Av Ruben Dammen

(Fra Det Gode Budskap nr. 5 – 1940)

Det er tredje gangen jeg er i Gøteborg. De to forrige ganger jeg var her, hadde vennene sitt tilhold i Kungsgatan 22, nu har de leiet lokale i Arbeider-foreningens gård, Mellangatan 1 ved Jemtorget. Det er nok mulig det er en betraktelig forbedring når det gjelder å samle folk.

Det har begge ganger før jeg har vært i Gøteborg, vært mig en stor glede å samles med de frie venner her. Og ikke mindre nu. Man føler sig som nordmann særlig godt knyttet til denne forsamling, da man vet at her har de norske brødre nedlagt et stort og godt arbeide.

Forsamlingen er egentlig en frukt av T. B. Barratts virke. Han kom til Gøteborg 1907, og Gud brukte ham til en herlig vekkelse ved hans åndsfylte forkynnelse av Kristus og Hans forsoningsverk.

– Efter at Barratt hadde reist, gikk forsamlingen meget tilbake, og årsaken var en ensidig forkynnelse av åndsdåp. – Høsten 1908 kom Johs. Hedin og M. K. Kleppe til denne forsamling. De tok op igjen forkynnelsen om Kristus, og fikk derved ført forsamlingen ut av sidesporet. Fra den tiden kom det virkelig fasthet i forsamlingen.

Senere har praktisk talt alle frie predikanter i Norge virket blant disse venner. M. K. Kleppe spesielt meget.

Forsamlingen har gjennem årene hatt mange prøvelser. Et par ganger har det nesten gått helt i stå, og en gang har de oplevet virkelig splittelse. Den gang da en del venner gikk ut og dannet pinseforsamlingen. Nu er dens navn Salem – Smyrnaforsamlingen. Denne splittelse her er likeså uforståelig som enhver annen plass det er forekommet. Tanken er selvsagt den at det skulde være en helstøpt pinseforsamling. Det kan jo være så sin sak, men bibelsk er det nu ikke å skille Guds barn fra hverandre fordi om opfatningen av forskjellige ting ikke er lik hos dem alle. Se Fil. 3, 15-16.

Det er meget beundringsverdig at de frie venner i Gøteborg har holdt kampen ut til i dag. Den har som før nevnt vært stor, og de økonomiske byrder ikke mindre. At de få vennene kan greie de driftsutgiftene, lokalleie m. m., og dessuten gi sine predikanter en bra lønn, er enestående. Det er blandt de ting jeg ikke forstår.

Det er meget bra at D. O. Belfrage har fått lagt det på sitt hjerte å stå med disse venner. Både han og forsamlingen fortjener en større plass i solen enn den de har. Nu når jeg står ved avslutningen av mitt besøk her denne gang, er mitt ønske om at så må skje mere brennende enn noen gang tidligere. – Tiden kommer nok. Gud glemmer aldri trofastheten, kampene og offervilligheten. Abraham måtte vente i 25 år først, og siden ofre sin sønn før han fikk opleve løftet om slektens mangfoldiggjørelse. Det er nok dem som må den veien i dag også, men Guds løfter svikter ikke. De står fast om alt annet går i grus.

Må Gud hjelpe vennene i Gøteborg å holde ut! De har en opgave å fylle.

***********

I Allingsås, 4 mil fra Gøteborg, er det også en liten fri forsamling som kjemper sin hårde troeskamp. Jeg har besøkt dem hver onsdag. De holder ut tross utallige motganger. Man føler for dem, og gleder sig over å få stille sig ved siden av dem i fronten for Guds sak. Fridolf Johansen og hustru er de drivende krefter der og er noen utmerkede troessøsken i Herren.

La oss ta vårt broderfolk med i våre bønner, og be at mange må våkne for organisasjonens hulhet, og bli ført ut i friheten med Kristus. – Det behøves i Sverige – -.