Av Finn Kleppe.

(Fra Det Gode Budskap nr. 5 – 1962)

Det er om Jesus disse ord er uttalt, og vi må utbryte: Hvilket mektig vitnesbyrd! Er det sant – stemmer det med virkeligheten? Finnes det virkelig et menneske som har gjort alle ting vel, som aldri har feilet, enn si syndet? Ja, så sier Skriften, og den taler sannhet.

Hvem uttalte så disse bevingede ord om ham? Hans eget folk – menneskene omkring ham, som så hans virke i det daglige liv.

Og hva så de? Et fullkomment liv, ikke bare etter lovens ytre ramme, men også etter kjærlighetens hellige prinsipp. Han kunne i sannhet si: «Hvem av eder kan overbevise meg om synd?» For han var syndfri, og hans liv var hellig tvers igjennom.

Men han gikk videre enn dette. Midt i sin hellighet og renhet steg han ned til de vanhellige og urene, oppsøkte dem for å frelse dem fra deres synder. Og det utrolige skjedde, mørket måtte vike for lyset, de urene ble renset for sin synd, og utslåtte mennesker ble helt nye. Syke legemer ble friske og døde sto opp, det umulige fant sted. Ikke underlig at folket jublet og sa: «Han har gjort alle ting vel!»  Dog ikke alle gjorde det:  «Lar vi ham holde ved således, vil romerne komme og ta både vårt sted og vårt folk», sa noen, og de planla å rydde ham av veien.

Imens gikk Jesus omkring og gjorde vel, og helbredet alle som var overveldet av djevelen. Like inntil «timen» kom, da grep de ham og førte ham til doms på falske premisser. Et opphisset og villedet folk ropte: «Korsfest! Bort med denne, gi oss Barabas fri! » Barabas fikk de, det syner dens senere historie, men Jesus led korsets død. Hvorfor? Jo, han ville til fulle gjøre alle ting vel, og da ikke bare for enkelte mennesker, men for alle, fordi han elsket dem alle. Drevet av denne ufattelige Gudskjærlighet, gikk han korsets vei for oss alle. Guds dom rammet hans hjerte, han ble knust av sin Far, og ropet som presset seg fram på hans lepper var en grufull virkelighet: «Min Gud – min Gud – hvorfor har du forlatt meg?» Der alene på et kors kjøpte han oss fri fra lovens forbannelse, fra Gudsforlatthetens kvaler til Guds evige samfunn. Da han bøyde sitt hode i døden, da hans hjerte brast, da brast også templets forheng i to, og himmlen jublet.

Han har gjort alle ting vel! Tre dager etter sto han opp – seirende og stor – for vår skyld. En sanger sier: «Hans verk enn ses på jord», og dette er sant. For han sendte sin Hellige Ånd til jorden og opprettet hans rike midt i en ond verden.

Vitnesbyrdet om at han gjør alle ting vel, har fremdeles sin levende klang, for han virker i dag slik som før. Han går fremdeles rundt og forvandler menneskenes liv fra mørke til lys, fra kaos til fred, det er manges erfaring.

Har du latt hans hånd berøre ditt liv, min venn, eller har du stengt ham ute til i dag? Måttedet ikke over ditt liv lyde et «for sent» en dag, for denne grufulle mulighet rommer også din tilværelse. Alt har sin tid, også det evige valg, derfor lyder det så sterkt fra himmelen: «I dag, om du hører hans røst, da forherd ikke ditt hjerte!»  Nå er Jesu time for ditt liv: «Se, jeg står for døren og banker, om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham og han med meg!»

«Lukk ham inn, lukk ham inn. Det er Åndens røst som sier: Kjære lukk din Frelser inn.»