Av Daniel Nilsen
(Fra Det Gode Budskap nr. 3 – 1961)
Joh. 14, 21-23. 1. Kor.6, 19 og 3, 16.
Det er sikkert en eller annen som stusser ved overskriften og syns den lyder underlig, men de som gjør seg umak med å lese henvisningene vil finne at det er Guds ord, og da fortjener det vel å gis akt på. Ved å lese disse ord i sammenheng, blir jo snart klar over at det angår pinsen som vi med rette taler meget om. Men skjønt vi taler med rette om pinsen, kan jeg ikke lukke øynene for at der av og til finner sted en overtoning ay det jeg vil kalle periferiske ting. Hos enkelte er dette tilfelle av dem som prediker. Men overfladisk framstilling av denne sak er, for å bruke et mildt uttrykk, utenkelig. Tar vi Jesu ord om dette i betraktning, vil vi finne at dette med pinsen er praktiske opplevelser. Tenk bare på uttrykket: «Ta bolig». Det er en ting som er et Guddommelig faktum. Altså ikke en plutselig følelse som gjør oss varm og glad, og gjør at vi kan prise Gud i nye tunger osv. Men som det står i Joh. 14, 21: «Åpenbare meg for ham.» Og i vers 23 har vi uttrykket: Ta bolig hos ham. Han blir der alltid, og et av bevisene på at han bor der er at han åpenbarer seg for oss. På den måten er det vi opplever 1. Kor. 2, 9 flg.! «Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva der ikke oppkom i noe menneskehjerte, hva Gud har beredt dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd, for Ånden ransaker alle ting også dybdene i Gud». Så vi kjenner det som er skjenket oss av Gud, vers 12, så vi tolker åndelige ting med åndelige ord, vers 13.
Da Stefanus sto innfor sine bødler ser han en åpen himmel, og han ser JESUS. Ap. gj. 7, 58. Og førenn han ser dette sier han, at Gud ikke bor i templer gjort med hender, vers 48. Jeg tar også med Ef. 2, 22: Bygges opp med de andre til en Guds bolig i ånden. Merk uttrykket: Med de andre. Gud sjalter ikke ut de gamle, etter som nye unge kommer med. Han amputerer ikke bort de eldre for å gi plass for nye, unge krefter. Ved Ånden døpes vi til å være ett legeme. 1. Kor. 12, 13. Merk: «Ett legeme.» «Men nå er vi Kristi legeme, og hans lemmer hver etter sin del.» 1. Kor.12, 27. Tenker vi på uttrykket: Han bor i oss og er hos oss evindelig, Joh. 14, 16-17, da er det jo ikke en og annen gang vi har forbindelse med Ham. Men vi har det som Enok i 1. Mos. 5, 24. Vandrer med Gud – Det rette forhold med Gud består jo ikke i at vi stundom må sende bud på disse hellige 3 Guddomspersoner og be om å få treffe dem eller annet sted. Men Kristus bor ved troen i våre hjerter. Ef. 3, 17. Jeg er dog selvsagt fullt oppmerksom på, at vi kan drive bort fra det vi har hørt, og den fare lurer på alle. Men Gud har ikke av den grunn forandret sitt ord og planer og kan aldri gjøre det. Da de 12 speidere omtalt i 4.Mos.13 så Kanaans land og dets herlighet, og de 10 preket vantro mens bare 2 preket tro, så forandret Gud ikke sine planer fordi de 10 tvilte og fikk hele folket med seg, så de 2 som trodde Gud holdt på å bli stenet.
Nei vi har en Gud som er trofast. Vi har alle vårt eget frie valg: Tro Gud eller tvile på ham. Men det ville være forstemmende å falle under samme dom som 1. Kor. 10, 5 der Gud sier at han ikke hadde behag i de fleste av dem, de ble slått ned i ørkenen.
Må ingen av oss falle etter samme eksempel på vantro. Heb. 3, 18-19; 4, 1-2. La oss kjempe for den tro som er overlatt de hellige. Juda 1, 3. Derom ber eders hengivne bror, for seg og alle de hellige.
Daniel Nilsen.