Av Tricia Tillin.
Denne artikkelen er oversatt fra engelsk, og var opprinnelig en traktat utgitt av Banner Ministries, en engelsk internettside som forfatteren startet på midten av 80-tallet (se snarvei til denne siden under Linker). Artikkelen heter på originalspråket: «Ten Reasons to Reject WORD-of-FAITH Teachings» by Tricia Tillin. Hun var i en periode selv sterkt påvirket av Kenneth Copeland’s virksomhet i England først på 80-tallet, men våknet opp for villfarelsen, og har dermed god bakgrunn for hva hun skriver.
***
Da Trosbevegelsen først kom hit til landet (England), førte det til at noen døde kirker og kjempende troende ble forvandlet. Mange som hadde kjempet for å overleve som kristne, fant et nytt liv i seier; ideen om at troende var dømt til å være offer for omstendighetene og hjelpeløse mot angrep fra Satan, ble utfordret. Dette var godt og nyttig, og tjente til å øke vår tro på Skriftens sannheter.
Imidlertid, som så ofte i kirkehistorien, åpenbarte en bevegelse som gjennom slik tilsynelatende god frukt vant folkets bifall, snart sin sanne natur som liknet mer en kults med et ekstremt trosgrunnlag som brakte Herrens navn i vanry. Ulykkeligvis så det ut til å være uunngåelig – røttene til denne læren var godt plantet i de metafysiske kulters jordsmonn. Villfarelsene som skapte New Thought ( «Ny Tanke») og Christian Science («Kristen Vitenskap») hadde også skapt Trosforkynnelsen som en kristeliggjort versjon. (Se også «They Want Your Mind» av samme forfatter.)
Vi gjør klokt i å stille oss spørrende til både innhold, mål og resultater knyttet til de forskjellige trosforkynneres virksomheter. Skjønt man synes å kunne se frukt i form av helbredelser og nyomvendte, må vi spørre hvor ekte dette er, og hvor sunn den grunnleggende undervisning er som slike nyomvendte vil få. Vi må også stille spørsmål ved predikanters behov for å leve i stor luksus, samt deres stadige krav om millioner av kroner til et alltid økende antall prosjekter, hvorav noen aldri blir virkeliggjort.
Slike virksomheters overordnede mål behøves også å granskes i lys av Skriften. Er vi vitne til en verdensomspennende oppvåkning som vil forvandle alle nasjoner, og bringe rikdom og suksess til hele Guds menighet? Eller er denne «triumfalisme» et bedrageri som vil fange tusener av velmenende troende inn i den sataniske New Age-fellen, og forårsake at de – uten å være klar over det blir delaktige i å sette opp et verdensvidt rike for Antikrist?
LES VIDERE så får du høre om ti grunner til at vi bør avvise Trosforkynnelsen.
GRUNN NR. 1:
Den krever «åpenbaringskunnskap».
I likhet med de gnostiske vranglærene opp gjennom historien, trenger også Trosforkynnelsen «spesiell kunnskap» for å fungere. Dens ledere ser på seg selv som utsendt for å bringe ny åndelig åpenbaring til hele Guds menighet, og de fordømmer «sansekunnskap» som utilstrekkelig. I denne sammenheng er det ikke synd eller ulydighet som er årsaken til at vi mislykkes, men uvitenhet om Guds ord. Dessuten er denne åpenbaringskunnskap begrenset til de få som kan motta den; de mindre «intelligente» blir underlegne. Det betyr at det er en elite – et lederskap – som råder.
GRUNN NR. 2:
Den gjør den Allmektige Gud og Skaper til et svakt «trosvesen» underlagt sine egne universelle lover.
Skjønt Trosforkynnerne snakker om Gud som en person, behandler de Ham som en upersonlig «energikilde» med «krefter» som kan gjøres bruk av gjennom lover, som også Gud selv må adlyde for å skape og opprettholde sitt eget univers. De sier at Gud har overlatt styringen av jorden i mennnskenes hender, og at han selv ikke er i stand til å slippe til uten gjennom å inngå et paktsforhold med et menneske. Guds allmakt og suverenitet blir borte ved en slik framstilling.
GRUNN NR. 3:
Den gjør Guds Sønn til et gjenfødt menneske som måtte dø i dødsriket for å betale prisen for vårt forræderi.
Etter Trosforkynnelsens lære, avkledde Jesus seg sine guddommelige krefter, og vandret på jorden kun som et menneske fylt av Ånden. Han måtte bruke Ordet og troens lover for å gjøre under. Da Han døde, var det ikke Hans blod som ga soning, men han måtte ta på seg selve satans syndenatur som gjorde at hans ånd døde, og i tre dager og netter lide helvetes straff SOM ET MENNESKE, før Faderen befalte at han skulle bli gjenskapt til et gjenfødt menneske. De sier dermed at Jesus bare var den første av mange sønner, Modellen som vi alle skal følge etter.
GRUNN NR. 4:
Den opphøyer mennesket til å bli lik Jesus.
En konsekvens av læren om at Jesus «døde åndelig», blir at alle gjenfødte kristne har samme makt og autoritet som Jesus. Ikke i kraft av deres forening med ham, men i seg selv, som mennesker fylt av Ånden. Dette skulle tilsi at vi allerede har oppstått fra de døde, og at det bare gjenstår for oss å få «kunnskap» om vår nye tilstand, slik at vi kan legge bort alle hindringer knyttet til legemet , og begynne å leve som åndelige guder på jorden!
Så den kristnes vandring består i å lære å bruke de samme åndelige lover som Jesus gjorde, slik at vi også kan få herredømme over omgivelsene og gjøre under. I Trosforkynnelsens undervisning er ikke de troende avhengige av Guds egen kraft, heller ikke å underlegge seg Hans vilje, men de føler at de har retten til å utvikle sine egne krefter og til å oppdage lovene som styrer skaperverket og det å kunne herske på jorden.
GRUNN NR. 5:
Den gjør mennesket til en gud.
For å forstå den spesielle stilling Trosforkynnelsen gir mennesket, trenger vi å kjenne til deres tolkning av skapelsen. I deres undervisning har mennesket INGEN EGEN NATUR, men tar sin natur fra sin «herre». Da Gud var menneskets Herre, hadde det en guddommelig natur, fordi det, etter deres utsagn, var skapt som jordens gud. Men etter sitt fall fikk det djevelens syndenatur og ble lik Satan. (Alt dette strider naturligvis mot Skriften). Så de som tror denne forkynnelsen, vil trekke den slutning, at et menneske som har blitt født på ny, har fått igjen sin guddommelige natur. Dermed er det gjenfødte mennesket berettiget til å bruke sine guddommelige egenskaper, som skapende krefter og herredømme over omgivelsene osv.
GRUNN NR. 6:
Den gjør gjenløsningen til en gjenopprettelse av menneskehetens herredømme.
Trosforkynnerne legger vekten på tapet av herredømme over jorden, – og ikke synd, som det grunnleggende problem. Frelsen blir så å gjenoppdage sin guddommelighet og å lære å herske som konger på jorden. Den rollen Jesus spillte i gjenløsningen var som Adams stedfortreder, som kom til jorden for å fullfør alt det som Adam feilet med, idet han demonstrerte mulighetene til å ha herredømme, for så å ta Adams plass i helvete for å føre menneskeheten ut fra fangeskapet. Trosforkynnelsen tilbedelse av Jesus er mer som en takknemlighetens tilstand, enn som en annerkjennelse av hans guddommelighet. Den mangler også hele poenget med gjenløsningen: At Jesus SELV er menneskehetens Liv og Frelse, og at vi bare er frelst ved vår forening med Ham.
GRUNN NR. 7:
Den har som overordnet mål å forandre jorda gjennom åndelig herredømme.
Fordi de som tror denne forkynnelsen oppfatter at de har fått tilbake sitt gud-liknende herredømme over jorden, ser de allerede for seg tiden komme, da hele menneskeheten må bøye kne for Gud, sannsynligvis ved hjelp av ren maktutfoldelse. De lærer at all rikdommen i verden vil tilflyte Guds menighet, og at lovene, styringsformene og hele verdens sosiale strukturer vil måtte bli forandret. Til tross for Skriftens advarsel om frafall og økende ondskap i endens tid, ser de for seg en stor seier for Guds menighet i framtiden, idet Ånden feier millioner inn i «riket» på jorden. Om de enten påberoper seg eller ikke påberoper seg å tro på Åpenbaringens plan over endetiden, bortrykkelsen, tusenårsriket eller noen av disse tingene, ser de allikevel ut til å kunne få plassert en verdensomspennede kirkelig enhet og triumf som en begivenhet innenfor tidsaldrenes plan.
GRUNN NR. 8:
Den erstatter bønn med bekjennelse, og Guds vilje med manipulering av «krefter».
Trosforkynnelsen lærer kristne å fokusere på mektige «krefter» som ligger i den menneskelige ånd – som troens kraft – for å sette visse lover i virksomhet. De vektlegger ordet (ikke Guds Sønn, men Skriften) som kraften for å sette alle disse åndelige lover i virksomhet. Metoden for å oppnå alt en ønsker seg, er å lære Guds ord og stadig bekjenne det. Dette «selvstyre» leder til stolthet og grådighet. Men en kristen må fornekte seg selv og underlegge seg Guds vilje i alt, ettersom den Hellige Ånd åpenbarer det for oss skritt for skritt.
GRUNN NR. 9:
Den fornekter syndens og sykdommens virkelighet.
Trosforkynnerne lærer at den eneste sanne virkelighet er den åndelige, og at de jordiske sansene er bedragerske. Dermed blir troende forledet til fornekte sin sykdom, fattigdom eller at de har problemer på andre områder. Istedet for å søke Guds ledelse, blir de undervist i å bekjenne et passende «positivt» skriftsted for å seire over motgang. Også syndens virkelighet og tilgivelsens nødvendighet blir ignorert ved å lære at en enkel bekjennelse av Jesus som Herre vil føre til en forandring av livsstilen.
GRUNN NR. 10:
Den fokuserer på selvet og denne verden istedet for på Gud og himmelen.
Fokus i Trosbevegelsen ligger utelukkende på suksess, velstand, framgang, vinning, helse og styrke. Der er lite medlidenhet med dem som ikke når opp til disse eksakte standarder. Enhver motgang sies å skyldes mangel på tro til å bekjenne et skriftsted som passer til situasjonen. Dette er en stor misforståelse av Guds visdom, og hans plan for å bringe sine barn til herligheten. For hvis vi avslår å få del i Jesu prøvelser, tilbakeslag og forfølgelser, er vi heller ikke rede til å få del i hans herlighet. (Rom. 8:17)
Noen av Trosforkynnelsens lærere og virksomheter har vært de verste til å bringe vanære over Jesu Kristi navn og Hans sak. Virksomheter som har lagt vekten på velstand, har endt opp i grådighet, og manipulert troende til å gi penger de egentlig ikke har råd til. Overbetont undervisning om Guds helbredelse har ledet til overdrevne påstander om mirakler som har vist seg å være overdrivelser og humbug. Læresetningene om menneskets guddom og overmenneskelige evner har ledet til arroganse, egenvilje og bruk av psykiske krefter for å gjøre under, istedet for enkel avhengighet av den Hellige Ånd. I tillegg har undervisning om tro blitt til ritualer og formler for å bringe øyeblikkelige resultater, og mange som ikke kunne eller ville følge med på disse ting ble spottet og avvist for ikke «å ha tro».
Mengder av sårede mennesker har både personlig og offentlig vitnet om sine vonde opplevelser med Trosforkynnelsens ytterligeter og overdrivelser. Sannheten er at hele roten som denne undervisning kommer fra er dårlig, idet den kommer som den gjør fra Christian Science og de metafysiske kultenes tankeverden.
KONKLUSJON:
Hva vi kan lære fra Trosforkynnelsens undervisning er i realiteten ikke noe mer enn, for det første, enkel bibelsk undervisning – tro på Gud og Hans Ord, ha tro på guddommelig inngripen i våre gjøremål, ha et positivt syn basert på Guds løfter, og kunnskap om at sataniske krefter er overvunnet i Jesus. Alt dette og mer til er godt og sunt, men Trosbevegelsen idag har gått langt utover disse grensene og skapt et uhyre som oppsluker både dets ledere og etterfølgere.
Det er ikke nødvendig å søke til Trosforkynnelsen for å få utbytte av den enkle undervisningen i Skriften. Enhver som er tilhenger av Trosforkynnere skulle tenke meget grundig gjennom sin stilling som tilhenger av mennesker, og av et tvilsomt menneskeinspirert system av formler, og burde også være forsiktige med å la seg manipulere til å gi gaver og tiende til disse. Det ville være bedre å støtte sin egen menighet, eller et mer ydmykt og læremessig sundt kristelig arbeid, og å søke inspirasjon i Skriften ved den Hellige Ånd som er vår eneste Veileder og Lærer.
***