Tale av forstander Daniel Nilsen på Landsmøtet i Kristiansand

 (Referert ved Red. i Det Gode Budskap nr. 28 – 1950)

 –  Som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort.  (Rom. 3, 25.)

I dette verset finner vi noen uttrykk som særlig har beslaglagt mine tanker: Blodet, nådestolen, troen, rettferdigheten og synden. Vi kan si, med all rett, at her er både fallet og oppreisningen omtalt. Det er meget om å gjøre for Herren å få oss til å forstå at dette gjelder både fallet og oppreisningen.

Vi lever i en tid da satan utfolder sin virksomhet som aldri før. Denne virkelighet driver oss inn i bibelen.

–  Kristus stillet til skue i hans blod – hva betyr det?

Jo, han ville vise sin rettferdighet i forbindelse med Guds langmodighet med de synder som før var gjort. Det er vel å merke seg at soning er ingen borttakelse av synden. Guds rettferdighets krav ble derved ikke tilfredsstillet. Da ingen kunne møte det, tar Gud sin egen sønn.

Gud hadde sagt: Den som synder skal dø. Det menes ikke bare fysisk død. Tross alt som var skjedd, all ofring, så var der ennå ikke noe generellt oppgjør. Det kunne ikke skje ved dyrs blod, ei heller ved menneskers for all hadde syndet. Alle var besmittet, og besmittelsen var synden.

Men ære være Gud – han førte et annet menneske inn på galeriet, Hebreer galeriet. Jesus kunne tilfredsstille Guds rettferdighetskrav.

–  Men da Kristus kom. –   Gud stilte først Kristus tilskue i hans blod,  for at satan skulle se at Gud ikke så mellom fingrene. Han hadde jo sagt:  Den som synder skal dø. Ser du nå at jeg hevder det jeg har sagt!

Her har vi stedfortredelsen i konsentrert form. Jeg tror på den. Dersom du ikke tror på dette er din synd ikke fjernet på denne måte. Han ble stillet til skue for deg og meg. Det er som Gud sier: Ser du hvor gruelig synden er er? Jeg måtte ta min egen sønn.

–  Så elsket Gud verden, at han ga sin sønn, den enbårne – .  La oss erindre ordet fra korset: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!

Det er fakta at Gud måtte forlate sin egen sønn. –   Et øyeblikk varer hans vrede og en levetid hans nåde. Å, om jeg kunne vise deg ufrelste din synd! Han gjorde alt dette for å frelse deg.  Han hadde ingen annen hensikt.

– Jesus med frelse kom ned til vår jord,
drevet dertil av sin kjærlighet stor.

Englene begjærte å skue inn i dette: Forat Guds mangfoldige visdom nu ved menigheten skulle bli kunngjort for maktene og myndighetene i himlen. (Ef. 2, 10.)

Avgrunnens makter hører. Gud selv hører. De har lyst å forene seg med oss. Avgrunnens makter raser når de hører oss lovprise blodet. De liker det ikke.

– Som en nådestol i hans blod, en stol, der det utdeles nåde.

– Da dette budskap jeg forstod
i floden sank jeg ned,
og frelse fant i Jesu blod,
som evig varer ved.

I «Arken» var der 3 ting: Lovens tavler, Arons stav og lokket som var nådestolen. Da ypperstepresten kom inn, kunne han ikke åpne arken, men bare stenke blodet på nådestolen,  og forsamlingen. Blodet på nådestolen var en bestemt prediken til folket,  og der møter Gud dem.    Ned i arken lå den brutte lov, men så kom blodet over på nådestolen. Om loven etterpå ble krenket, ropte blodet:  –   Der er forsoning!  Krenkelsen er sonet!

Men Kristus som nådestol førte lenger. Ikke bare til å gjøre soning, men Kristus som «Lovens ende», ikke bare sonet, men borttok synden:  –  Kristus åpenbartes en gang ved tidenes ende, for å bortta synden ved sitt offer. Ikke bare stryke over. Nei, fjernet!  La oss tro Gud, så opplever vi det han har sagt. Nå er vi ikke lenger redd lovens krav. Den er oppfylt.

                     –    For vi tilber i en helligdom
hvor Lammets blod for Guds åsyn kom
hvor vi er fri for all skyld og dom
og blodbestenkte på sjelen.

 Det hjelper ikke hva Gud har gort, hvis vi ikke tror det. Når der snakkes om at Kristi blod visselig betyr noe for Gud, men jeg må kjempe for å få selvlivets blod «presset ut», så er dette opprør mot Gud. Nei, det er ikke så!      –  Jesu Kristi Guds sønns blod renser fra all synd. Der står ikke noe om selvlivets blod, men Kristi Guds Sønns blod. Denne framstilling taler om det som er skjedd: Forat Gud ville vise sin rettferdighet. Her går folk og kjemper og maser for å bli løst fra ditt og datt.

Kom inn for nådestolen og bli løst. Der blir du virkelig løst.