ET TILBAKEBLIKK
Av Oskar Karlsen
(Fra Det Gode Budskap nr. 9 – 1948. Oskar Karlsen var en av de tidligste predikanter blant «de frie venner». Han ble frelst i Kristiania (Oslo) i 1899. I de senere år av sitt liv var han bosatt i Skjeberg ved Sarpsborg. Det han her skriver inneholder noen interessante ting, bl.a. om forholdet til S.V. Ulness og Universalismen.
Når han i dette innlegget bruker uttrykket «det nye Budskapet», er det fordi dette er den første årgangen hvor bladene Misjonsrøsten, De Unges Blad og Det Gode Budskap er slått sammen til et blad. )
«Det gode Budskap» hadde i starten 9000 abonnenter. Schibboleth kom ut i 1899 med 206 sanger.
Jeg tar meg den frihet å gi leserne av det nye «Budskapet» noen linjer, da jeg er en av de eldste av bladets lesere som nå lever. Jeg var med da bladet ble bestemt som menighetsblad. En del venner var samlet i Storgaten 2, Kristiania, og Karl Olsrud, Bøn st., Eidsvoll ble redaktør og var det i mange år.
Da undertegnede elsket bladet med dets innhold, gjorde jeg mitt beste med å spre det over alt både i Norge og i Sverige, og det fikk en glimrende inngang. Det oppnådde 9000 abonnenter. Nå apellerer jeg til mine unge søsken, om å gjøre alt de kan med å skaffe red. for det nye «Budskapet» 30.000 abonnenter, og når det tall er fullt vil de fortsette videre. Glem ikke dette! Herren skal betale deg for ditt arbeid i Hans vingård. (Hebr. 6, 10. Matt. 25, 34 – 40.)
La oss ved Guds nåde så sannhetens gode sed i tide og i utide, i skrift og i tale i den siste nattevakt. Noen minutter er det igjen til kl. er 12 midnatt. Da kan ingen arbeide mer.
Da jeg leste at Støve var valgt til redaktør, sanksjonerte jeg med det samme, da jeg kjenner ham meget godt, som en gudfryktig bror, sindig og sunn i troen på den Herre Jesus Kristus. Slik en redaktør er mannen for et godt budskap, som gir marg i beina på folket. – (Ordspr. 15, 16.)
Etter min omvendelse lærte jeg å kjenne en mann ved navn S. W. Ulnes, som i flere år hadde vært i Amerika. Han ga ut et blad som het Ildtungen. Da jeg leste den forsto jeg straks at den ikke var sunn, men overfladisk. Senere ble den kalt «Sannhet og frihet», og gikk i flere år som et slags organ for de frie venner. Da Ulnes hoppet inn i «Universalismen», den falske lære, som sier at Gud i sin nåde tilsist gjør alle mennesker salig, uten tro og omvendelse. En blomsterlære fra djevel til helvete. Vi kjenner denne listige ormelære og har banlyst den i mange år, da Gud i sin nåde ga oss opplyste øyne til å skille det edle fra det uedle. (Jerem. 15, 19. 2. Tim. 2, 20 – 21.)
Disse ledere lærte at Jesus var kommet og tusenårsriket var inntrådt osv.. Da ble venneflokkene skilte. De edle ble fast i den bibelske frihet. Gal. 5, 1. Ap.gj. 17:11.) Herren hadde en edel slekt, som ble fast ved det edle. Es. 32, 8.
I de dager i 1904 skrev Erik Andersen (Nordquelle) sangen i Schibboleth nr. 100 hist og her på murveggene ned over Grünnerløkken, da hans ånd var bedrøvet over disse som fornektet Guds ord om renhet og Kristi komme.
I 1899 hadde Schibboleth 206 sanger. I 1904 ble den forøket til 301. Sangene var da alfabetisk. I 1906 hadde undertegnede den glede å være med E. A. og sette bibelhenvisning til vers og kor, hele boken igjennem, som da hadde 442 sanger. Boken ble da brukt som bibelordbok av mange.
Anmerkning.
Navnet Schibboleth betyr «aks» sier dr. Fjellstet. Første bokstav kunne Efraimiterne ikke uttale og ble slått ihjel. (Dom. 12, 6.)
I Gyldendals ordbok er Schibboleth skrevet for «Sjibbolett», som et Hebraisk kjennetegn-løsen – Et prøvetegn osv.
Ja, desverre, en uttallig skare som bærer kristennavnet og enda ikke er Kana’ans innbyggere, blir utestengt fra himlen for evig. (Matt. 25, 10 – 12). Men de gjenfødte sjeler som forblir I ordet og bønnen, tro inntil enden, er en Jesu disippel for evig (Matt. 24,13).
Broderhilsen til alle de hellige.
O. Karlsen.
Schibboleth nr. 100
Vårt borgerskap i himlen er, Så sier Faders ord.
Derfor vi venter Jesus kjær, Enhver som på Ham tror. Fil. 3, 20.
2. Han gav oss jo Sin troens Ånd, Vi tror det, Han har sagt, For
himmel, jord de skal forgå; Hans ord de står ved makt. 2. Kor. 4, 13.
3. Han skrev Sitt ord i hjertet inn. Det står for evig fast. Det fyller
helt min sjel og sinn. Om jord og himmel brast. Hebr. 8, 10 – 13.
4. Ja, Gud skje lov, jeg hviler godt. På Ordets faste grunn. Hvor
herlig er det jeg har fått; Det himmel er hver stund. Luk. 6, 47 – 48.
5. Han sier Selv: «Jeg er og var», Å, hvilken harmoni! Og komme
skal Han og igjen; Jeg jubler glad deri. Åp. 1, 4.
6. Han skal forvandle, så det står, Vårt legem’ som vi bær’! Hans
store kraft jo det formår, Hans vitnesbyrd det er. Fil. 3, 21.
7. De sie skal: Hvor blir der av Det som Han lovet har, For alle ting
de vedblir jo, å være som de var? 2. Pet. 3, 4.
8. En dag for Herren den er som De tusen lange år! Og tusen år er
som en dag; Ja, så i Ordet står. 2. Pet. 3, 8.
9. Ta ei et ord fra Herrens ord, Men fryd deg deri glad; For tar du
bort, Han tar din del Fra Livets Bok og stad. Åp. 22, 18 – 19.
10. Han Selv, som vitner disse ting Si’r: ja, Jeg kommer snart! Og
bruden svarer: Amen ja! Velkommen, Brudgom, snart! Åp. 22, 20.