de fem Mosebøker allerede fra begynnelsen har foreligget i en samlet nedskrevet form, noe som av bibelkritikkerne har vært fornektet.

Vi skal i det følgende gi noen arkeologiske, geografiske og historiske oplysninger om den urgamle stad hvor man har funnet den ovennevnte enkle lerskål med de betydningsfulle skrifttegn.

Allerede i Josva 10 nevnes Lakis i forbindelse med Israels erobring av Løftets land. Den kom siden til å spille en stor rolle i den del av Israels historie som angår Israels mektige naboers politikk og erobringskriger.

Dets utmerkede beliggenhet i syd-vestre Juda, ved den store hovedvei som fører fra Egypt gjennem Kanaan og like til Damaskus, gjorde Lakis til et viktig strategisk punkt. Den var Judas utpost mot ørkenen og mot Egypt. Denne stilling gjorde byen lett tilgjengelig for innflytelsen fra det store verdensrike i syd. Lakis innbyggere blev mange ganger lokket til frafall og til å inngå forbund med Egypt og anvende deres stridsvogner og hester. Det er av denne grunn som profeten Mika retter følgende budskap til Lakis: «Spenn traveren for vognen, I innbyggere av Lakis! Syndens ophav var du for Sions datter, for hos dig blev Israels overtredelser funnet» (Mika 1: 13).

Lakis har flere ganger vært gjenstand for krigerske erobringer. Lakis strategiske beliggenhet krevde at staden måtte befestes sterkt, hvilket også kong Rehabeam gjorde.  «Og han gjorde festningene sterke og innsatte høvedsmenn i dem og forsynte dem rned forråd av levnetsmidler og olje og vin. Og hver enkelt av dem med skjold og spyd og gjorde dem således meget sterke» (2. Krøn. 11: 9-12). Under Sankeribs krig mot Esekias i Jerusalem ser det ut som Lakis kom inn i begivenhetens brennpunkt. Den assyriske konges veldige krigsmakt ligger utenfor Lakis murer. Staden blev inntatt og måtte betale en dyr tributt til Sankerib. Og innen den assyriske hær hadde forlatt stadens rykende ruiner, kommer et sendebud fra Esekias i Jerusalem. Denne begivenhet skildres levende i 2. Kong. 18: 13-16.  «I kong Esekias fjortende år drog kongen i Assyria, Sankerib, op imot alle Judas faste byer og inntok dem. Da sendte Judas konge, Esekias, bud til den assyriske konge i Lakis og lot si: Jeg har syndet, vend tilbake fra mig! Hvad du legger på mig vil jeg bære. Da påla kongen i Assyria Judas konge Esekias å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. Og Esekias gav alt det sølv som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus. Ved den leilighet lot Esekias gullet bryte av dørene på Herrens tempel og av dørstolpene som Esekias, Judas konge, hadde kledd med gull, og gav det til kongen i Assyria.»

Samme begivenhet er nedtegnet på et lerprisme som er funnet i Ninive:  «Og Esekias (Ha-za-kia-u), judeeren som ikke hadde underkastet sig mitt åk, seksogfirti av hans befestede byer, festninger og mindre byer i deres omgivelser . . .  beleiret, inntok jeg, 200,150 mennesker, unge, gamle, menn og kvinner, hester, mulesler, esler, kameler, okser og får uten tall lot jeg føre ut og tok som bytte. Ham selv innesluttet jeg lik en fugl i sitt bur i Jerusalem (Ur-sa-li-im-mu), hans kongestad . . .  Sammen med tretti talenter gull, otte hundre talenter sølv, lot jeg føre edelstener, senger av elfenben, forskjellige kostbare tresorter, troner av elfenben, en uhørt skatt, og hans døtrer, hans palassfruer, mannlige musikanter, kvinnelige musikkanter, til Ninive, min kongestad» (Efter Myhrman).

Den assyriske konges beretning er, som vi ser, mere omstendelig. Man legger merke til den luksus som fantes ved hoffet i Jerusalem. Likeså ser man forskjellen mellem de to opgaver over sølvet. Denne forskjell innebær ikke noen motsigelse. Tre hundre talenter sølv efter den jødiske myntfot, var nøiaktig otte hundre talenter sølv ifølge den assyriske myntfot.

Det gamle Lakis har man gjenfunnet i Tell-el-Hesy (araberne kaller alle ruinhoper for Tell). Denne ruinhop har vært gjenstand for mange års utgravninger. Den kjente egyptolog Sir Flinders Petri begynte der allerede i 1890. Han og hans efterfølgere har gravd igjennem ialt 8 kulturlag som representerer rester av 8 byer, omfattende en tidslengde av tolv hundre år. Først på femten meters dyp nådde man til bunnen av det eldste av disse lag.

Det eldste kulturlags rester, som tilhørte det annet årtusen før Kristus, viser at byen hadde vært meget sterkt befestet og omgitt av en 3,5 meters ringmur, som blev bygget til forsvar mot det dengang fremtrengende Egypt.  Man regner med at muren hadde en ganske stor høide. Kananeerne som befestet den var kjent for sine vel befestede byer:  «Store byer med murer som når til himmelen» (5. Moseb. 1: 28).

Av funnene fra den kananeiske tid er det især ett som er vel verd å omtales i denne forbindelse, nemlig en kileskriftsplate med en inskripsjon som omtaler den fra Tell-el-Amarna-tavlene bekjente Zimrida, guvernøren i Lakis. Sammenlignet med Amarna-tavlene blev den i Lakis fundne kileskriftplate av den største verdi for det kananeiske kulturlagets datering. Samme lag inneholdt mange funn som forteller om rike kulturforbindelser med Egypt, for eksempel en terrakottastatuett av gudinnen Hator, fremstillet naken og med lotusblomster i hendene. Likeså har man funnet en bronsestatuett av demonen Bes, som også var en egyptisk avgud.

Men det urgamle Lakis, fra Moses tidehverv, hadde også et livlig kultursamfund med Kanaans nordlige naboer. Mange fund vidner om innflytelse fra Kypern, og mange lerkarrester er prydet med rent mykenske motiver.

Staden blev allerede tidlig forlatt. Når Palestina begynte å komme inn under den hellenske kulturs innflytelse var den urgamle staden allerede død.

Så er den nu vekket op av sin årtusen gamle søvn og av den arkeologiske forskning blitt tvunget til å trede frem og avlegge sitt vidnesbyrd om vår bibels historiske pålitelighet.                      (Fra «Evangelii Härold»).