Av D. O. Belfrage

(Referert av O. Ottesen i Det Gode Budskap nr. 29 – 1949)

Nehemias. 3, 26.

Blant portene som var i Jerusalems mur finnes også en som heter vannporten. Det bemerkelsesverdige ved denne er at i motsetning til alle de andre porte som tilhørte muren er her ikke noe som taler om istandsettelse. Og det er intet under da den symboliserer Guds ufeilbare ord, den hele bibel fra perm til perm. Det troesord som engang er overgitt de hellige, og som vi formanes til å holde fast ved og stride for. Nei her er intet som behøver istandsettelse, for den er oppreist av Gud, og blir stående, når alt annet forgår.

Vi vet hvor overmåte betydningsfullt vann er for oss. Til rensning  f. eks. på alle mulige områder. Og salmisten sier, hvorledes skal den unge holde sin sti ren?  –  Ved å holde seg etter ditt ord. Salm. 119, 9. Godt å legge seg på hjertet om vi vil bli bevart ren og ubesmittet for den Herre Jesus Kristus.

Det finnes intet mer konsekvent ord enn Joh. 13, 10-11. Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele. Dette minner oss om vannbekkenet, som sto i sammenkomstens telt, til bruk for de innvidde prester, så de kunne rense seg før de gikk til sin tjeneste i helligdommen. Ren måtte den være som skulle tjene i Hans Tabernakel. Gud var meget nøye når det gjaldt denne hellige tjeneste, derfor hørte det også speil til vannbekkenet, derved fikk prestene anledning til å ta sitt utseende i betraktning, og fjerne all urenhet fra klær og kropp idet de skulle trede inn for Herren. Det måtte overholdes ellers ville det bety døden for dem. 2. Mosb. 3, 18  (?) og kapt. 38, 8.

I er rene, dog ikke alle. Joh. 13, 10-11.  Jesus visste alt om sine disiple, også om Judas, og denne beretning viser oss at ren eller ikke er i forhold til «Gjenfødt eller ikke». Gjenfødelse skjer ved ordet og ånden, disse to kan ikke skilles ad. Og et hvert gjenfødt menneske har mottatt den Hellige ånd. Ellers vil det være umulig å se eller fatte de åndelige ting. Bare Gud gjør det slik at vi både ser og hører så vi forstår de ting, som hører Guds rike til. 2. Kortb. 2,5  (2.Kor.5,17?)  forteller at det blir en total forandring, noe helt nytt med mennesket ved gjenfødelsen, udelt nytt. I 1. Joh. 3, 14  finner vi det uttrykt slik: «Vi vet, vi er gått over fra død til liv, fordi vi elsker brødrene.»  Ja tenk  «vi vet»  allerede nå – ingen tvil gått over fordi vi elsker brødrene. Han har tatt våre synder bort fra oss, idet skyldbrevet ble slettet ut, det er tilgitt alt det vi har syndet imot Ham. Vi har fått et nytt sinn, som kan elske hva Gud elsker. Det er liv.  Den som ikke elsker blir i døden. Det er hva skriften sier er gjenfødelse.

Du spør: – Når skjer dette? Er det i dåpen. Det tales om barnedåp, og troendes dåp, og mange forbinder dåpen med gjenfødelsen, men det er en meget alvorlig feil å legge gjenfødelsen på en slik grunn, stikk imot Guds ord, som taler om gjenfødelse først, så dåp. Det er intet i skriften som taler om barnedåp, langt mindre om at spedbarn blir gjenfødt eller et Guds barn ved dåp, eller bestenkelse slik som det blir praktisert.

Heller ikke er det noe i skriften som sier at de troendes dåp har gjenfødelse i seg, hvor det læres er villfarelsen enda større enn ved barnedåp. Vi skal ta endel skriftsteder for oss til belysning. 1. Kort. 4, 15:  –  Jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved Evangeliet.  Paulus, hedningenes Apostel, sier ikke, hverken vunnet eller avlet dem ved dåp, men ved Evangeliet.
1.Kort. 1, 14-18:  –  Ja tenk, her takker han Gud, at han ikke har døpt noen av dem – v. 14 –  og at han ikke var utsent for å døpe, men for å forkynne Evangeliet, og at ordet om korset er Guds kraft til frelse – v. 17 – 18.  Det samme vitnesbyrd har Jacob. Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord. Jak. 1, 18, og Peter sier: I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir (1. Pet. 1, 23).  Når vi så i Titus 3, 4-5  finner disse ord:  Men da Guds vår Frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste Han oss – etter sin miskunn ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd, så siktes her til vannbadet i ordet  Ef. 5, 26 – 27.  Kristus elskede menigheten og gav seg selv for den, for å hellige den i det Han rensede den ved vannbadet i ordet, for at Han selv kunne fremstille menigheten for seg i herlighet uten plett eller rynke eller noe sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig.

Han selv har sagt: «Det ord som jeg har talt til eder er ånd og liv.»  Det er bare ved å ta imot dette at gjenfødelsens under skjer. –  I Joh. 3, 5, 7 tales om født av vann og ånd, d.v.s. ordet og ånden. Guds ord befruktes av Guds ånd og det frembringer liv. Da skjer det ikke ved en gjenreisning av noe gammelt. Nei, her er det gamle forbiganget og alt er blitt nytt.

Ja her blir forvandling  – ved Guds miskunn, forvaltes ved fornyelsen av eders sinn. Det sker noe innenifra i menneskets ånd. For Gud begynner alltid innenifra i motsetning til mennesket som begynner utenifra, (som også læren om gjenfødelsen ved dåp vitner om). Nei det nye har virkekraften i seg selv, det sprenger på innenifra så det gamle må ut, og alt blir nytt.

Hva er det nye? –   Guddommelig natur. Hvilken motsetning til før, da den ikke kunne elske Gud. Nå elsker den Ham, og alt som hører Ham til. Du elsker ordet, vennene, sjelene, sammenkomstene. Det er blitt en natur, et nytt sinn, som har denne egenskap i seg. Derfor blir Kristenlivet ingen tvang, men en natur.

Engang skal også jorden gjenfødes, det Jesus hentyder til i Math.19, 28: Når Han skal regjere med rett og rettferdighet, og de som har fulgt Ham skal regjere med. Tenk for en herlighet. Da det onde ingen makt har. Villdyrene er ikke villdyr lenger. Men hele skapningen og jorden er fyllt av Guds fred. Skal du være med der? Det beror på om du er født på ny eller ikke. Hvem tjener du. Deg selv eller Kristus. Er Kristus ditt hode eller Adam. Den som står med Kristus som hode, søker ikke sin egen vilje, men spør: Herre hva vil du?

Nå gjelder det mens vi venter å være åpen for Gud, så vi fylles av Guds ord og ånd.  –  Drikk eder ikke drukne av vin, hvori der er ryggesløshet, men bli fyllt av ånden så vi taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser.
Efs. 5, 18-19.

Du møter vannporten igjen i Nehm. 8.  Her ser vi folket samlet ved vannporten, og Esras, den skriftlærde, leser opp av lovens bok, v. 3.  Midt for plassen foran vannporten, fra tidlig morgen til midt på dagen, en hel uke igjennom. Det viser at vi her er inne på noe overmåte betydningsfullt. Da alt er skrevet oss til lærdom. Det taler til oss om nødvendigheten av alltid å være samlet om vannporten (ordet), så vi kan bevares rene og ulastelige for vår Herre og mester Jesus Kristus, både enkeltvis og som Guds forsamling.