Av J. Penn Lewis.

(Fra «Evangelisk Tidsskrift» – organ for profetisk studium og det åndelige livs utdypning – nr. 1 – 1935. Redaktør og utgiver: Lyder Engh. Redaktør for den profetiske avdeling: Ing. Albert Hiorth.)

(Dom. 5, 12).

Om Israels barn står det at «de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trellarbeide» (2. Mos. 6, 9).  Han kom til dem som Guds sendebud og befrier. Men den første virkning av hans inntreden som mellemmann hadde tilsynelatende senket dem ned i dypere trelldom. Slavelenkene hadde nu trengt så dypt inn i dem at de ikke kunde høre på ham for «angst» og «hårdt trellarbeide».

Dette viser at for megen lidelse og sorg er en fare, når det går så vidt at den gjør sjelen uduelig til å gi akt på Guds løfter, og ta imot dem. Paulus fryktet for dette da han skriver til korintierne at de skulde tilgi og trøste for «at han ikke skulle gå tilgrunne i ennu større sorg». Herren taler også om en begrensning av sin refselse for at ikke Ånden skulde vansmekte for hans åsyn. Derfor trøster han den som han før såret, og vil læge ham.

Herren kan ikke gjøre noe med en sjel som er nedslått. Det er derfor fienden forsøker å få Guds folk ned i motløshet og håpløshet over deres egen og menighetens stilling. En forsakt armé går frem til strid, sikker på å lide nederlag. Vi hørte engang en misjonær si at hun kom hjem som en invalid fordi hun var blitt forsakt i ånden. Det er nødvendig å forstå disse angrep fra fienden og hvorledes vi skal motstå dem.

Våkn op!  Istem en sang!
Dersom fienden ikke kan rokke oss fra vår stilling, forsøker han «å slite oss ut» (Dan. 7, 25) ved en forlenget kamp, så vi tilsist gir op vårt seiersrop på grunn av tretthet.

Hvorledes denne depresjonsånd kan spre sig, ser vi av beretningen om speiderne når de kom tillbake fra Kanaan. Den pessimistiske rapport som de ti bragte, fikk slik innflytelse over hele mengden, at de med en gang var ferdige til å stene de andre to. La oss gi akt på denne lærdom. La oss ta oss ivare for overdreven sorg. For både våre sorger og synder blev båret op på Golgata kors. Sorg kan også bli en synd når den går utover det mål å lede til anger, d.v.s. sinnsforandring eller omvendelse. Sann sorg betyr en overgang, og utover det blir det forspilt tid og kraft.

La oss «våkne» og «istemme en sang».  La oss motstå denne depresjonsånd over Herrens verk like så meget som noe annet angrep fra den onde. Vi lever i farlige tider! Det er sant. Den bekjennende kristendoms frafallstider er over oss. Det er sant. De fleste troende er ennu kun barn! Og et lett bytte for fiendens list! Det er også sant.
Allikevel.
Den opstandne Kristus står som seiersfyrste.

Syng en sang som giver mot.
Våkn op og hils hans komme
som frelsens dør oplot!

La oss iføre oss «lovprisningens kledebon i stedet for en vansmektet ånd», og opløfte våre hoder, for forløsningen stunder til.