ET FEMTIÅRS MINNE ved Bjarne Staalstrøm

(Fra Det Gode Budskap nr. 12-13 – 1987)

De første nummer av Det Gode Budskap i 1937 hadde et helt spesielt innhold, ettersom Erik Andersen Nordquelle plutselig døde 79 år gammel. Denne kraftfulle personligheten ble allerede da regnet som grunnleggeren av De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge, eller «de frie venner» som det da het. Det Gode Budskap for 15. januar, 1. og 15. februar inneholdt ikke bare referater fra begravelse og minnesamvær, men minnetaler som tegner et klart bilde av en åndshøvding som kom til å bety mye for Norges kristenliv. Mest verdifull er kanskje hans egen berettning om seg selv til professor Kolsrud. Asbjørn Froholt har fyldige avsnitt om dette i sin bok om E.A. Nordquelle. Her henter vi fram noe som et femtiårs minne.

Altså; klipp fra Det Gode Budskap for 15. januar, 1. februar 1938.

 

Fullendt løpet, bevaret troen

Det kom som en bombe til oss på Fonnes pr. Bergen hvor jeg var i nyttårshelgen, da min hustru den 3. januar meddelte i telefonen at vår kjære bror, Herrens tjener og vår medarbeider, E.A. Nordquelle, var hensovet. Våre tanker stod stille, det var så uventet og vanskelig å fatte, at han som vi i så mange år har delt så meget godt sammen med, nu var borte.

Hans siste besøk hos oss i Bergen i november 1937 med Kristus-forkynnelsen var en opplevelse som sent vil glemmes. -Budskapet om hans bortgang kom så overraskende, da vi hadde hans spenstighet, både åndelig og legemlig i friskt minne. Han har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen, men mange er de som priser Herren fra det frigjorte budskap og den velsignelse Gud ved ham bragte dem.

Gud selv styrke hans kjære familie og sønner og svigerdatter der nu kjenner det store savn og den tomme plass. Vi er mange i disse dager som følger dem i våre bønner, og savnet vil også merkes langt ut over Norges grenser.

Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninge følger med dem.

Johs. Hedin.

 

Dødsfall.

Torsdag den 6/1 – 38 lestes i Aftenposten:

«Forstander E . A. Nordquelle, den av tusener elskede og avholdte predikant, er død. Han var kjent langt utover landets grenser. Til tross for sine 79 år prediket han med glød og begeistring og alltid var folket spent opmerksomme når han talte. Også de som var hans motstandere i visse spørsmål, høiaktet ham, fordi man overbevistes om at han kjempet for sannhet og rett.

Forstander Nordquelle var født i Larvik 12.juni 1858. I juli 1878, mens han var på reise fra Amerika til England blev han en kristen.

Ved nyttårstider 1883 kom den kjente predikant Franson til Kristiania. Han stiftet her Den fri Misjon, hvis mål var synderes frelse og Guds barns enhet. Dette var noe for den unge, virksomme Nordquelle. Han kastet seg med i arbeidet med liv og sjel. De bad med hundrer av sjeler. Også utenfor Kristiania bredte vekkelsen seg.

I sin fødeby stiftet han sammen med Franson i 1883 Larviks frie Misjon, hvis mål var synderes frelse og Guds barn en-. het. 3 år senere blev han kalt som predikant til Bergen, og det var her han mottok den fylde av Guds Ånd, som forvandlet ham fullstendig. Siden den stund har han vært til velsignelse for tusener. Særlig for den menighet som han var forstander for i ca. 37 år, først i Ø. Elvebakke, så i Torvgaten 7 og nu i Møllergaten 38.

Han elsket å citere Hans Nielsen Hauge, og det passet så godt på ham selv: «Jeg har svoret Guds Ånd lydighet og Han har hjulpet meg til å være mitt forsett tro».

J.P.

 

Begravelsen

Referat fra Aftenposten:

Forstander Erik A. Nordquelle blev begravet på Nordstrand kirkegård lørdag. Da høytideligheten begynte, var Nordstrand kirke fylt til siste plass av den gamle, kjente predikants venner.

Først blev sunget salmen «Et navn blott jeg vet, som forbliver». Derefter trådte forstander Hedin, Bergen, frem til båren, som var plassert i koret. Han léste det ord som hadde vært mottoet over den bortgangnes liv, Filip. 1,21: «For mig er livet Kristus, og døden en vinning».

Forstanderen og avdøde hadde arbeidet sammen i 30 år, og han kom inn på forskjellige trekk fra han som ung mann blev omvendt. Uansett hvad der møtte ham og hvilke bølger som rullet hen over hans liv, så han en som kunde tvinge bølgene og se en banet vei gjennem alle vanskeligheter. Kristus var hans liv. I Ham var han trygg. Men han så ikke bare at livet i denne tro var godt. Han visste at den som lever godt, også dør godt. Han var en bannerfører, og gikk alltid i brodden i tillit til Gud, for Hans sak brente i hans hjerte. Han gikk frem ærlig, oppriktig, urokkelig. Hemmeligheten ved hans forkynnelse var at når han var borte stod Kristus lys levende i tilhørernes hjerte.

Etterpå trådte pastor T.B. Barratt frem. Hans karakteriserte avdøde som en av de store personligheter. Det hender ofte at mens helten holder på med sin gjerning, at ikke alle aksepterer den. Men når en del år er gått, begynner man å forstå. Det er en av de utvalgte som her er gått bort.

Forstander Oscar Halvorsen talte over ordet: «Kom ihu Eders veiledere som har talt Guds ord til Eder, gi akt på utgangen av deres ferd og etterfølg så deres tro». – Han understreket bl.a. hvilken stor åndelige arv avdøde etterlater sig.

Kommandør Th. Westergaard nevnte ordet: «Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle Hans velgjerninger.»  Han regnet det som en velgjerning fra Gud, at han hadde fått lære avdøde å kjenne i sin ungdom. Kommandøren nevnte forskjellige trekk av den innflytelse som avdøde hadde hatt for ham og bragte til slutt en varm takk fra Frelsesarmeen for den broderkjærlighet han hadde vist.

Fhv. landssekretær, Krist. S. Kristoffersen, tolket salmen «Den store hvite flokk å se» og etter fellessangen blev kisten båret til graven. – Her talte predikant Kleppe.

Om ettermiddagen holdes minnemøte i forsamlingslokalet i Møllergaten 38, og lokalet var fylt til trengsel.

Referat fra minnefesten viser at ca. 600 venner fra Vest til Østlandet var tilstede. Predikant M . K. Kleppe holdt minnetalen ut fra Johs. Åpenb. 22,4 om å leve for Guds åsyn. Det var hilsninger fra predikant Thor Sørlie, Aksel Haug, J.S. Wold, Johan Hartford, fru Albert Lunde, H.I. Ersrud, T.B. Barrath, Kom. i Frelsesarmeen, Westergård m. flere, alle fra norsk kristenliv. Oppslutningen viser klart at E.A. Nordquelle, trass i sine radikale holdninger, var elsket og æret av hele det norske kristenfolk, – kanskje mest for sin Kristusgrepethet, og evne til å fremstille ham levende for sine tilhørere som Oberst Jarnes i Frelsesarmeen engang sa: «Den som engang har hørt Erik forkynne Kristus, glemmer det aldri».