Ved O. Kjellås.

(Fra Det Gode Budskap nr. 6 – 1940)

Fra Trondheim hvor jeg hadde stanset en måneds tid, gikk turen op til Opdal på Dovre. Tok inn hos våre kjære søsken Mjøen. De er langt ut i årene, men tjener Herren med glede, hvis samvær med dem og deres barn jeg fikk nyte, med takk til Herren. Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk Han har utvalgt til Sin arv. Og Herren har beriket dem ifølge Sitt eget ord. For løftet hører eder til, og eders barn. Ap. gj. 2, 39.  For at våre sønner må være som planter, høit voksne i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugne som til et slott.

Salig er det folk som det går således. Salig er det folk hvis Gud Herren er. Salm. 144, 12 – 15.

Fikk opleve Herrens underbare nærhet. Han som bryter alle lenker, gir fred og salighet, hjertets plogland, Han nedsenker med Ordets harv og plog. Hvert et sted vår fot betreder, blir da vår arvelod. Josv. 1, 3. Salm. 65, 10 – 14.

I frisk høifjellsluft med 20 graders kulde, drog jeg glad min vei med fredens Herre i mitt hjerte. Han må være den bestemmende, med hensyn til min reise. På Driva st. stod en av Herrens gamle Sedre, Salm. 92, 13-16,  br. Ivar Hagen og overbragte mig en anvisning på den himmelske bank, fra Gud, vår far, som elsket oss og gav oss en evig trøst, og et godt håp i nåde. 2. Tess. 2, 16-17.

Herren vil styrke Sin egen plantning. 1. Kor. 15, 58. Es. 61, 3.  Kor. 7, 23.  Gal. 5, 1.  Ennu har Herren noen av Sine gjemt innover fjellviddene, bygdene, dalførene, langt ute ved havet og på øiene, innover de mange fjorder, som ikke har bøiet kne for Baal, og man sporer en stor hunger blandt Guds folk efter å komme ut av alle disse menneskelige systemer, der går så langt i sin kjødlige iver, at de kan behandle sine egne medlemmer så som det blev gjort med en ung gudfryktig søster som tilhørte pinseforsamlingen på sitt hjemsted, idet hun blev utstøtt av menigheten fordi hun hadde bønnemøte og viste sympati med en av våre unge søstre som skal ut som misjonær til Afrika. Hvor bærer det hen og hvad vil de og hvorledes tolker de Guds Ord? 3. Joh. v. 5. 8.

Det er Diotrefes som gjerne vil være førstemann som atter og atter viser sig som den store mann. Vi befinner oss midt oppe i en kristendomsbekjennelse, som mere eller mindre har satt sig jordisk vinning til mål, å søke en stilling, å bli populær, få makt eller innflydelse i menigheten. De regner med sine store prektige bygninger og store medlemsantall, men dette og mere er i prinsippet frafall og passer ikke vårt livs område:  For I er jo døde, og eders liv er skjult med Kristus i Gud. Kol. 3, 1-3. Vi er delaktig i et himmelsk kall. Ved Guds nåde og barmhjertighet har vi fått plass og del i det som er hellig og himmelsk, og sammen med dem som påkaller Herren av et rent hjerte og med tanke på Kristi ære som i hellig adskillelse holder sig ifra alt som strider mot Guds orden, lys og prinsipp. Og dermed blir Jesu yppersteprestlige bønn opfylt i oss, for at vår Herre Jesus navn må bli helliggjort i eder og I i Ham efter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde. Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like; for vi skal se Ham som Han er.  Joh. 17,  24.  Tess. 1, 10-12.
1. Joh. 3,1-3.

Eders i Kristus
br. O. Kjellås.