Intervju med evangelist Per Andresen.

(Fra Undommens Spalter v/ Bjarne Staalstrøm i Det Gode Budskap nr. 5 – 1962)

Det er vel kjent at flere av våre vitner har besøkt en forsamling av frie venner i U.S.A. Men de færreste vet hva denne menigheten står for, og at den er en forsamling som regnes med til vår venneskare, selv om den er på andre siden av havet. Per Andresen (nå misjonskandidat for Brasil) er den siste av våre vitner som har tjent en periode i menigheten, og Daniel Dahl er der f. t. Vi lar br. Andresen fortelle litt om arbeidet i Brooklyn:

–  Kan du si oss litt av menighetens historie?

– Menigheten ble grunnlagt av Tom Christensen som også tok initiativet til bygging av lokalet, Eben Ezer i 1919. Han sto også som leder av menigheten til sin død, og nedla et prisverdig arbeide. Lokalet rommer ca. 500 mennesker og er praktisk og greit med oljefyr, vann, toalett inne, og kontor for forstander. –
Forskjellige tider har gått over menigheten siden starten, men nå synes arbeidet å ligge godt tilrette med en god «kjernetropp» å bygge videre på. Opp gjennom årene har brødrene vært mye alene som forkynnere, men nå synes de å være enige om å «importere» vitnene fra Norge så langt mulig. –  De norske vitnenes forkynnelse ligger på et annet plan enn det meste av den amerikanske, og våre venner i Eben Ezer er enige om å ta vare på den norske «pietistiske» linjen.

– Hvorledes er forholdet i menigheten i dag?

Som sagt tror jeg nå forholdene skulle ligge godt tilrette for vekst og framgang. Jeg tok opp spørsmålet om menighetens orden, og det ble innsatt to nye eldstebrødre, slik at det nå er fire tilsammen. Videre ble en kjær broder innsatt som kasserer, og en søster som misjonskasserer. Misjonsinteressen i menigheten ma sies a være stor. Vennene arbeider for misjonær Lilly Engeseth fra Volda. Hun er jo i Swaziland, og de sender til henne ca. 60 dollar hver annen måned. Hun har kjøpt bil for midlene fra Eben Ezer, og vennene er glad over å få arbeide for søster Engeseth. Hun er jo travelt opptatt både som jordmor, sykesøster og med sitt vitnesbyrd. Ellers er det fredelige forhold innbyrdes, og greie forhold for vitnene som skal virke i menigheten. –

– Mener du en norsk forsaming har framtidsmuligheter og er levedyktig i Amerika?

– Ja, – jeg anbefalte broder Daniel Dahl å begynne søndagsskole med engelsk språk. Men ellers mener jeg møtene bør foregå på norsk inntil menigheten er så sterk og stabil at det ikke er fare for at den blir oppslukt helt av amerikansk språk og miljø. –  Når så langt er kommet kan det være en tanke med et engelsk møte i uken. – Det kommer stadig nordmenn til Amerika, og det bør være en norsk menighet som alltid står åpen for dem som vil holde på fedrelandets språk, og som ellers rår dårlig over engelsken. Ellers er de fleste «norske» menigheter i New York, forlengst oppslukt av det amerikanske kirkeliv.

– Vi har hørt rykter om at eiendomsforholdene i forbindelse med lokalet er sikret ved stiftelsen?

– Ja, det er ordnet som misjonsstasjoner og enkelte lokaler ellers. Huset tilhører jo i alle deler vennene og eiendomsforholdet er i den forstand ikke forandret. Men papirene er skjøtet på De Frie Evangeliske Forsamlinger ved stiftelsen, forat ingen skal kunne ta det fra vennene ved juridiske knep. Det har jo før så ofte hendt. Lokalet kan nå ikke overdras til andre bevegelser. – Så langt Per Andresen.

Vi takker for orienteringen og sender vår hilsen over havet til våre venner i Brooklyn som leser dette. Må Gud signe virksomheten og venneflokken. Vi føler oss ett med dere alle i Kristus, og i kampen for å spre det frigjørende evangeliet om hans forsoning og person, hjemme og ute. –
Dertil hilsen fra alle de unge til leir-lærer og evangelist Daniel Dahl, hans hustru og lille gutt.

B. S.