Gjengitt i Det Gode Budskap nr. 22 – 23 – 1962

Fra møtene på «Logen», Moss i 1908

 

Søndag 7/7:

«Og årle, da det ennå var ganske mørkt, sto han opp, gikk ut og gikk hen til et øde sted og ba der.» (Mark. 1,35.)

Dette er lærerikt for oss, for hadde vår Mester behov av ensomhet og bønn, hvor meget mer da vi, hans disipler på jord. Bli derfor ikke borte i mengden, ha tid til ensomhet med Gud.

I dag er det den underbareste pinsedag vi noensinne har opplevd i vårt liv. Vi er på pinsemøtet i Moss, og o, hvor det har vært vidunderlig velsignet, så ordene blir så små når vi skal fortelle det.

Vi hadde leiet S/S «Skien», og det ble snart fullt, så mange måtte gå med rutebåten og andre med toget.

Vi kom til Moss kl. 11.30 og gikk med musikk i spissen til Logen. Her var det fullt, så vi kunne ikke komme inn, men så har de en vakker lund utenfor, og her slo vi oss ned mens vi priste Gud. Så kom vennene ut, og der ble vitnesbyrd, bønn og sang, tungetale, utleggelse og jubel så det riktig dirret, ære være Gud i himmelen og på jorden.

Kl. 2.30 bar det avsted gjennom gatene med en veldig folkemengde, syngende og prisende Gud og Lammet, til et sted hvor der var noe vann (Ap. gj. 8, 36), og 36 velsignede søsken ble begravet i Jesu dyre navn, halleluja!

Vår elskede bror Aksel Wold og vi tjente vår Herre Jesus ved graven, og gleden var veldig til hans ære. Så gikk vi tilbake til lokalet og fortsatte der.

Kl. 7.30 reiste Kristiania-vennene. Vi talte fra dampskipet til den veldige folkeskare på brygga, og så gled skipet avsted under musikk og sang og viften med lommetørklær fra en lykkelig skare av Jesu søsken.

Å, hvor det er herlig å være med, å være frelst, og få kjenne livet bruser og brenner i ens årer og blod, halleluja! Under musikk gikk vi tilbake til Logen og fortsatte møtet, og her døpte br. Wold  4 søsken som hadde valgt Jesus alene.

Mandag 8/7:

«Han som gav seg selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden, etter vår Guds og Faders vilje.» (Gal. 1, 4.)

Det var altså målet med hans lidelse, død og oppstandelse. Dersom du derfor ennå er innviklet i denne verdens greier, så har Gud ikke fått sin vei med deg. La ham derfor få løse deg fra verden og de ting som er i verden. 1. Joh. 2, 15-17.

Vi gikk til Logen i fm. Møtet skulle begynne kl. 10.30, men før den tid var lokalet fylt og møtet i full gang. Intet går etter klokkerens regler hos oss, ser det ut til, men det kan visstnok være akkurat det samme også, skjønt en del klokkere iblant oss støter seg derover.

Vår kjære broder Henriksen fra Larvik begynte og vitne brennende om frelsens fullhet, og nå sprang de opp den ene etter den annen. Brødre og søstre fylte av livskrefter, så vi kjente at der bruste livet i overflod, halleluja! Der sto søster Johnsen fra Larvik opp. Hun er i flammer og folket jubler med henne. Br. Evenstad og Bentsen vitnet med tårer. Str. Wold leste dypt beveget av Bibelen. O, her er godt å være! Her er ikke formen «Alfa og omega», lovet og priset være Gud i all evighet.

Kl. 2.30 var det møte igjen. Forøvrig gikk det omtrent i ett. Kl. 6 begravde br. Wold  4 kjære søsken i Jesu navn. Flere ble fylt av den Hellige Ånd og talte med tunger og priste Gud, etter Herrens ord. (Ap. gj. 19, 1-6.)

En gammel søster fikk Åndens kraft, og hun hoppet høyt i luften og ropte: «Jeg tror han gir meg vinger også!»

En ung bror og søster fikk Ånden da vi la hendene på dem, og de talte med tunger og profetiske ord.

La dem kritisere det, de som vil og kan det. Vi sier som Luther: «Guds ord må man mere akte enn alle menneskers og englers tanke.» Godt sagt, Luther! Kunne du bare nå rope det ut til mange, som så skjendig misbruker ditt navn og kaller seg lutheranere og er intet annet enn «cermonianere!»

Ordrett avskrevet v/Red.

 

I den påfølgende «Dag for Dag» sier Norquelle: «Nå har det gått en stund siden vi skrev i «Dag for Dag». Etter vi hadde sendt sist, fikk vi besøk av lensmannen, som ønsket forklaring på dåpen i Moss, og det gav vi ham med glede. Gud velsigne ham!»

– – – –

Det kostet å handle etter Guds ord i de dager, men de betalte prisen med glede. Slik var det på aposteltiden, slik for 50 år siden (i 1962), og samme kreves av oss også om vi skal være tro og lyde Gud mer enn mennesker.

Red.